Gå til innhold
Hundesonen.no

Hengeører på schæfervalp


Emilie
 Share

Recommended Posts

Dette er etter mitt syn stående ører og helt akseptabelt, men bildet til Djerve, hvor begge ørene henger, så syns jeg hunden mister mye av sitt rasepreg og ser for meg ut som en blandingshund. Om jeg kunne velge mellom to jevne valper i ett kull hadde jeg aldri tatt den med hengeører. Vi har selv en hannhund med ett litt slapt øre, jeg har ingen motforestillinger mot å bruke han i avl, da alle de andre egenskapene hans veier opp for ett slapt øre. Men jeg vil nok helst bruke ei tispe med god ørebrusk.

Det er også innenfor min grense. Og det er mye verre rasetypiske feil en kan ha, enn et teit øre. Men det virker som om det tidvis er større hysteri for et slapt øre eller en manglende tann, enn at hunden ikke klarer å bestå noe så simpelt som en ferdselsprøve.

Og litt OT. En oppdretter påstod at det måtte være tyskt for å være bra. Godt vedkommende har høye tanker om sin egen avl, og burde lært seg å ikke avle vidre på neste generasjon av egne hunder. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes schäfere med hengeører ser rare ut, og at de slett ikke gir samme inntrykk som de med ståører. Dermed blir de fremmede i uttrykket og ser ikke ut som "ordentlige" schäfere. Smak og behag.

Omtrent like nusselig som en shiba med hengeører, sant? Jeg synes det er greit at hunder ser ut som den rasen de er, jeg.

Joda, at den ser fremmed ut er nu så, men den ser da ut som en schæfer lell? Om noe så lite som ståører eller hengeører skal avgjøre om hunden ser ut som rasen sin, er det ikke rart at det er vanskeli

Posted Images

Guest Gråtass

Det er også innenfor min grense. Og det er mye verre rasetypiske feil en kan ha, enn et teit øre. Men det virker som om det tidvis er større hysteri for et slapt øre eller en manglende tann, enn at hunden ikke klarer å bestå noe så simpelt som en ferdselsprøve.

Og litt OT. En oppdretter påstod at det måtte være tyskt for å være bra. Godt vedkommende har høye tanker om sin egen avl, og burde lært seg å ikke avle vidre på neste generasjon av egne hunder. :lol:

Ja som jeg har sagt i mange år, rasen min er Schäferhund, den ser slik ut. STor tysk selskapshund kan se ut akkurat som den vil for min del og særlig etter at de godkjente både langhår og rikhår... Men da er det sikkert tysk, så da er det garantert bra ;)

En av de beste hundene jeg vet om fikk ikke KORAD tittelen fordi han manglet P1, da var det nesten så den svenske beskriveren gråt.. Ikke har han blitt brukt i avel heller, det er synd og skam syns jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke mange schäfere som har to ører som henger så mye ned.

Hvis det er bilde til Djerve du mener, så jo, det er ganske vanlig.

sapo02.JPG

Synes nå at han ser ut som en schäferhund fortsatt. Selv om øret er litt på snei. :P

Dette er jo ikke det jeg vil kalle hengeøre over hode da.

Ja - jeg kan jo bare si det med en gang, hunden som eventuelt skal tapes er en hund som mest sannsynlig vil reise ørene, men det er litt dumt å ta den sjansen, fordi eier (eller jeg for den del, hvis noen lurte på det) ikke synes hengeører er spesielt pent. Det er for øvrig en bruksschæfer det er snakk om, så det er neppe fordi den skal gjøre det så fryktelig bra i ringen, at ørene tapes.

Hadde det vært min hund hadde ørene blitt tapet her også, jeg vil ikke ha en schæfer med hengeører om jeg kan unngå det. Om den viste seg senere å være en sinnsykt bra hund, både mentalt og helsemessig og alt annet lå til rette for at denne hunden kunne og kanskje burde brukes i avl, så hadde jeg heller ikke hatt problemer med å gjøre det. Men jeg hadde nok opplyst om at den hadde fått tapet ørene sine som valp, så fikk folk bare forholde seg til det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er ører lagd av da? bein? Det er vel hud det og :icon_confused:

Nei, hud og pels er de ytre flatene på hunden. Selve ørefasongen er laget av brusk, det er kun kledd med hud og pels.

Det de mener med denne setningen er vel først og fremst diverse pels og hudprodukter av type sverting av nesebrusk, farging av uønskede hvite felt, bleking av uønskede mørke/misfargede felt, samt bruk av produkter som endrer pelsens struktur fra f.eks. for stiv til bløtere eller omvendt. Hårs/pels strukturpray f.eks. er egentlig ikke tillatt, selv om det er mye brukt innen visse raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er bilde til Djerve du mener, så jo, det er ganske vanlig

Jeg ser faktisk aldri slike hunder. Eneste hundene jeg ser med hengeører, er hunder som har fått blodøre. Og da regner jeg med alle de jeg ser gatelangs også.

Men hengeører på schäferhund kan man ikke unngå, siden det er reccesivt og bæres allerede fra rasens opprinnelse.

Siden jeg kjenner så få slike hunder. Hvor effektivt er det å stive av ører til hunder som er så ekstrem som den som Djerve(l)kvinnen posta? Eller er noen hunder egentlig en "tapt sak"?

Dette er jo ikke det jeg vil kalle hengeøre over hode da.

Ja - jeg kan jo bare si det med en gang, hunden som eventuelt skal tapes er en hund som mest sannsynlig vil reise ørene, men det er litt dumt å ta den sjansen, fordi eier (eller jeg for den del, hvis noen lurte på det) ikke synes hengeører er spesielt pent. Det er for øvrig en bruksschæfer det er snakk om, så det er neppe fordi den skal gjøre det så fryktelig bra i ringen, at ørene tapes.

Hadde det vært min hund hadde ørene blitt tapet her også, jeg vil ikke ha en schæfer med hengeører om jeg kan unngå det. Om den viste seg senere å være en sinnsykt bra hund, både mentalt og helsemessig og alt annet lå til rette for at denne hunden kunne og kanskje burde brukes i avl, så hadde jeg heller ikke hatt problemer med å gjøre det. Men jeg hadde nok opplyst om at den hadde fått tapet ørene sine som valp, så fikk folk bare forholde seg til det.

Viktigste er jo å være ærlig med det. Slik at evt valpekjøpere kan velge om de vil kjøpe en valp eller ikke etter en slik hund. Samme som tannmangel. Det er noe man ikke ser om man ikke peller de i kjeften.

Men jeg er ikke motstander av å tape. Jeg synes bare man skal være ærlig om det, noe 99% garantert ikke er. Samme med tenner som er trukket der det har kommet dobbelt opp.

Det estetiskse med korrekte ører er penere, det er ikke å komme bort fra. Likevel er det noe rart med standarder som tilsier at mer eller mindre alle hunder må manipuleres for å få korrekte ører.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg ser faktisk aldri slike hunder. Eneste hundene jeg ser med hengeører, er hunder som har fått blodøre. Og da regner jeg med alle de jeg ser gatelangs også.

Men hengeører på schäferhund kan man ikke unngå, siden det er reccesivt og bæres allerede fra rasens opprinnelse.

Siden jeg kjenner så få slike hunder. Hvor effektivt er det å stive av ører til hunder som er så ekstrem som den som Djerve(l)kvinnen posta? Eller er noen hunder egentlig en "tapt sak"?

Viktigste er jo å være ærlig med det. Slik at evt valpekjøpere kan velge om de vil kjøpe en valp eller ikke etter en slik hund. Samme som tannmangel. Det er noe man ikke ser om man ikke peller de i kjeften.

Men jeg er ikke motstander av å tape. Jeg synes bare man skal være ærlig om det, noe 99% garantert ikke er. Samme med tenner som er trukket der det har kommet dobbelt opp.

Det estetiskse med korrekte ører er penere, det er ikke å komme bort fra. Likevel er det noe rart med standarder som tilsier at mer eller mindre alle hunder må manipuleres for å få korrekte ører.

Jeg derimot har sett ganske mange schäfere med hengeører, både fra bruks og show linjer. De ørene som Djerve postet, de er etter min mening en lost case, de får du ikke til å stå med mindre det er motvind og pappmasche i bildet.. Men å hjelpe ett litt mykt øre til å bli litt penere det ser jeg ingen problemer med. Jeg syns vel kanskje det er mye annet jeg skulle ønske oppdrettere var ærlige om, som jeg anseer som langt viktigere enn litt teipede ører eller trekte tenner. Når de ikke sier det, hvor langt inne sitter det da ikke å snakke om feks autoimmune sykdommer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser faktisk aldri slike hunder. Eneste hundene jeg ser med hengeører, er hunder som har fått blodøre. Og da regner jeg med alle de jeg ser gatelangs også.

Ok, men selv om du aldri ser slike hunder så betyr det ikke at de ikke eksisterer. Jeg har sett og kjent til svært mange, både fra bruks- og showlinjer.

Du motsier jo deg selv nå da, Nirm. Først påstår du at "alle" schæferhundene du har møtt med slike hengeører som Djerve kom med, nok har blodøre, for deretter å si at hengeører er genetisk nedarvet? :huh: Jeg kan være enig i det siste, men jeg ser liksom ikke hvor du vil hen.

Viktigste er jo å være ærlig med det. Slik at evt valpekjøpere kan velge om de vil kjøpe en valp eller ikke etter en slik hund. Samme som tannmangel. Det er noe man ikke ser om man ikke peller de i kjeften.

Har jeg sagt noe annet???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg derimot har sett ganske mange schäfere med hengeører, både fra bruks og show linjer. De ørene som Djerve postet, de er etter min mening en lost case, de får du ikke til å stå med mindre det er motvind og pappmasche i bildet.. Men å hjelpe ett litt mykt øre til å bli litt penere det ser jeg ingen problemer med. Jeg syns vel kanskje det er mye annet jeg skulle ønske oppdrettere var ærlige om, som jeg anseer som langt viktigere enn litt teipede ører eller trekte tenner. Når de ikke sier det, hvor langt inne sitter det da ikke å snakke om feks autoimmune sykdommer...

Det er det jeg tenker litt på også. Dersom man ikke har noen interesse av å fortelle om "fille-ting", så gjør man det heller ikke om alvorligere ting...

Ok, men selv om du aldri ser slike hunder så betyr det ikke at de ikke eksisterer. Jeg har sett og kjent til svært mange, både fra bruks- og showlinjer.

Du motsier jo deg selv nå da, Nirm. Først påstår du at "alle" schæferhundene du har møtt med slike hengeører som Djerve kom med, nok har blodøre, for deretter å si at hengeører er genetisk nedarvet? :huh: Jeg kan være enig i det siste, men jeg ser liksom ikke hvor du vil hen.

Ja faktisk. Jeg kjenner overholde ingen hunder med så ekstreme hengeører. Det er som sagt blodører jeg har vært borti (og de ser ofte litt anderledes ut). At de finnes, benekter jeg ikke, men jeg trudde ikke at de var så vanlig, når man ikke ser de selv. At de er nedarvbar genetisk veit jo en hver som kan litt om schäferhund. Og å bli kvitt det måtte man jo slutte å avle på de hundene som gav hengeører (og luke ut garantert mange gode hunder av avlen på den måten). Det var vel ikke noe "dypere" enn at jeg kommenterte at jeg aldri treffer på slike hunder. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...