Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dette er etter mitt syn stående ører og helt akseptabelt, men bildet til Djerve, hvor begge ørene henger, så syns jeg hunden mister mye av sitt rasepreg og ser for meg ut som en blandingshund. Om jeg kunne velge mellom to jevne valper i ett kull hadde jeg aldri tatt den med hengeører. Vi har selv en hannhund med ett litt slapt øre, jeg har ingen motforestillinger mot å bruke han i avl, da alle de andre egenskapene hans veier opp for ett slapt øre. Men jeg vil nok helst bruke ei tispe med god ørebrusk.

Det er også innenfor min grense. Og det er mye verre rasetypiske feil en kan ha, enn et teit øre. Men det virker som om det tidvis er større hysteri for et slapt øre eller en manglende tann, enn at hunden ikke klarer å bestå noe så simpelt som en ferdselsprøve.

Og litt OT. En oppdretter påstod at det måtte være tyskt for å være bra. Godt vedkommende har høye tanker om sin egen avl, og burde lært seg å ikke avle vidre på neste generasjon av egne hunder. :lol:

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes schäfere med hengeører ser rare ut, og at de slett ikke gir samme inntrykk som de med ståører. Dermed blir de fremmede i uttrykket og ser ikke ut som "ordentlige" schäfere. Smak og behag.

Omtrent like nusselig som en shiba med hengeører, sant? Jeg synes det er greit at hunder ser ut som den rasen de er, jeg.

Joda, at den ser fremmed ut er nu så, men den ser da ut som en schæfer lell? Om noe så lite som ståører eller hengeører skal avgjøre om hunden ser ut som rasen sin, er det ikke rart at det er vanskeli

Posted Images

Guest Gråtass
Skrevet

Det er også innenfor min grense. Og det er mye verre rasetypiske feil en kan ha, enn et teit øre. Men det virker som om det tidvis er større hysteri for et slapt øre eller en manglende tann, enn at hunden ikke klarer å bestå noe så simpelt som en ferdselsprøve.

Og litt OT. En oppdretter påstod at det måtte være tyskt for å være bra. Godt vedkommende har høye tanker om sin egen avl, og burde lært seg å ikke avle vidre på neste generasjon av egne hunder. :lol:

Ja som jeg har sagt i mange år, rasen min er Schäferhund, den ser slik ut. STor tysk selskapshund kan se ut akkurat som den vil for min del og særlig etter at de godkjente både langhår og rikhår... Men da er det sikkert tysk, så da er det garantert bra ;)

En av de beste hundene jeg vet om fikk ikke KORAD tittelen fordi han manglet P1, da var det nesten så den svenske beskriveren gråt.. Ikke har han blitt brukt i avel heller, det er synd og skam syns jeg.

Skrevet

Det er vel ikke mange schäfere som har to ører som henger så mye ned.

Hvis det er bilde til Djerve du mener, så jo, det er ganske vanlig.

sapo02.JPG

Synes nå at han ser ut som en schäferhund fortsatt. Selv om øret er litt på snei. :P

Dette er jo ikke det jeg vil kalle hengeøre over hode da.

Ja - jeg kan jo bare si det med en gang, hunden som eventuelt skal tapes er en hund som mest sannsynlig vil reise ørene, men det er litt dumt å ta den sjansen, fordi eier (eller jeg for den del, hvis noen lurte på det) ikke synes hengeører er spesielt pent. Det er for øvrig en bruksschæfer det er snakk om, så det er neppe fordi den skal gjøre det så fryktelig bra i ringen, at ørene tapes.

Hadde det vært min hund hadde ørene blitt tapet her også, jeg vil ikke ha en schæfer med hengeører om jeg kan unngå det. Om den viste seg senere å være en sinnsykt bra hund, både mentalt og helsemessig og alt annet lå til rette for at denne hunden kunne og kanskje burde brukes i avl, så hadde jeg heller ikke hatt problemer med å gjøre det. Men jeg hadde nok opplyst om at den hadde fått tapet ørene sine som valp, så fikk folk bare forholde seg til det.

  • Like 1
Skrevet

Hva er ører lagd av da? bein? Det er vel hud det og :icon_confused:

Nei, hud og pels er de ytre flatene på hunden. Selve ørefasongen er laget av brusk, det er kun kledd med hud og pels.

Det de mener med denne setningen er vel først og fremst diverse pels og hudprodukter av type sverting av nesebrusk, farging av uønskede hvite felt, bleking av uønskede mørke/misfargede felt, samt bruk av produkter som endrer pelsens struktur fra f.eks. for stiv til bløtere eller omvendt. Hårs/pels strukturpray f.eks. er egentlig ikke tillatt, selv om det er mye brukt innen visse raser.

Skrevet

Hvis det er bilde til Djerve du mener, så jo, det er ganske vanlig

Jeg ser faktisk aldri slike hunder. Eneste hundene jeg ser med hengeører, er hunder som har fått blodøre. Og da regner jeg med alle de jeg ser gatelangs også.

Men hengeører på schäferhund kan man ikke unngå, siden det er reccesivt og bæres allerede fra rasens opprinnelse.

Siden jeg kjenner så få slike hunder. Hvor effektivt er det å stive av ører til hunder som er så ekstrem som den som Djerve(l)kvinnen posta? Eller er noen hunder egentlig en "tapt sak"?

Dette er jo ikke det jeg vil kalle hengeøre over hode da.

Ja - jeg kan jo bare si det med en gang, hunden som eventuelt skal tapes er en hund som mest sannsynlig vil reise ørene, men det er litt dumt å ta den sjansen, fordi eier (eller jeg for den del, hvis noen lurte på det) ikke synes hengeører er spesielt pent. Det er for øvrig en bruksschæfer det er snakk om, så det er neppe fordi den skal gjøre det så fryktelig bra i ringen, at ørene tapes.

Hadde det vært min hund hadde ørene blitt tapet her også, jeg vil ikke ha en schæfer med hengeører om jeg kan unngå det. Om den viste seg senere å være en sinnsykt bra hund, både mentalt og helsemessig og alt annet lå til rette for at denne hunden kunne og kanskje burde brukes i avl, så hadde jeg heller ikke hatt problemer med å gjøre det. Men jeg hadde nok opplyst om at den hadde fått tapet ørene sine som valp, så fikk folk bare forholde seg til det.

Viktigste er jo å være ærlig med det. Slik at evt valpekjøpere kan velge om de vil kjøpe en valp eller ikke etter en slik hund. Samme som tannmangel. Det er noe man ikke ser om man ikke peller de i kjeften.

Men jeg er ikke motstander av å tape. Jeg synes bare man skal være ærlig om det, noe 99% garantert ikke er. Samme med tenner som er trukket der det har kommet dobbelt opp.

Det estetiskse med korrekte ører er penere, det er ikke å komme bort fra. Likevel er det noe rart med standarder som tilsier at mer eller mindre alle hunder må manipuleres for å få korrekte ører.

  • Like 2
Guest Gråtass
Skrevet

Jeg ser faktisk aldri slike hunder. Eneste hundene jeg ser med hengeører, er hunder som har fått blodøre. Og da regner jeg med alle de jeg ser gatelangs også.

Men hengeører på schäferhund kan man ikke unngå, siden det er reccesivt og bæres allerede fra rasens opprinnelse.

Siden jeg kjenner så få slike hunder. Hvor effektivt er det å stive av ører til hunder som er så ekstrem som den som Djerve(l)kvinnen posta? Eller er noen hunder egentlig en "tapt sak"?

Viktigste er jo å være ærlig med det. Slik at evt valpekjøpere kan velge om de vil kjøpe en valp eller ikke etter en slik hund. Samme som tannmangel. Det er noe man ikke ser om man ikke peller de i kjeften.

Men jeg er ikke motstander av å tape. Jeg synes bare man skal være ærlig om det, noe 99% garantert ikke er. Samme med tenner som er trukket der det har kommet dobbelt opp.

Det estetiskse med korrekte ører er penere, det er ikke å komme bort fra. Likevel er det noe rart med standarder som tilsier at mer eller mindre alle hunder må manipuleres for å få korrekte ører.

Jeg derimot har sett ganske mange schäfere med hengeører, både fra bruks og show linjer. De ørene som Djerve postet, de er etter min mening en lost case, de får du ikke til å stå med mindre det er motvind og pappmasche i bildet.. Men å hjelpe ett litt mykt øre til å bli litt penere det ser jeg ingen problemer med. Jeg syns vel kanskje det er mye annet jeg skulle ønske oppdrettere var ærlige om, som jeg anseer som langt viktigere enn litt teipede ører eller trekte tenner. Når de ikke sier det, hvor langt inne sitter det da ikke å snakke om feks autoimmune sykdommer...

Skrevet

Jeg ser faktisk aldri slike hunder. Eneste hundene jeg ser med hengeører, er hunder som har fått blodøre. Og da regner jeg med alle de jeg ser gatelangs også.

Ok, men selv om du aldri ser slike hunder så betyr det ikke at de ikke eksisterer. Jeg har sett og kjent til svært mange, både fra bruks- og showlinjer.

Du motsier jo deg selv nå da, Nirm. Først påstår du at "alle" schæferhundene du har møtt med slike hengeører som Djerve kom med, nok har blodøre, for deretter å si at hengeører er genetisk nedarvet? :huh: Jeg kan være enig i det siste, men jeg ser liksom ikke hvor du vil hen.

Viktigste er jo å være ærlig med det. Slik at evt valpekjøpere kan velge om de vil kjøpe en valp eller ikke etter en slik hund. Samme som tannmangel. Det er noe man ikke ser om man ikke peller de i kjeften.

Har jeg sagt noe annet???

Skrevet

Jeg derimot har sett ganske mange schäfere med hengeører, både fra bruks og show linjer. De ørene som Djerve postet, de er etter min mening en lost case, de får du ikke til å stå med mindre det er motvind og pappmasche i bildet.. Men å hjelpe ett litt mykt øre til å bli litt penere det ser jeg ingen problemer med. Jeg syns vel kanskje det er mye annet jeg skulle ønske oppdrettere var ærlige om, som jeg anseer som langt viktigere enn litt teipede ører eller trekte tenner. Når de ikke sier det, hvor langt inne sitter det da ikke å snakke om feks autoimmune sykdommer...

Det er det jeg tenker litt på også. Dersom man ikke har noen interesse av å fortelle om "fille-ting", så gjør man det heller ikke om alvorligere ting...

Ok, men selv om du aldri ser slike hunder så betyr det ikke at de ikke eksisterer. Jeg har sett og kjent til svært mange, både fra bruks- og showlinjer.

Du motsier jo deg selv nå da, Nirm. Først påstår du at "alle" schæferhundene du har møtt med slike hengeører som Djerve kom med, nok har blodøre, for deretter å si at hengeører er genetisk nedarvet? :huh: Jeg kan være enig i det siste, men jeg ser liksom ikke hvor du vil hen.

Ja faktisk. Jeg kjenner overholde ingen hunder med så ekstreme hengeører. Det er som sagt blodører jeg har vært borti (og de ser ofte litt anderledes ut). At de finnes, benekter jeg ikke, men jeg trudde ikke at de var så vanlig, når man ikke ser de selv. At de er nedarvbar genetisk veit jo en hver som kan litt om schäferhund. Og å bli kvitt det måtte man jo slutte å avle på de hundene som gav hengeører (og luke ut garantert mange gode hunder av avlen på den måten). Det var vel ikke noe "dypere" enn at jeg kommenterte at jeg aldri treffer på slike hunder. :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...