JUKSE-EFIT 3. september.

[Ia]

Som dere kanskje har forstått, er EFIT månedens høydepunkt for meg. For to dager siden - på lørdag - var det 1. september. Og vet dere hva? Jeg GLEMTE EFIT!

Derfor velger jeg å lage en allikevel. Jada, jada, jeg vet at det 3. september, men dere vil vel ikke at hele måneden min skal bli ødelagt?! Håper dere overlever.

Dagen min begynte klokken sju, med slumreknappmissbruk. Klokken åtte hadde jeg endelig fått somlet meg ut av dusjen og til kjøkkenbordet. Frokosten tok 3 minutter og het Rett-i-koppen:

Klokken ni var jeg på vei til skolen. Flink! Kom bare en halvtime for sent. Men det var greit, lærerne er snille mot oss stakkarer som bor alene:

Klokken ti - produktiv skoledag:

Klokken elleve, lunch! Fin venninne overrasket meg med sjokolademelk :

Klokken tolv. Dramatime med raknet strømpebukse:

Klokken et stod jeg på scenen, så bildet ble forsømt.

Klokken to satt jeg og leste artikkel om stykket jeg skulle se senere på kvelden. Det kilte i magen min allerede! Superhøye forventninger til denne.

Klokken tre var skolen ferdig, turen tatt til byen, og jeg hadde hentet en mystisk pakke med hemmelig innhold! Den skal snart videresendes til en sonis, og resten av dere får helt sikkert vite hva det er da

Klokken fire, og jeg har ankommet Det Norske Teatret! Woho! Jeg har også pusset tennene, skiftet til en hel strømpebukse og prøvd å kvele noen av sommerfuglene i magen.

(kjedelig bilde, sorry.)

Og klokken fem var jeg HER!:

Hovedscenen. Det Norske Teatret. I superivrig samtale med scenografen - en fantastisk hyggelig og inspirerende mann.

Klokken seks begynte forestillingen. Førpremiere av Evita, jeg døde av forventning!

Klokken syv, pause i forestillingen. Jeg hadde frysninger til tusen, og bare første akt alene gjorde denne musikalen til en av de beste jeg noen gang har sett.

(Kjedelig bilde igjen, sorry.)

Klokken åtte var forestillingen over, og jeg var tilbake bak scenen med samme mann som før sceneteppet gikk opp. Han fikk en bøtte av tilbakemeldinger og begeistring kastet over seg. Jeg gikk ikke tom for komplimenter! Jeg hadde fortsatt tårer i øynene etter forestillingen, og lot alle følelsene mine gå ut over denne fremmede mannen. Koselig!

Her er et lite bilde av hovedscenens sidescene ("bakrom"). Superglamorøst, hehe:

Klokken ni, på vei ned Karl Johan, med hoppende hjerte og verdens største sommerfugler i magen. Adrenalinet mitt er alltid enormt etter forestilling, selv når jeg ikke en gang deltar som kunstner. Det er som om all livsgleden i kroppen min bare tar av!

Åå, og kvelden var så fin! Sydenvarm og koselig.

Klokken ti var jeg hjemme, og jeg og min kjære teaterglade romvenninne som også fikk sett forestillingen unnet oss kjeks, ost og druer. Og verdens aller beste eplejujce! Dette fortjener to bilder.

Klokken elleve hadde jeg bestemt meg for at akkurat det vil jeg gjøre på bursdagen min, og skrev to invitasjoner.

Klokken midnatt: SENGA!!

Og der ligger jeg nå, da. En av de fineste dagene på lenge. Evita er fantastisk, og ingen ting er som litt backstagespesialbehandling.

Håper dere har hatt det like fint som meg, og overlever at jeg jukset meg til en EFIT!

Natta!

[Aya]

Jeg elsker dine EFIT'er og for min del kunne du hatt en hver dag! Det er så herlig å lese når du skriver om teater, for det skinner innmari gjennom at du bare elsker det du driver med Lidenskap for noe er veldig bra!

[Ia]

Åh, det var superkoselig å høre, Aya! Jeg elsker å lage dem!

Og, hva kan jeg si.. du har jo ganske rett om teatret Av og til er jeg redd dere går aldeles lei av all teaterbablingen min, men jeg klarer ikke å slutte! Glad det gir deg litt glede å lese om det!

Min eneste holdbare forklaring på hvor høyt jeg elsker det, kom etter forestilingen i går: "Se for deg ALL gleden i HELE verden stappet inn i kroppen min! SÅNN har jeg det nå!

[Kaja]

Du er søt di Ia

Men, har du flyttet hjemmefra? og hvor er Tinka?

[Ia]

Du er søt di Ia

Men, har du flyttet hjemmefra? og hvor er Tinka?

Aw

Ja, altså, i skoleuken bor jeg sammen med bestevenninnen min på Bergkrystallen. Det har jeg mer eller mindre gjort siden midten av førsteklasse. Tinka bor her også, men den snille mammaen min passer henne for meg når det er lange dager i teatret! Den dagen jeg får min egen garderobe skal hun få være med, men inntil videre har hun det bedre i skogen mens jeg er kulturell