Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg veit at hunder sender mange dempende signaler når de er stressa, og jeg mener å ha lest et sted at det kan hjelpe dem i stressende situasjoner hvis vi mennesker begynner å gjespe og greier for å vise hunden at alt er i orden. Jeg synes imidlertid det kan virke mot sin hensikt fordi vi ved å sende dempende signaler også viser at vi selv er usikre på situasjonen. For eksempel om man kjører kollektivt for første gang tror jeg personlig det er bedre å late som ingenting enn å gjespe en hel del.

Erfaringer? Meninger? =)

Skrevet

En hund trenger ikke å være usikker fordi den demper. En hund vil for eksempel ofte vise dempende signaler hvis den møter en urolig, usikker hund, for å roe denne ned. Demping er en del av hundens språk, ikke et utslag av usikkerhet.

  • Like 1
Skrevet

Demping gjør en hund f.eks ved møte ved å snuse på bakken. Dette er noe alla å vise den andre hunden at du har ingenting å være redd for fra meg, eller den viser tryggheten sammen med den når det blir en situasjon den andre reagerer på - f.eks raketter og smell. Den usikre hunden har da en 'mentor' for hva som er nødvendig å være redd for eller ikke. Den ser den andre ikke reagerer og demper - altså, det er ingenting å reagere på i følge andre hund.

Edit: Men det å gjespe på første turen på kollektiv ville jeg ikke gjort selv hvis det er en normal hund og ikke en spesielt nervøs en. Bør ikke være nødvendig for oss mennesker å dempe til vanlig syns jeg. Etter mitt syn er det noe man prøver på med nervøse hunder i gitte situasjoner.

Skrevet

Jeg har omtrent lik tru på at folk kan etterape dempende signaler som at det er hensiktsmessig å korrigere på hundsk... Hunder har brukt mange hundre år på å lære å lese mennesker, så jeg holder meg til det språket jeg kan, og lar hunden snakke sitt :)

  • Like 11
Skrevet

Helt enig med Rødhetta - vi får snakke det språket vi behersker, så får hunden bruke sitt :).

Jeg er enig, men det er for eksempel kjent at det ikke er lurt å stirre med vidåpne øyne på hund, stå rett over den, kanskje bøye seg litt over den. Det kan forstås som truende fra hundens side. Derimot kan det være lurt å bøye seg litt ned, stille seg litt på siden, og kanskje til og med myse litt med øynene (jeg myse faktisk ofte til Hermes når vi ligger her i sofaen og koser også, og han myser tilbake og legger hodet sitt på fanget mitt). Så heeeelt dumt er det jo ikke, selv om vi ikke skal gå rundt og leke hunder heller.

  • Like 1
Skrevet

Enig med Rødhette og Ulven, jeg bruker det språket jeg kan. Ellers har det lett for å bli misforståelser. La meg fortelle om Zizco. Han var jo skuddredd. Så fant jeg ut at jeg skulle bruke dempende signaler for å hjelpe han gjennom dette. Han ble mye verre! Ikke skjønte han hva jeg drev med, skuddene kom og han var redd. Brått var jeg enda ett usikkerhetsmoment. Ikke bra! Så når jeg gikk tilbake til mitt vante jeg, som ga f i skuddene og bare gikk på. Ble aldri bra, og det har nok en sammenheng med at jeg å ble skuddredd :P

Jeg er enig, men det er for eksempel kjent at det ikke er lurt å stirre med vidåpne øyne på hund, stå rett over den, kanskje bøye seg litt over den. Det kan forstås som truende fra hundens side. Derimot kan det være lurt å bøye seg litt ned, stille seg litt på siden, og kanskje til og med myse litt med øynene (jeg myse faktisk ofte til Hermes når vi ligger her i sofaen og koser også, og han myser tilbake og legger hodet sitt på fanget mitt). Så heeeelt dumt er det jo ikke, selv om vi ikke skal gå rundt og leke hunder heller.

Jeg får totalt noia når folk setter seg på på skrå/eller med ryggen til bikkjene mine. Jeeez oppfør dere menneskelig da vel. Det er sikkert greit på usikre hunder, men ovenfor sosiale hunder er da det tullet ikke noe vits i.

Skrevet

Jeg får totalt noia når folk setter seg på på skrå/eller med ryggen til bikkjene mine. Jeeez oppfør dere menneskelig da vel. Det er sikkert greit på usikre hunder, men ovenfor sosiale hunder er da det tullet ikke noe vits i.

Jeg tør jo påstå at nettopp usikre hunder reagerer på at folk oppfører seg så unormalt, jeg da. Greit at man ikke trenger å stirre på de eller møte de med bred front, men den der snikinga med krom rygg og en arm ut til siden mens man ser i bakken, den reagerer stort sett alle sosialt usikre hunder på - fordi mennesker ikke beveger seg sånn, normalt sett. Det er en av de mest irriterende greiene jeg ser, jeg får lyst til å bli voldelig når folk leker hund. Vi har ikke de samme fysiske forutsetningene og klarer ikke å være nyanserte nok.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg tør jo påstå at nettopp usikre hunder reagerer på at folk oppfører seg så unormalt, jeg da. Greit at man ikke trenger å stirre på de eller møte de med bred front, men den der snikinga med krom rygg og en arm ut til siden mens man ser i bakken, den reagerer stort sett alle sosialt usikre hunder på - fordi mennesker ikke beveger seg sånn, normalt sett. Det er en av de mest irriterende greiene jeg ser, jeg får lyst til å bli voldelig når folk leker hund. Vi har ikke de samme fysiske forutsetningene og klarer ikke å være nyanserte nok.

Selv trygge greie hunder kan reagere og bli usikre på folk som oppfører seg sånn.

Det er fint å kunne litt om dempende signaler, sammen med hele resten av hunders ganske nyanserte språk, men siden vi ikke klarer å bruke det korrekt, så bør vi heller la være.

Skrevet

Blandingen her er en nervøs og småstressa hund. Og oppfører ikke folk seg normalt så blir hun bare mer stressa. Var ei som prøvde på klubben å vise meg hvordan folk burde hilse på henne siden hun var redd fremmede i starten. Satt seg ned vendt fra hunden, hun tørte ikke nærme seg den personen. Men gikk bort til folk som sto normalt. Så vi har oppført oss helt normalt og latt som ingenting i situasjoner hun blir stressa, og nå hopper hun nesten opp i fanget på fremmede hehe.

  • Like 2
Skrevet

Nå har jeg nå sett på at både gjesping og det å vende seg litt bort har virket, så det er jeg ikke tvil om at det gjør. Har prøvd gjesping på vår forrige hund selv som var et nervevrak, men der fungerte det ikke. Kommer litt an på hund tror jeg.

En kompis hadde en hund som bjeffet/knurret og ikke likte at jeg kom for å ringe på (sto like ved dør) - Da prøvde jeg tilnærming med å vende meg litt bort og gå rolig og ikke se på han. Utrolig nok tålte han da at jeg kom og ringte på. Hvorfor han endret adferd kan man jo lure på, men jeg velger å tro jeg ble mindre truende for den.

Ikke for å starte CM diskusjon, men også han har da brukt ryggen og det å vende seg bort som et verktøy for å få hunden tryggere på seg. Det var på en hund som ikke ble bedre med 'fronting' og der den kom og søkte opp CM når han satte seg med ryggen til.

Skrevet

Jeg er av den oppfatningen at hunden slett ikke er ute etter å dempe oss, men seg selv og sitt eget stress hvis det skulle bli høyere enn normalt. Hvorfor sitter hunden og gjesper når vi skal ut og gå tur, er det fordi JEG lager et nummer av det, eller er det fordi HUNDEN faktisk blir veldig oppspilt når jeg tar på meg sko og finner frem kobbel? Hunden har ingen grunn til å dempe meg, seg selv derimot...

  • Like 1
Skrevet

I den situasjonen er det nok det Emilie. Men hvis du følger med hunden i andre situasjoner, så demper den andre hunder f.eks med å lukte i bakken, se bort osv. Situasjoner er forskjellig og demping blir bruk både på seg selv og andre.

F.eks hunden vår er ikke særlig kosete. Men nesten hver gang jeg koser med den med å kysse snuten, kinn mm, så gjesper den. Jeg tror den gjør det for å dempe meg. Den står der uten å være 'giret' opp i det hele tatt, så hvorfor gjesper den da ikke før og etter, men bare under selve kosen? (spesielt hodeparti kos den gjesper på)

Skrevet

Isak sender dempende signaler om jeg må snakke litt hardt til han/ta lett i han. Da rister han seg. Og han rister seg alltid om jeg setter han ned i sitt om han er gira og ikke hører på den verbale kommandoen. Kan godt være at han demper seg selv altså.... Men han sender signalet når jeg korrigerer han. Er uansett fint for meg å forstå når han bruker det, for da kan jeg forstå situasjonen bedre :)

Guest Kåre Lise
Skrevet

I den situasjonen er det nok det Emilie. Men hvis du følger med hunden i andre situasjoner, så demper den andre hunder f.eks med å lukte i bakken, se bort osv. Situasjoner er forskjellig og demping blir bruk både på seg selv og andre.

F.eks hunden vår er ikke særlig kosete. Men nesten hver gang jeg koser med den med å kysse snuten, kinn mm, så gjesper den. Jeg tror den gjør det for å dempe meg. Den står der uten å være 'giret' opp i det hele tatt, så hvorfor gjesper den da ikke før og etter, men bare under selve kosen? (spesielt hodeparti kos den gjesper på)

Den kan da fortsatt "dempe" seg selv i en såpass klein situasjon.
Skrevet

Joda, men jeg tror altså det er for å dempe meg. Den kan også snu vekk hodet. Ser man det opp imot en 'klengete' valp på en voksenhund, så ser man det samme der også. Jeg tror altså det er for å fortelle den andre at 'det holder nå, det er bra'

Skrevet

Å, dette ble kjempespennende!

KarpeSkrotum: jeg leste et spørsmål og svar i et engelsk hundeblad for litt siden hvor en mann var bekymra fordi hunden hans alltid, alltid gjespa når den ble kost med. Personen som svarte (adferdspesialist om jeg husker riktig) sa at gjesp etter slikking rundt munn og sånt er dempende, mens gjesp ut av det blå under kos kan være lykke-gjesp. Dette var visst basert på at undersøkelser viser at mennesker gjesper mest når man er sammen med folk man er glad i. Eller noe sånt. Stilig om det stemmer? (Skal se om jeg finner det)

Generelt syns jeg det bare høres ut som om man ser an hunden. Med hest og hengerlasting har jeg iallefall erfaringen om at jo mer teknikker og metoder og fjas og mas som kommer inn i bildet, jo værre blir problemet. Selv merker jeg også at jeg ville blitt mer stressa i en ekkel situasjon hvis den som skulle være trygg på der begynte å berolige meg noe veldig. Da begynner man jo å lure på om h*n egentlig bare prøver å overbevise seg selv...

Når det gjelder språk syns jeg det var et utrolig spennende argument at hunden har lært seg å lese oss! Det er jo sant! Og det veit jeg, men det har bare aldri krysset sinnet mitt... Stilig =)

Jeg liker å møte hunder med innsiden av hånda først og en innbydende holdning, noen ganger ned på huk avhengig av størrelse og sånt. Det med hånda er et supertriks for å holde dem unna skrittet =D Sidelengs og sånt høres litt vel dramatisk ut... Men jeg ble lært opp til å ikke lene meg over hunder allerede som barn og det sitter så dypt at jeg får den "det er feil"-følelsen når jeg ser det/gjør det selv (noen ganger må man). Syns det er veldig viktig å venne hunden til det, da. Det skal jo ikke måtte være et problem.

Skrevet

Siden/rykk er for at man 'konfronterer' energien rett ut mot 'målet' (hunden). Samme med blikket. Det ser man på hunder mellom også. De snur seg og til og med snurrer rundt. (gjøres vel aldri når de er nervøs, vil bråke, men når de er trygg og vil vise det (sammen med blikket vekk og resten av holdning))

Samme blir det mellom meg og deg. Går jeg rett imot deg (likt med hunder gjør seg imellom) så kan man bli utrygg - spesielt hvis jeg setter øynene i deg. Selvfølgelig er hele energi/kroppspråk med i det hele og du (i dette tilfellet). Du kan være usikker person(hund). Du kan også være trygg, men bli litt usikker for at jeg kommer rett imot deg og energi/kroppspråk jeg 'utsondrer' gjør deg utrygg. Samme med hund som f.eks møter en annen som har en litt mer 'pågående' energi - kanskje svart farge rundt øynene som gjør det vanskeligere for den andre hunden å lese øynene på den.

Jeg tror både hund og du (begge fremmed) blir litt mindre sjanse for å bli nervøs/urolig hvis jeg ikke hadde stirret dere i øynene, gått litt mer avslappet og ikke så målrettet/konfronterende energi rett på dere.

Satt på spissen her for å poengtere hva jeg tror.

Til vanlig bør man bare ha et avslappet forhold til det og ikke tenke så veldig - oppfør seg normalt og da vil hunden også slappe av. Man lager ikke problem liksom :)

Ja, gjesp kan være så mangt. Har heller tro på at det er glede/kose gjesp enn at det er for å dempe seg i vårt tilfelle.

Skrevet

Ikke for å starte CM diskusjon, men også han har da brukt ryggen og det å vende seg bort som et verktøy for å få hunden tryggere på seg. Det var på en hund som ikke ble bedre med 'fronting' og der den kom og søkte opp CM når han satte seg med ryggen til.

Men når man snur ryggen til hunden, så hilser man ikke på den, sant? Det var det jeg snakka om, folk som gjesper og slikker seg i munnviken og sniker seg mot hunden når de skal hilser. Snur man ryggen til hunden så har hunden mulighet til å nærme seg i sitt eget tempo, uten å måtte møte blikket eller bli tatt etter av den de hilser på.

Skrevet (endret)

Jeg tenkte feil når jeg skrev. Så klart det er godt for en usikker hund å bli møtt med siden i stedet for breisiden. Det er så mange nyanser i språket til hunden, så jeg velger å la slikt ligge siden jeg ikke er hund. Vil ikke bikkja hilse, så la den være i fred da. Asti vil ikke forholde seg til noen, han er en asosial slask. Jeg får virkelig lyst til å kakke folk i hodet som da velger å sette seg ned, grave litt i bakken, slikke og gjespe. Han overser dem og fortsetter med sitt. Det må jo være litt flaut? Z'n var usikker i forhold til andre mennesker, men reagerte med å bli enda mer usikker og kunne lage lyd. Oppførte man seg normalt og lot han ha rockerompe eller overså han, så gikk det så fint atte.

Nå har jeg aldri vært noen stor fan av dette med dempende signaler fra menneske til hund. Jeg liker bedre sunn fornuft og se an hunden. Vi som hvermansen trenger ikke å sette oss ned å teste om boerbolen er tilsnakkenes (for det var den du tenkte på Karpeskrotum?). For VI vet ikke helt hva boerbolen vil, er den sint, er den redd, er den bare usikker, vil den tørre å komme bort, er den nysgjerrig nok, stikker dette dypt osv osv.

Edit: redigerte bort noe som var overflødig

Endret av Margrete
Skrevet

Jeg er enig i at dempende signaler fra menneske til hund ikke er noe vi skal legge veldig mye i, men jeg mener fortsatt at vi skal være bevisst på hvordan vi oppfører oss rundt hunder. Ja, vi skal oppføre oss normalt, og det vil vi gjøre automatisk etter hvert som vi blir kjent med en hund. Men jeg går straks litt roligere/saktere, snakker med et lysere stemmeleie, og er ikke overivrig for å hilse på en fremmed hund før den tar kontakt med meg, når jeg treffer nye hunder. Kort fortalt: Jeg oppfører meg annerledes når jeg treffer hunder enn når jeg treffer mennesker. Jeg oppfører meg også litt annerledes når jeg treffer barn, enn når jeg treffer voksne. Det er vel hva du kaller "sunn fornuft", og hvilke signaler du gir ut til hunden er en del av dette. Jeg tror jo at hund og menneske har gått så godt sammen bl.a. fordi vi kan kommunisere med hverandre.

  • Like 5
Skrevet

Jeg er enig i at dempende signaler fra menneske til hund ikke er noe vi skal legge veldig mye i, men jeg mener fortsatt at vi skal være bevisst på hvordan vi oppfører oss rundt hunder. Ja, vi skal oppføre oss normalt, og det vil vi gjøre automatisk etter hvert som vi blir kjent med en hund. Men jeg går straks litt roligere/saktere, snakker med et lysere stemmeleie, og er ikke overivrig for å hilse på en fremmed hund før den tar kontakt med meg, når jeg treffer nye hunder. Kort fortalt: Jeg oppfører meg annerledes når jeg treffer hunder enn når jeg treffer mennesker. Jeg oppfører meg også litt annerledes når jeg treffer barn, enn når jeg treffer voksne. Det er vel hva du kaller "sunn fornuft", og hvilke signaler du gir ut til hunden er en del av dette. Jeg tror jo at hund og menneske har gått så godt sammen bl.a. fordi vi kan kommunisere med hverandre.

Kjenner jeg er uenig med deg i par småting, men de er så små at det blir flisespikkeri og kverring. Så det gidder jeg ikke, men måtte bare si det *flir*

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...