Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en schæfertispe som har vist stor adferdsendring. Jeg trenger hjelp til å få noen nye innfallsvinkler, hvordan jeg kan jobbe med dette...(hvis jeg kan jobbe med dette) Tispa det er snakk om er 1,5 år...

Like før siste løpetid forandrer hun seg, ikke interessert i å leke med den faste kompisen sin. Bare snusing...Jeg kjenner igjen symptomer fra forrige løpetid og tenker ikke noe mer på det. Løpetiden kommer, hun blir mer og mer reservert. I møte med den beste lekekompisen trekker hun seg unna, han kommer løpende og hun smyger seg inntil meg, med halen mellom bena...hormoner for jeg høre, sånn er det med løpetisper! Ettersom det varer så lenge blir jeg tipsa om at hun muligens er innbillt svanger...da er det ikke unvanlig å oppføre seg sånn. Det kan vare opp til 2 mnd etter løpetid. I mellomtiden unngår vi i stor grad turer med andre hunder, hun er mer seg selv når hun bare er blant mennesker. De gangene vi går turer med kompisen hennes, prøver jeg å skjerme henne. Så hun kan prøve å nyte turen. Så sier en noe jeg har tenkt litt på..og det er at hun muligens har vondt og at hun skal passe på benet sitt. Det går opp et lys og jeg tenker at det er OCD`n hennes som har blitt verre. Hun halter lite, og viser lite tegn til smerte. Det jeg ikke skjønner er at hun gjerne leker med mennesker...hun løper avgårde etter en ball, kongle eller jager måker. Det er bare i møte med andre unge hunder som er litt ivrige. En dag vi går tur møter vi en annen hanhund som er av de faste hilsehundene...han er på vei til å hoppe opp, men FØR han gjør det piper hund, drar halen mellom bena og kommer til meg. Det får meg til å tro at hun nå assosierer hunder med noe som er vondt (smerte i kne, som hun kan ha fått ved lek).....Hun reagerer annerledes på eldre rolige hunder...Jeg vet ikke om denne teorien holder mål, og om det er tilfelle! I så måte blir det veldig vanskelig for meg å skille mellom snørr og bart...altså når har hun faktisk vondt, og når hun tror hun skal få vondt??

Jeg har prøvd en uke med smertestillende for å se om hun forandrer seg,, men har ikke sett store forandringer...Tanker eller innspill?? Litt langt og kronglete innlegg...

Skrevet

Innlært atferd (hundelek = smerter) trenger mer enn en uke på forandres. Men hvorfor er ikke hunden på konstant smertelindring om den har OCD? Er/skal hunden opereres?

Skrevet

Innlært atferd (hundelek = smerter) trenger mer enn en uke på forandres. Men hvorfor er ikke hunden på konstant smertelindring om den har OCD? Er/skal hunden opereres?

Det har ikke vært aktuelt å operere ettersom det ikke er løse biter, og hun halter lite. Før dette har hun vist lite tegn til smerte/ubehag, og det var vell bare ved en tilfeldighet at vi fant ut av det. Skal bestille ny time til vet neste uke for å utelukke alt annet, og ta opp problemstilling med de. Mulig annen type smertelindring. Jeg er usikker på hvor lang tid det vil ta å lære henne at lek med andre hunder er ok..og har vurdert adferdspesialist til dette...

Red: Hun har også artrose, så det er ikke så mye å gjøre med kirurgisk...

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Eller kanskje hun skal få slippe å leke med andre hunder og heller lære seg at det er ok å være rundt andre hunder og bli trygg på at hun får være i fred selv om de er der? Da må du ta ansvar og stoppe andre hunder fra å leke med henne/herje på henne. Gå heller båndturer sammen med andre hunder hvor de er sammen uten å leke. Hvorfor skal hun måtte leke? Det vil ta tid å lære henne at det er ok å være nær dem og at du sørger for at ingen kommer bortpå henne, men ikke lag noen stor sak ut av det. Bare sørg for at hun får slippe at de kommer tett på henne og gå turer sammen i bånd, så erfarer hun det selv etterhvert.

Og ja, selvfølgelig tur til veterinær og evt operasjon eller smertelindring om hun har vondt. Men la det være for at hun skal slippe å gå rundt og ha vondt, ikke for at hun skal leke med andre hunder.

Skrevet

Eller kanskje hun skal få slippe å leke med andre hunder og heller lære seg at det er ok å være rundt andre hunder og bli trygg på at hun får være i fred selv om de er der? Da må du ta ansvar og stoppe andre hunder fra å leke med henne/herje på henne. Gå heller båndturer sammen med andre hunder hvor de er sammen uten å leke. Hvorfor skal hun måtte leke? Det vil ta tid å lære henne at det er ok å være nær dem og at du sørger for at ingen kommer bortpå henne, men ikke lag noen stor sak ut av det. Bare sørg for at hun får slippe at de kommer tett på henne og gå turer sammen i bånd, så erfarer hun det selv etterhvert.

Og ja, selvfølgelig tur til veterinær og evt operasjon eller smertelindring om hun har vondt. Men la det være for at hun skal slippe å gå rundt og ha vondt, ikke for at hun skal leke med andre hunder.

Det viktigste for meg er at hunden min har det bra! Om det innebærer leking eller ikke...Før denne adferdsendringen elsket hun å løpe og leke. Hvis det er hennes personlighet så synes jeg det er leit om hun ikke tørr, men har lyst. Man vil jo ha en hund som fungerer i alle situasjoner. Deriblant møte med andre hunder, uansett om det er lek eller ikke...i dag går turen til vet, og er spent på utfallet..

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...