Gå til innhold
Hundesonen.no

Dempende signaler?


Bombini
 Share

Recommended Posts

Når jeg hilser på fremmede bikkjer så setter jeg meg ned på skrå. Ikke med ryggen mot, ikke gjespende, ikke mysende/blinkende eller munnvik-slikkende. Men likeframst på skrå. 2ne får bare bli så voldelig hun vil og begynne å slå etter meg, eller hva hun nå tenkte på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er interessert i hva du er uenig i da :)

Var bare at jeg ikke oppfører meg så anderledes rundt barn eller hunder :P Barn fordi de fortjener å bli snakket skikkelig til synes jeg. Hunder fordi jeg ikke er hund :P Er barn eller hund usikker på meg, så får de være det og komme når de er trygge :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor pokker skal folk hilse på bikkjer egentlig? Det har jeg lurt litt på?

Om hunden helt tydelig ikke er intressert i å bli tatt kontakt med eller bli hilst på, hvorfor den ekstreme trangen til at den SKAL hilse? Hvofor lage "kleine" situasjoner som ikke er normalt for mennesker overhode? Dvs sette seg ned på skrå, se bort og vise en haug med atferder som folk rundt den normalt ikke har?

Det beste man kan gjøre i en slik situasjon er jo totalt overse bikkjen og ikke absolutt ta på den når den snuser, snakke til den, sette seg ned osv osv

Har alltid lurt på den ekstreme trangen folk har til å hilse på ukjente hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor pokker skal folk hilse på bikkjer egentlig? Det har jeg lurt litt på?

Jeg hilser ikke på hunder til folk jeg ikke kjenner, men klart jeg hilser på hunder til folk jeg kjenner eller blir kjent med. Gjør ikke du?

Om hunden tydelig ikke er interessert, lar jeg det selvsagt være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Margrete - syns nå du oppfører deg litt uvanlig i forhold til 'normalen' jeg da. Klart at det er lettere å bli litt skeptisk for hund/barn når du snakker og oppfører deg som kvinne, men er mann. Normalt for deg, men noe anderledes for barnet/hunden

*ler* Er kvinne fra innerst til ytterst jeg :P Står fortsatt fast på at hund/barn fortjener at jeg oppfører meg som en kvinne (noe jeg er) og ikke som noe jeg ikke er.

Ellers er jeg enig med det Jeanette sier

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hilser ikke på hunder til folk jeg ikke kjenner, men klart jeg hilser på hunder til folk jeg kjenner eller blir kjent med. Gjør ikke du?

Om hunden tydelig ikke er interessert, lar jeg det selvsagt være.

Ikke med mindre bikkjen tar kontakt med meg, men da snakker vi "Hei" *klappklapp* ferdig. Mange skal nesten sette seg ned å ha intime samtaler med hunden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*ler* Er kvinne fra innerst til ytterst jeg :P Står fortsatt fast på at hund/barn fortjener at jeg oppfører meg som en kvinne (noe jeg er) og ikke som noe jeg ikke er.

Blir bare forvirret når du selv påstår du er mann og så er du ikke likevel - litt tvetydig og forvirrende for en gammel mann også ;)

post-4282-0-96070100-1346669038.jpg

Bare jeg som kjeder meg - er egentlig enig med alle idag jeg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I våres var jeg ute og gikk med hunden min da jeg plutselig støtte på en løs hund som jeg kjente igjen fra en savnet annonse på facebook. Denne hunden kom gående mot oss og jeg ropte navnet hans. Den så på meg og økte tempoet forbi meg. Jeg fikk litt småangst og satte meg på huk og ropte med skikkelig gladstemme, da kom den travende bort med lykkelyder (aldri møtt en så vokal hund før) og jeg fikk huket den fast i andre enden av båndet til Kuma og ringt eieren. Etter det har jeg begynt å tenke mer over hvordan hunder oppfatter meg, man må da ha lov til å endre oppførsel litt uten å bli sett på som en gal, gal dame?

Nå finner jeg selvfølgelig ikke artikkelen, men leste at angående gjesping og hund så var det smittsomt mellom hund og menneske om det 1. var eieren som gjespet og det 2. var en ekte gjesp og ikke sånn "nå gjesper jeg for at du skal slappe av bare"-gjesp. Syntes det var litt kul lesing og har etter det lagt merke til at som oftest når jeg gjesper kommer monsteret med et like etter (med mindre han sover da).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir bare forvirret når du selv påstår du er mann og så er du ikke likevel - litt tvetydig og forvirrende for en gammel mann også ;)

post-4282-0-96070100-1346669038.jpg

Bare jeg som kjeder meg - er egentlig enig med alle idag jeg :D

*ler* Gjør jeg bare for å forvirre menn som deg!

Sånn føles det bedre i mannehjernen nå? :ike:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, jeg måtte le av samtalen mellom KarpeSkrotum (som må være det beste forumnavnet i verden?) og Margrete! =)

Anyway. Hunder som ikke vil hilse får jo slippe. Jeg blir kjempeglad når jeg treffer hunder og vil helst hilse skikkelig, men om ikke bikkja er interessert så er ikke jeg det heller. De må jo få fred og tid og greier.

Når det gjelder å lage en scene ser jeg ikke problemet helt egentlig. Under trening må man jo være entusiastisk og teit, og jeg tror allmennheten har forstått at vi hundefolk er litt koko. Så går jeg ofte i en orange kåpe med spygrønne gummistøvler til og, da.... Og jeg løper skrikende med veivende armer fra hunder som ikke kommer på innkalling. Det virker nesten alltid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, jeg måtte le av samtalen mellom KarpeSkrotum (som må være det beste forumnavnet i verden?) og Margrete! =)

Anyway. Hunder som ikke vil hilse får jo slippe. Jeg blir kjempeglad når jeg treffer hunder og vil helst hilse skikkelig, men om ikke bikkja er interessert så er ikke jeg det heller. De må jo få fred og tid og greier.

Når det gjelder å lage en scene ser jeg ikke problemet helt egentlig. Under trening må man jo være entusiastisk og teit, og jeg tror allmennheten har forstått at vi hundefolk er litt koko. Så går jeg ofte i en orange kåpe med spygrønne gummistøvler til og, da.... Og jeg løper skrikende med veivende armer fra hunder som ikke kommer på innkalling. Det virker nesten alltid.

*ler* Jeg gleder meg virkelig til å se det hahahaha. Skal denge deg i hodet med dempede signaler jeg når valpen kommer. Du bor jo tross alt i mitt hus! Dempende signaler er for pyser!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg hilser på fremmede bikkjer så setter jeg meg ned på skrå. Ikke med ryggen mot, ikke gjespende, ikke mysende/blinkende eller munnvik-slikkende. Men likeframst på skrå. 2ne får bare bli så voldelig hun vil og begynne å slå etter meg, eller hva hun nå tenkte på :)

Ntaaaw, du er så søt når du prøver å nægge :ahappy: Lese igjen, særlig det jeg har fremhevet:

Jeg tør jo påstå at nettopp usikre hunder reagerer på at folk oppfører seg så unormalt, jeg da. Greit at man ikke trenger å stirre på de eller møte de med bred front, men den der snikinga med krom rygg og en arm ut til siden mens man ser i bakken, den reagerer stort sett alle sosialt usikre hunder på - fordi mennesker ikke beveger seg sånn, normalt sett. Det er en av de mest irriterende greiene jeg ser, jeg får lyst til å bli voldelig når folk leker hund. Vi har ikke de samme fysiske forutsetningene og klarer ikke å være nyanserte nok.

Det er mulig at det bare er fordi at jeg er såpass voksen, men jeg har nå en gang impulskontroll, så jeg pleier ikke å gi etter for mine lyster selv når folk åpenbart er idioter ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greit at man ikke trenger å stirre på de eller møte de med bred front, men den der snikinga med krom rygg og en arm ut til siden mens man ser i bakken,

Ha ha! Lundqvistere i et nøtteskall. Du spotter dem på kilometers avstand der de kommer nærmest ryggende på huk mens det står en sky av godbiter rundt dem. Wtf liksom. :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ha ha! Lundqvistere i et nøtteskall. Du spotter dem på kilometers avstand der de kommer nærmest ryggende på huk mens det står en sky av godbiter rundt dem. Wtf liksom. :D

*flir* Jeg tenkte ikke på det, men ja, det er nok på X antall kurs der jeg har sett mest av det ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm. Nå er det vel ikke hva vi syns er teit, men hva bikkja syns er teit som er viktig. Jeg stemmer for å overse usikre hunder. Drittbikkja her tror at de som strekker ut armen (hvorfor strekker folk ut en arm når de møter en hund?), gjør det for at hun skal smake på den, Hun får ikke lov til det, men altså, den armen som spretter ut som en stålfjær, er teit i min hundeverden. Det beste er å gå i en liten bue utenom. Den kan være rimelig umerkelig, men hunden oppfatter at du går utenom og er fornøyd. Hun fikser ikke påtvungne sosiale arrangement og liker at andre viser at de også kan stå over.

Jeg derimot elsker å hilse på alt av hunder, men kan holde meg i skinnet. Man er da sivilisert. Stort sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm. Nå er det vel ikke hva vi syns er teit, men hva bikkja syns er teit som er viktig. Jeg stemmer for å overse usikre hunder. Drittbikkja her tror at de som strekker ut armen (hvorfor strekker folk ut en arm når de møter en hund?), gjør det for at hun skal smake på den, Hun får ikke lov til det, men altså, den armen som spretter ut som en stålfjær, er teit i min hundeverden. Det beste er å gå i en liten bue utenom. Den kan være rimelig umerkelig, men hunden oppfatter at du går utenom og er fornøyd. Hun fikser ikke påtvungne sosiale arrangement og liker at andre viser at de også kan stå over.

Jeg derimot elsker å hilse på alt av hunder, men kan holde meg i skinnet. Man er da sivilisert. Stort sett.

Du må iallefall gjøre noe riktig, Frøken synes du var topp! :flowers:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir også oppgitt over huking og kryping og lukt på fingær'n osv - og bikkja her som ikke er en sosal blomst, friker helt klart ut om folk ikke oppfører seg normalt. Syntes bikkja du er ekkel - så stå rolig og ignorer. Da går det så fint så. Trenger ikke myse og sikle og skakke på huet og vrikke på rumpa. Vil bikkja ha kontakt, tar den det. Bikkja mi liker heller ikke om ukjente folk setter seg på huk - det blir for tett på ansiktet.

Appropo Lundqvist... De kjørte den derre sidelengs hukinga på Grim. Han nappa hu ene i hånden, og tisset hu andre på skoen. :icon_redface::lol::aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dagens første økt ble en skikkelig lang og innholdsrik en ifht de veldig korte vi pleier ha. Åpnet med spede leave it's fra sitt og ligg, som fungerte fint. Så trente vi mange sitt-stå overganger for hoftene, med noen ligg innimellom for variasjon. Han gjorde så perfekte sitt-ligg-stå de første øktene, så jeg begynte legge på verbale cues tidlig, og han hadde i går forstått at de betyr rumpa i bakken, dekk og stå på alle fire, som jeg ble super begeistret for og ga uttrykk for med hele meg. Full fest med utilslørt begeistring. Det var dumt, for nå i dag var han så ivrig fra min feedback i går kveld, det likner ikke lenger de superfine, kontrollerte, direkte overgangene han gjorde til perfekte posisjoner. Nå er han skikkelig gira, hopper opp i stå, tar noen skritt her og der, setter seg skjevt, la seg på hofta - jeg ble usikker på om jeg skulle belønne dette nå og fikse det siden. Sluttet være begeistret, han ble frustrert, så måtte avbryte etter en ok sitt og en ok dekk jeg prøvde fake mer entusiasme for, men klarte selvsagt klebbe til mestringsgleden han følte og ble så ivrig av. Det er ikke alltid så lett. Fant frem "kassen" (redusert til en plate fordi han ble sliten av å stå på en 15 cm forhøyning) og hadde noen nydelige øyeblikk med full forståelse av at dette handler om å flytte bakbeina. Vi gikk flere runder motsols, perfectly in tune på hver vår side av platen, men så tenkte muttern at det var på tide å gå tilsvarende medsols. Instant forvirring over at muttern plutselig begynte bevege seg feil vei, vi var jo i en god flyt og godisen haglet. Den plutselige jammingen av fôrautomaten utløste så sterk frustrasjon, da den løsnet igjen fordi han begynte bevege bakparten medsols synes han ikke dette var noe gøy lenger, han var bare frustrert, la seg ned og gnagde på platen, og kasseøkten var over.  Tilbake til leave its fra sitt, for å få ham ned i stress, og så måtte siste bitene av frokosten settes av til tissetur.  I gangen og på tur ut døren fikk fikk han holde meg i bånd, hengende fra en leke i lommen min, og det synes han var kjenpestas. Fikk han endelig med meg helt bort til gresset for å tisse der istedenfor på den frosne gårdsplassen, fordi han har skjønt at det er ekkelt å bade de digre kjempelabbene sine i tiss som flyter utover isen, mye bedre på gresset. 10 poeng fra muttern for den innsikten der.  Vel inne fikk vi den perfekte slutten på økten da jeg byttet til meg den leken han fikk fra lommen min med en bitepute. Fristet og herjet ham litt opp med den før han fikk gripe og endelig ville han kampe! Dype og fulle grep, trakk og rykket og ristet til og med på hodet. Ikke voldsomt, veldig forsiktig, bare spede baby gentleman forsøk, men endelig tegn til at han kan utvikle kampeglede. Han har nemlig ikke villet kampe i det hele tatt denne første uken, noe som har bekymret meg fordi jeg synes det er en knallfin belønning, og han er jo en Fluffmaster K9 112911-bX-series. Beskrivelsen utenpå esken sa den skulle like dette. Etter en uke uten noen vilje til å kampe kom det altså endelig en vilje og glede på en skikkelig munnfull bitepute, og jeg fikk også hans første brum. Like stor begivenhet for meg som første ord fra en menneskebaby. Super avslutning på en ellers variererende morgenøkt.  Et bilde hører vel med:  
    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...