Gå til innhold
Hundesonen.no

Savnet!


Nirm
 Share

Recommended Posts

  • Svar 115
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Skal prøve å oppdatere litt nå som vi endelig kan puste igjen... Vi hadde satt opp tidspunkt for leting i dag kl 12, tror det var ca halv 11 ringte pappan min og sa han hadde funnet Anya.Jeg måtte sp

Så utrolig godt at hun er hjemme hos Inga igjen! Bildet som ble lagt ut i fbook gruppen for litt siden med gjensynsglede!

Portettet ble bestilt en stund før hun forsvant vet jeg, det ble veldig fint Nå er hun med i gjengen på ordentlig, damen som har malt dette har også malt nesten hele vennegjengen vår (av hunder da).

Håper det går bra med damen, Jeg skulle jo skrevet i går at siden jeg er fra Herre så har jeg endel kjente på FB fra området hun er etterlyst og derfor ville dele. Håper hun trekker til folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har allerede delt den savnet-annonsen på Facebook, den kom rundt via kjentes kjente. Og jeg har sett at andre jeg kjenner igjen har delt den videre. Karusellen er i gang.

Krysser fingrene for at hunden kommer til rette!

Jeg har et håp om at hunden som etterlyses kanskje finner veien hjem selv :- )

Jeg hadde en gjeterhund (collie) som barn, og den hadde blitt mishandlet av sin første eier. Som resultat av det, var hun livandes redd for voksne menn. Livredd! Så stadig vekk når vi var på langturer i skogen, så skjedde det.... en ensom, mannlig skiløper som kom susende mot oss i skisporet og bikkja bare frøys et øyeblikk, før hun snudde og sprang som et lyn. Eller en mannlig turgåer. Samme hvilken årstid, menn var hun livredd!

Dette kunne skje en mil hjemmefra, og det nyttet ikke rope. Borte var hun.

I begynnelsen pleide vi (jeg og venninnen min) å snu med de andre hundene vi hadde med og dra hjemover mens vi fortvilet ropte oss hese på hunden.

Men etterhvert ble det en vane; så vi fullførte turen uansett, for vi visste hvor hunden min var blitt av likevel. Hunden min pleide nemlig alltid å løpe rett hjem. Hun løp rett hjem og satt og ventet utenfor den låste døra til blokka hjemme, inntil noen kjente gikk forbi og så det, og ringte på hos mamma som slapp henne inn.

Uansett hvor langt hjemmefra vi var når hunden min så noen mannfolk som skremte henne, så løp hun rett hjem, hun klarte alltid å finne veien hjem gjennom Nordmarka og løp gjennom skogen alene.

Poenget mitt er at jeg har håp om at Anya også kan finne veien hjem på egenhånd. Jeg krysser fingrene for det! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg som håpa du skreiv her nå for å fortelle at hun hadde kommet til rette! :( Var hun naken da hun forsvant, eller er det sjanse for at hun kan ha satt seg fast?

Hadde kun et markeringshalsbånd med stikk på seg, så da har hun evt kunne dra seg løs.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville heller tenkt jaktlagene og gårdene innover ved Sortebogen/Asdal enn taxi. Hun kan også komme ned ved Kongensdamm på Herre. Altså ytterkantene blir store fort her. Ønsker dere lykke til med leitingen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En liten rask oppdatering.

Anya er fortsatt savnet, vi har hengt opp lapper på Herre div. steder og vært mye bortover mot Asdal og snakket med mange mennesker og hengt opp lapper. Vi har vært ute i hele dag og lett etter henne. Utrolig mange mennesker som har bidratt, helt fantastisk !

Bamble lensmannskontor har også ringt meg to ganger i dag for å spørre om hun fortsatt er savnet.

Vi fortsetter i morgen tidlig.

Har det ikke så bra nå, helt grusomt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...