Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg veit at hunder sender mange dempende signaler når de er stressa, og jeg mener å ha lest et sted at det kan hjelpe dem i stressende situasjoner hvis vi mennesker begynner å gjespe og greier for å vise hunden at alt er i orden. Jeg synes imidlertid det kan virke mot sin hensikt fordi vi ved å sende dempende signaler også viser at vi selv er usikre på situasjonen. For eksempel om man kjører kollektivt for første gang tror jeg personlig det er bedre å late som ingenting enn å gjespe en hel del.

Erfaringer? Meninger? =)

Skrevet

En hund trenger ikke å være usikker fordi den demper. En hund vil for eksempel ofte vise dempende signaler hvis den møter en urolig, usikker hund, for å roe denne ned. Demping er en del av hundens språk, ikke et utslag av usikkerhet.

  • Like 1
Skrevet

Demping gjør en hund f.eks ved møte ved å snuse på bakken. Dette er noe alla å vise den andre hunden at du har ingenting å være redd for fra meg, eller den viser tryggheten sammen med den når det blir en situasjon den andre reagerer på - f.eks raketter og smell. Den usikre hunden har da en 'mentor' for hva som er nødvendig å være redd for eller ikke. Den ser den andre ikke reagerer og demper - altså, det er ingenting å reagere på i følge andre hund.

Edit: Men det å gjespe på første turen på kollektiv ville jeg ikke gjort selv hvis det er en normal hund og ikke en spesielt nervøs en. Bør ikke være nødvendig for oss mennesker å dempe til vanlig syns jeg. Etter mitt syn er det noe man prøver på med nervøse hunder i gitte situasjoner.

Skrevet

Jeg har omtrent lik tru på at folk kan etterape dempende signaler som at det er hensiktsmessig å korrigere på hundsk... Hunder har brukt mange hundre år på å lære å lese mennesker, så jeg holder meg til det språket jeg kan, og lar hunden snakke sitt :)

  • Like 11
Skrevet

Helt enig med Rødhetta - vi får snakke det språket vi behersker, så får hunden bruke sitt :).

Jeg er enig, men det er for eksempel kjent at det ikke er lurt å stirre med vidåpne øyne på hund, stå rett over den, kanskje bøye seg litt over den. Det kan forstås som truende fra hundens side. Derimot kan det være lurt å bøye seg litt ned, stille seg litt på siden, og kanskje til og med myse litt med øynene (jeg myse faktisk ofte til Hermes når vi ligger her i sofaen og koser også, og han myser tilbake og legger hodet sitt på fanget mitt). Så heeeelt dumt er det jo ikke, selv om vi ikke skal gå rundt og leke hunder heller.

  • Like 1
Skrevet

Enig med Rødhette og Ulven, jeg bruker det språket jeg kan. Ellers har det lett for å bli misforståelser. La meg fortelle om Zizco. Han var jo skuddredd. Så fant jeg ut at jeg skulle bruke dempende signaler for å hjelpe han gjennom dette. Han ble mye verre! Ikke skjønte han hva jeg drev med, skuddene kom og han var redd. Brått var jeg enda ett usikkerhetsmoment. Ikke bra! Så når jeg gikk tilbake til mitt vante jeg, som ga f i skuddene og bare gikk på. Ble aldri bra, og det har nok en sammenheng med at jeg å ble skuddredd :P

Jeg er enig, men det er for eksempel kjent at det ikke er lurt å stirre med vidåpne øyne på hund, stå rett over den, kanskje bøye seg litt over den. Det kan forstås som truende fra hundens side. Derimot kan det være lurt å bøye seg litt ned, stille seg litt på siden, og kanskje til og med myse litt med øynene (jeg myse faktisk ofte til Hermes når vi ligger her i sofaen og koser også, og han myser tilbake og legger hodet sitt på fanget mitt). Så heeeelt dumt er det jo ikke, selv om vi ikke skal gå rundt og leke hunder heller.

Jeg får totalt noia når folk setter seg på på skrå/eller med ryggen til bikkjene mine. Jeeez oppfør dere menneskelig da vel. Det er sikkert greit på usikre hunder, men ovenfor sosiale hunder er da det tullet ikke noe vits i.

Skrevet

Jeg får totalt noia når folk setter seg på på skrå/eller med ryggen til bikkjene mine. Jeeez oppfør dere menneskelig da vel. Det er sikkert greit på usikre hunder, men ovenfor sosiale hunder er da det tullet ikke noe vits i.

Jeg tør jo påstå at nettopp usikre hunder reagerer på at folk oppfører seg så unormalt, jeg da. Greit at man ikke trenger å stirre på de eller møte de med bred front, men den der snikinga med krom rygg og en arm ut til siden mens man ser i bakken, den reagerer stort sett alle sosialt usikre hunder på - fordi mennesker ikke beveger seg sånn, normalt sett. Det er en av de mest irriterende greiene jeg ser, jeg får lyst til å bli voldelig når folk leker hund. Vi har ikke de samme fysiske forutsetningene og klarer ikke å være nyanserte nok.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg tør jo påstå at nettopp usikre hunder reagerer på at folk oppfører seg så unormalt, jeg da. Greit at man ikke trenger å stirre på de eller møte de med bred front, men den der snikinga med krom rygg og en arm ut til siden mens man ser i bakken, den reagerer stort sett alle sosialt usikre hunder på - fordi mennesker ikke beveger seg sånn, normalt sett. Det er en av de mest irriterende greiene jeg ser, jeg får lyst til å bli voldelig når folk leker hund. Vi har ikke de samme fysiske forutsetningene og klarer ikke å være nyanserte nok.

Selv trygge greie hunder kan reagere og bli usikre på folk som oppfører seg sånn.

Det er fint å kunne litt om dempende signaler, sammen med hele resten av hunders ganske nyanserte språk, men siden vi ikke klarer å bruke det korrekt, så bør vi heller la være.

Skrevet

Blandingen her er en nervøs og småstressa hund. Og oppfører ikke folk seg normalt så blir hun bare mer stressa. Var ei som prøvde på klubben å vise meg hvordan folk burde hilse på henne siden hun var redd fremmede i starten. Satt seg ned vendt fra hunden, hun tørte ikke nærme seg den personen. Men gikk bort til folk som sto normalt. Så vi har oppført oss helt normalt og latt som ingenting i situasjoner hun blir stressa, og nå hopper hun nesten opp i fanget på fremmede hehe.

  • Like 2
Skrevet

Nå har jeg nå sett på at både gjesping og det å vende seg litt bort har virket, så det er jeg ikke tvil om at det gjør. Har prøvd gjesping på vår forrige hund selv som var et nervevrak, men der fungerte det ikke. Kommer litt an på hund tror jeg.

En kompis hadde en hund som bjeffet/knurret og ikke likte at jeg kom for å ringe på (sto like ved dør) - Da prøvde jeg tilnærming med å vende meg litt bort og gå rolig og ikke se på han. Utrolig nok tålte han da at jeg kom og ringte på. Hvorfor han endret adferd kan man jo lure på, men jeg velger å tro jeg ble mindre truende for den.

Ikke for å starte CM diskusjon, men også han har da brukt ryggen og det å vende seg bort som et verktøy for å få hunden tryggere på seg. Det var på en hund som ikke ble bedre med 'fronting' og der den kom og søkte opp CM når han satte seg med ryggen til.

Skrevet

Jeg er av den oppfatningen at hunden slett ikke er ute etter å dempe oss, men seg selv og sitt eget stress hvis det skulle bli høyere enn normalt. Hvorfor sitter hunden og gjesper når vi skal ut og gå tur, er det fordi JEG lager et nummer av det, eller er det fordi HUNDEN faktisk blir veldig oppspilt når jeg tar på meg sko og finner frem kobbel? Hunden har ingen grunn til å dempe meg, seg selv derimot...

  • Like 1
Skrevet

I den situasjonen er det nok det Emilie. Men hvis du følger med hunden i andre situasjoner, så demper den andre hunder f.eks med å lukte i bakken, se bort osv. Situasjoner er forskjellig og demping blir bruk både på seg selv og andre.

F.eks hunden vår er ikke særlig kosete. Men nesten hver gang jeg koser med den med å kysse snuten, kinn mm, så gjesper den. Jeg tror den gjør det for å dempe meg. Den står der uten å være 'giret' opp i det hele tatt, så hvorfor gjesper den da ikke før og etter, men bare under selve kosen? (spesielt hodeparti kos den gjesper på)

Skrevet

Isak sender dempende signaler om jeg må snakke litt hardt til han/ta lett i han. Da rister han seg. Og han rister seg alltid om jeg setter han ned i sitt om han er gira og ikke hører på den verbale kommandoen. Kan godt være at han demper seg selv altså.... Men han sender signalet når jeg korrigerer han. Er uansett fint for meg å forstå når han bruker det, for da kan jeg forstå situasjonen bedre :)

Guest Kåre Lise
Skrevet

I den situasjonen er det nok det Emilie. Men hvis du følger med hunden i andre situasjoner, så demper den andre hunder f.eks med å lukte i bakken, se bort osv. Situasjoner er forskjellig og demping blir bruk både på seg selv og andre.

F.eks hunden vår er ikke særlig kosete. Men nesten hver gang jeg koser med den med å kysse snuten, kinn mm, så gjesper den. Jeg tror den gjør det for å dempe meg. Den står der uten å være 'giret' opp i det hele tatt, så hvorfor gjesper den da ikke før og etter, men bare under selve kosen? (spesielt hodeparti kos den gjesper på)

Den kan da fortsatt "dempe" seg selv i en såpass klein situasjon.
Skrevet

Joda, men jeg tror altså det er for å dempe meg. Den kan også snu vekk hodet. Ser man det opp imot en 'klengete' valp på en voksenhund, så ser man det samme der også. Jeg tror altså det er for å fortelle den andre at 'det holder nå, det er bra'

Skrevet

Å, dette ble kjempespennende!

KarpeSkrotum: jeg leste et spørsmål og svar i et engelsk hundeblad for litt siden hvor en mann var bekymra fordi hunden hans alltid, alltid gjespa når den ble kost med. Personen som svarte (adferdspesialist om jeg husker riktig) sa at gjesp etter slikking rundt munn og sånt er dempende, mens gjesp ut av det blå under kos kan være lykke-gjesp. Dette var visst basert på at undersøkelser viser at mennesker gjesper mest når man er sammen med folk man er glad i. Eller noe sånt. Stilig om det stemmer? (Skal se om jeg finner det)

Generelt syns jeg det bare høres ut som om man ser an hunden. Med hest og hengerlasting har jeg iallefall erfaringen om at jo mer teknikker og metoder og fjas og mas som kommer inn i bildet, jo værre blir problemet. Selv merker jeg også at jeg ville blitt mer stressa i en ekkel situasjon hvis den som skulle være trygg på der begynte å berolige meg noe veldig. Da begynner man jo å lure på om h*n egentlig bare prøver å overbevise seg selv...

Når det gjelder språk syns jeg det var et utrolig spennende argument at hunden har lært seg å lese oss! Det er jo sant! Og det veit jeg, men det har bare aldri krysset sinnet mitt... Stilig =)

Jeg liker å møte hunder med innsiden av hånda først og en innbydende holdning, noen ganger ned på huk avhengig av størrelse og sånt. Det med hånda er et supertriks for å holde dem unna skrittet =D Sidelengs og sånt høres litt vel dramatisk ut... Men jeg ble lært opp til å ikke lene meg over hunder allerede som barn og det sitter så dypt at jeg får den "det er feil"-følelsen når jeg ser det/gjør det selv (noen ganger må man). Syns det er veldig viktig å venne hunden til det, da. Det skal jo ikke måtte være et problem.

Skrevet

Siden/rykk er for at man 'konfronterer' energien rett ut mot 'målet' (hunden). Samme med blikket. Det ser man på hunder mellom også. De snur seg og til og med snurrer rundt. (gjøres vel aldri når de er nervøs, vil bråke, men når de er trygg og vil vise det (sammen med blikket vekk og resten av holdning))

Samme blir det mellom meg og deg. Går jeg rett imot deg (likt med hunder gjør seg imellom) så kan man bli utrygg - spesielt hvis jeg setter øynene i deg. Selvfølgelig er hele energi/kroppspråk med i det hele og du (i dette tilfellet). Du kan være usikker person(hund). Du kan også være trygg, men bli litt usikker for at jeg kommer rett imot deg og energi/kroppspråk jeg 'utsondrer' gjør deg utrygg. Samme med hund som f.eks møter en annen som har en litt mer 'pågående' energi - kanskje svart farge rundt øynene som gjør det vanskeligere for den andre hunden å lese øynene på den.

Jeg tror både hund og du (begge fremmed) blir litt mindre sjanse for å bli nervøs/urolig hvis jeg ikke hadde stirret dere i øynene, gått litt mer avslappet og ikke så målrettet/konfronterende energi rett på dere.

Satt på spissen her for å poengtere hva jeg tror.

Til vanlig bør man bare ha et avslappet forhold til det og ikke tenke så veldig - oppfør seg normalt og da vil hunden også slappe av. Man lager ikke problem liksom :)

Ja, gjesp kan være så mangt. Har heller tro på at det er glede/kose gjesp enn at det er for å dempe seg i vårt tilfelle.

Skrevet

Ikke for å starte CM diskusjon, men også han har da brukt ryggen og det å vende seg bort som et verktøy for å få hunden tryggere på seg. Det var på en hund som ikke ble bedre med 'fronting' og der den kom og søkte opp CM når han satte seg med ryggen til.

Men når man snur ryggen til hunden, så hilser man ikke på den, sant? Det var det jeg snakka om, folk som gjesper og slikker seg i munnviken og sniker seg mot hunden når de skal hilser. Snur man ryggen til hunden så har hunden mulighet til å nærme seg i sitt eget tempo, uten å måtte møte blikket eller bli tatt etter av den de hilser på.

Skrevet (endret)

Jeg tenkte feil når jeg skrev. Så klart det er godt for en usikker hund å bli møtt med siden i stedet for breisiden. Det er så mange nyanser i språket til hunden, så jeg velger å la slikt ligge siden jeg ikke er hund. Vil ikke bikkja hilse, så la den være i fred da. Asti vil ikke forholde seg til noen, han er en asosial slask. Jeg får virkelig lyst til å kakke folk i hodet som da velger å sette seg ned, grave litt i bakken, slikke og gjespe. Han overser dem og fortsetter med sitt. Det må jo være litt flaut? Z'n var usikker i forhold til andre mennesker, men reagerte med å bli enda mer usikker og kunne lage lyd. Oppførte man seg normalt og lot han ha rockerompe eller overså han, så gikk det så fint atte.

Nå har jeg aldri vært noen stor fan av dette med dempende signaler fra menneske til hund. Jeg liker bedre sunn fornuft og se an hunden. Vi som hvermansen trenger ikke å sette oss ned å teste om boerbolen er tilsnakkenes (for det var den du tenkte på Karpeskrotum?). For VI vet ikke helt hva boerbolen vil, er den sint, er den redd, er den bare usikker, vil den tørre å komme bort, er den nysgjerrig nok, stikker dette dypt osv osv.

Edit: redigerte bort noe som var overflødig

Endret av Margrete
Skrevet

Jeg er enig i at dempende signaler fra menneske til hund ikke er noe vi skal legge veldig mye i, men jeg mener fortsatt at vi skal være bevisst på hvordan vi oppfører oss rundt hunder. Ja, vi skal oppføre oss normalt, og det vil vi gjøre automatisk etter hvert som vi blir kjent med en hund. Men jeg går straks litt roligere/saktere, snakker med et lysere stemmeleie, og er ikke overivrig for å hilse på en fremmed hund før den tar kontakt med meg, når jeg treffer nye hunder. Kort fortalt: Jeg oppfører meg annerledes når jeg treffer hunder enn når jeg treffer mennesker. Jeg oppfører meg også litt annerledes når jeg treffer barn, enn når jeg treffer voksne. Det er vel hva du kaller "sunn fornuft", og hvilke signaler du gir ut til hunden er en del av dette. Jeg tror jo at hund og menneske har gått så godt sammen bl.a. fordi vi kan kommunisere med hverandre.

  • Like 5
Skrevet

Jeg er enig i at dempende signaler fra menneske til hund ikke er noe vi skal legge veldig mye i, men jeg mener fortsatt at vi skal være bevisst på hvordan vi oppfører oss rundt hunder. Ja, vi skal oppføre oss normalt, og det vil vi gjøre automatisk etter hvert som vi blir kjent med en hund. Men jeg går straks litt roligere/saktere, snakker med et lysere stemmeleie, og er ikke overivrig for å hilse på en fremmed hund før den tar kontakt med meg, når jeg treffer nye hunder. Kort fortalt: Jeg oppfører meg annerledes når jeg treffer hunder enn når jeg treffer mennesker. Jeg oppfører meg også litt annerledes når jeg treffer barn, enn når jeg treffer voksne. Det er vel hva du kaller "sunn fornuft", og hvilke signaler du gir ut til hunden er en del av dette. Jeg tror jo at hund og menneske har gått så godt sammen bl.a. fordi vi kan kommunisere med hverandre.

Kjenner jeg er uenig med deg i par småting, men de er så små at det blir flisespikkeri og kverring. Så det gidder jeg ikke, men måtte bare si det *flir*

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...