Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en hund som kan nafse folk i buksebeina når hun er stresset.

Eksempel. Vi har besøk av folk. Noen reiser seg, hun løper etter og nafser i buksebeinet, og går å legger seg på plassen sin. Som oftest merker ikke personene at hun gjør det. Hun kan gjøre det på både fremmede og kjente.

Eksempel 2. Hilsing når en kommer hjem. Hunden hilser, er ferdig å hilse, personen går vekk og hunden nafser personen i beinet.

Eksempel 3. Matlaging på kjøkkenet og det er noe hun vil ha. Nafser etter beina til dem som beveger seg på kjøkkenet.

Det skjer både i situajoner der hun er engstelig, og i situasjoner der hun er ivrig og glad.

Kan jeg lære henne en annen, litt trivligere måte å avreagere på?

Det virker som det har blitt en vane, og det er vel en selvforsterkende adferd.

Det minner om den type nafsing BCen vår gjorde når hun var utålmodig.

Skrevet

Det over var jo bare noen eksempler, hun kan gjøre det i veldig mange rare situasjoner. Men hun er ikke konsekvent.

Som oftest gjør hun ingenting, og i 90% av tilfellene nafser hun ikke, men plutselig er det noe som gjør at situasjonen blir for vanselig for henne om jeg kan si det sånn.

Jeg vil helst ha en hund som kan roe seg selv, og som velger en annen løsning dersom det oppstår en vanskelig situasjon enn å nafse etter folk for å roe seg ned.

Når hun har nafset etter besøkende så har jeg satt henne i buret i noen minutter. Da blir adferden har brutt, hun er rolig og slutter helt. Besøkseksempelet er vel det som er den vanligste situasjonen, så akkurat her kan jeg være på forkant og f.eks be henne bli liggende.

I dag utenfor butikken, så var det en mann som hilste på henne. Hunden gjorde tegn på at hun ville hilse, så han stoppet og bøyde seg ned. Hunden luktet på hånden hans, sleiket på den. Hunden hadde fin og avslappet holdning, ørene opp, osv. Når han reise seg så nafset hun etter posen hans. Det er ikke noe byks, kun jeg som ser det, mannen legger ikke merke til det. Hun står helt stille med kroppen, men i det posen var 2-3 cm fra henne så nafset hun posen. Det er også en treig bevegelse fra hennes side, ikke noe napping.

Jeg blir litt rådvill. Vanligvis pleier jeg ikke å la folk hilse, men det i dag skjedde så fort. Hunden er vanligvis helt uinteressert i fremmede, strekker seg aldri etter dem og sånt, men i dag var hun interessert i mannen.

Skrevet

Hmm, ja da blir det litt verre :)

Jeg vil egentlig bare kalle det der for en uvane og muligens ikke relatert til noe annet enn akkurat det.

Ingen erfaring med det, men ligner litt på hva vår hund startet med. Han hoppa opp og 'nappa' i ansiktet. Ikke særlig merkbart, men tann kan jo hekte seg i nesebor etc og da kan det jo bli utilsiktet skade av det. Automatikken er jo å dra vekk ansiktet. Løste det enkelt med å ikke gjøre det og dermed ble ikke 'napping' særlig morsomt lengre. Tok det i startfasen før det fikk satt seg, så mulig derfor det gikk over svært raskt.

Så det er vel det eneste rådet jeg kommer på til deg. Vær obs og prøv å stoppe bevegelse den napper etter rett før/akkurat når den napper.

Skrevet

Tror du er inne på noe når du sier uvane.

Jeg har fått stoppet det med meg selv, kan ikke huske sist hun gjorde det på meg. Men det er litt vanskelig å få henne til å slutte på andre. Må finne en måte å få avbrutt henne på, slik du var inne på i første innlegg.. Hmmm..

Tror det kunne fungert fint om folk hadde stoppet helt opp når hun gjorde det, men som oftest legger jo ikke folk merke til det..

  • 1 month later...
Skrevet

Så utrolig rart, men etter jeg laget denne tråden har hun sånn helt ut av det blå sluttet å nafse/nappe. Jeg vet ikke hva som gjør det, men vi er fornøyd selvsagt :D

Rakk ikke å ta i bruk noen av tipsene en gang. :huh:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...