Gå til innhold
Hundesonen.no

Dempende signaler?


Bombini
 Share

Recommended Posts

Jeg veit at hunder sender mange dempende signaler når de er stressa, og jeg mener å ha lest et sted at det kan hjelpe dem i stressende situasjoner hvis vi mennesker begynner å gjespe og greier for å vise hunden at alt er i orden. Jeg synes imidlertid det kan virke mot sin hensikt fordi vi ved å sende dempende signaler også viser at vi selv er usikre på situasjonen. For eksempel om man kjører kollektivt for første gang tror jeg personlig det er bedre å late som ingenting enn å gjespe en hel del.

Erfaringer? Meninger? =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Demping gjør en hund f.eks ved møte ved å snuse på bakken. Dette er noe alla å vise den andre hunden at du har ingenting å være redd for fra meg, eller den viser tryggheten sammen med den når det blir en situasjon den andre reagerer på - f.eks raketter og smell. Den usikre hunden har da en 'mentor' for hva som er nødvendig å være redd for eller ikke. Den ser den andre ikke reagerer og demper - altså, det er ingenting å reagere på i følge andre hund.

Edit: Men det å gjespe på første turen på kollektiv ville jeg ikke gjort selv hvis det er en normal hund og ikke en spesielt nervøs en. Bør ikke være nødvendig for oss mennesker å dempe til vanlig syns jeg. Etter mitt syn er det noe man prøver på med nervøse hunder i gitte situasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har omtrent lik tru på at folk kan etterape dempende signaler som at det er hensiktsmessig å korrigere på hundsk... Hunder har brukt mange hundre år på å lære å lese mennesker, så jeg holder meg til det språket jeg kan, og lar hunden snakke sitt :)

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med Rødhetta - vi får snakke det språket vi behersker, så får hunden bruke sitt :).

Jeg er enig, men det er for eksempel kjent at det ikke er lurt å stirre med vidåpne øyne på hund, stå rett over den, kanskje bøye seg litt over den. Det kan forstås som truende fra hundens side. Derimot kan det være lurt å bøye seg litt ned, stille seg litt på siden, og kanskje til og med myse litt med øynene (jeg myse faktisk ofte til Hermes når vi ligger her i sofaen og koser også, og han myser tilbake og legger hodet sitt på fanget mitt). Så heeeelt dumt er det jo ikke, selv om vi ikke skal gå rundt og leke hunder heller.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Rødhette og Ulven, jeg bruker det språket jeg kan. Ellers har det lett for å bli misforståelser. La meg fortelle om Zizco. Han var jo skuddredd. Så fant jeg ut at jeg skulle bruke dempende signaler for å hjelpe han gjennom dette. Han ble mye verre! Ikke skjønte han hva jeg drev med, skuddene kom og han var redd. Brått var jeg enda ett usikkerhetsmoment. Ikke bra! Så når jeg gikk tilbake til mitt vante jeg, som ga f i skuddene og bare gikk på. Ble aldri bra, og det har nok en sammenheng med at jeg å ble skuddredd :P

Jeg er enig, men det er for eksempel kjent at det ikke er lurt å stirre med vidåpne øyne på hund, stå rett over den, kanskje bøye seg litt over den. Det kan forstås som truende fra hundens side. Derimot kan det være lurt å bøye seg litt ned, stille seg litt på siden, og kanskje til og med myse litt med øynene (jeg myse faktisk ofte til Hermes når vi ligger her i sofaen og koser også, og han myser tilbake og legger hodet sitt på fanget mitt). Så heeeelt dumt er det jo ikke, selv om vi ikke skal gå rundt og leke hunder heller.

Jeg får totalt noia når folk setter seg på på skrå/eller med ryggen til bikkjene mine. Jeeez oppfør dere menneskelig da vel. Det er sikkert greit på usikre hunder, men ovenfor sosiale hunder er da det tullet ikke noe vits i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får totalt noia når folk setter seg på på skrå/eller med ryggen til bikkjene mine. Jeeez oppfør dere menneskelig da vel. Det er sikkert greit på usikre hunder, men ovenfor sosiale hunder er da det tullet ikke noe vits i.

Jeg tør jo påstå at nettopp usikre hunder reagerer på at folk oppfører seg så unormalt, jeg da. Greit at man ikke trenger å stirre på de eller møte de med bred front, men den der snikinga med krom rygg og en arm ut til siden mens man ser i bakken, den reagerer stort sett alle sosialt usikre hunder på - fordi mennesker ikke beveger seg sånn, normalt sett. Det er en av de mest irriterende greiene jeg ser, jeg får lyst til å bli voldelig når folk leker hund. Vi har ikke de samme fysiske forutsetningene og klarer ikke å være nyanserte nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg tør jo påstå at nettopp usikre hunder reagerer på at folk oppfører seg så unormalt, jeg da. Greit at man ikke trenger å stirre på de eller møte de med bred front, men den der snikinga med krom rygg og en arm ut til siden mens man ser i bakken, den reagerer stort sett alle sosialt usikre hunder på - fordi mennesker ikke beveger seg sånn, normalt sett. Det er en av de mest irriterende greiene jeg ser, jeg får lyst til å bli voldelig når folk leker hund. Vi har ikke de samme fysiske forutsetningene og klarer ikke å være nyanserte nok.

Selv trygge greie hunder kan reagere og bli usikre på folk som oppfører seg sånn.

Det er fint å kunne litt om dempende signaler, sammen med hele resten av hunders ganske nyanserte språk, men siden vi ikke klarer å bruke det korrekt, så bør vi heller la være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blandingen her er en nervøs og småstressa hund. Og oppfører ikke folk seg normalt så blir hun bare mer stressa. Var ei som prøvde på klubben å vise meg hvordan folk burde hilse på henne siden hun var redd fremmede i starten. Satt seg ned vendt fra hunden, hun tørte ikke nærme seg den personen. Men gikk bort til folk som sto normalt. Så vi har oppført oss helt normalt og latt som ingenting i situasjoner hun blir stressa, og nå hopper hun nesten opp i fanget på fremmede hehe.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg nå sett på at både gjesping og det å vende seg litt bort har virket, så det er jeg ikke tvil om at det gjør. Har prøvd gjesping på vår forrige hund selv som var et nervevrak, men der fungerte det ikke. Kommer litt an på hund tror jeg.

En kompis hadde en hund som bjeffet/knurret og ikke likte at jeg kom for å ringe på (sto like ved dør) - Da prøvde jeg tilnærming med å vende meg litt bort og gå rolig og ikke se på han. Utrolig nok tålte han da at jeg kom og ringte på. Hvorfor han endret adferd kan man jo lure på, men jeg velger å tro jeg ble mindre truende for den.

Ikke for å starte CM diskusjon, men også han har da brukt ryggen og det å vende seg bort som et verktøy for å få hunden tryggere på seg. Det var på en hund som ikke ble bedre med 'fronting' og der den kom og søkte opp CM når han satte seg med ryggen til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er av den oppfatningen at hunden slett ikke er ute etter å dempe oss, men seg selv og sitt eget stress hvis det skulle bli høyere enn normalt. Hvorfor sitter hunden og gjesper når vi skal ut og gå tur, er det fordi JEG lager et nummer av det, eller er det fordi HUNDEN faktisk blir veldig oppspilt når jeg tar på meg sko og finner frem kobbel? Hunden har ingen grunn til å dempe meg, seg selv derimot...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I den situasjonen er det nok det Emilie. Men hvis du følger med hunden i andre situasjoner, så demper den andre hunder f.eks med å lukte i bakken, se bort osv. Situasjoner er forskjellig og demping blir bruk både på seg selv og andre.

F.eks hunden vår er ikke særlig kosete. Men nesten hver gang jeg koser med den med å kysse snuten, kinn mm, så gjesper den. Jeg tror den gjør det for å dempe meg. Den står der uten å være 'giret' opp i det hele tatt, så hvorfor gjesper den da ikke før og etter, men bare under selve kosen? (spesielt hodeparti kos den gjesper på)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Isak sender dempende signaler om jeg må snakke litt hardt til han/ta lett i han. Da rister han seg. Og han rister seg alltid om jeg setter han ned i sitt om han er gira og ikke hører på den verbale kommandoen. Kan godt være at han demper seg selv altså.... Men han sender signalet når jeg korrigerer han. Er uansett fint for meg å forstå når han bruker det, for da kan jeg forstå situasjonen bedre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

I den situasjonen er det nok det Emilie. Men hvis du følger med hunden i andre situasjoner, så demper den andre hunder f.eks med å lukte i bakken, se bort osv. Situasjoner er forskjellig og demping blir bruk både på seg selv og andre.

F.eks hunden vår er ikke særlig kosete. Men nesten hver gang jeg koser med den med å kysse snuten, kinn mm, så gjesper den. Jeg tror den gjør det for å dempe meg. Den står der uten å være 'giret' opp i det hele tatt, så hvorfor gjesper den da ikke før og etter, men bare under selve kosen? (spesielt hodeparti kos den gjesper på)

Den kan da fortsatt "dempe" seg selv i en såpass klein situasjon.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å, dette ble kjempespennende!

KarpeSkrotum: jeg leste et spørsmål og svar i et engelsk hundeblad for litt siden hvor en mann var bekymra fordi hunden hans alltid, alltid gjespa når den ble kost med. Personen som svarte (adferdspesialist om jeg husker riktig) sa at gjesp etter slikking rundt munn og sånt er dempende, mens gjesp ut av det blå under kos kan være lykke-gjesp. Dette var visst basert på at undersøkelser viser at mennesker gjesper mest når man er sammen med folk man er glad i. Eller noe sånt. Stilig om det stemmer? (Skal se om jeg finner det)

Generelt syns jeg det bare høres ut som om man ser an hunden. Med hest og hengerlasting har jeg iallefall erfaringen om at jo mer teknikker og metoder og fjas og mas som kommer inn i bildet, jo værre blir problemet. Selv merker jeg også at jeg ville blitt mer stressa i en ekkel situasjon hvis den som skulle være trygg på der begynte å berolige meg noe veldig. Da begynner man jo å lure på om h*n egentlig bare prøver å overbevise seg selv...

Når det gjelder språk syns jeg det var et utrolig spennende argument at hunden har lært seg å lese oss! Det er jo sant! Og det veit jeg, men det har bare aldri krysset sinnet mitt... Stilig =)

Jeg liker å møte hunder med innsiden av hånda først og en innbydende holdning, noen ganger ned på huk avhengig av størrelse og sånt. Det med hånda er et supertriks for å holde dem unna skrittet =D Sidelengs og sånt høres litt vel dramatisk ut... Men jeg ble lært opp til å ikke lene meg over hunder allerede som barn og det sitter så dypt at jeg får den "det er feil"-følelsen når jeg ser det/gjør det selv (noen ganger må man). Syns det er veldig viktig å venne hunden til det, da. Det skal jo ikke måtte være et problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden/rykk er for at man 'konfronterer' energien rett ut mot 'målet' (hunden). Samme med blikket. Det ser man på hunder mellom også. De snur seg og til og med snurrer rundt. (gjøres vel aldri når de er nervøs, vil bråke, men når de er trygg og vil vise det (sammen med blikket vekk og resten av holdning))

Samme blir det mellom meg og deg. Går jeg rett imot deg (likt med hunder gjør seg imellom) så kan man bli utrygg - spesielt hvis jeg setter øynene i deg. Selvfølgelig er hele energi/kroppspråk med i det hele og du (i dette tilfellet). Du kan være usikker person(hund). Du kan også være trygg, men bli litt usikker for at jeg kommer rett imot deg og energi/kroppspråk jeg 'utsondrer' gjør deg utrygg. Samme med hund som f.eks møter en annen som har en litt mer 'pågående' energi - kanskje svart farge rundt øynene som gjør det vanskeligere for den andre hunden å lese øynene på den.

Jeg tror både hund og du (begge fremmed) blir litt mindre sjanse for å bli nervøs/urolig hvis jeg ikke hadde stirret dere i øynene, gått litt mer avslappet og ikke så målrettet/konfronterende energi rett på dere.

Satt på spissen her for å poengtere hva jeg tror.

Til vanlig bør man bare ha et avslappet forhold til det og ikke tenke så veldig - oppfør seg normalt og da vil hunden også slappe av. Man lager ikke problem liksom :)

Ja, gjesp kan være så mangt. Har heller tro på at det er glede/kose gjesp enn at det er for å dempe seg i vårt tilfelle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å starte CM diskusjon, men også han har da brukt ryggen og det å vende seg bort som et verktøy for å få hunden tryggere på seg. Det var på en hund som ikke ble bedre med 'fronting' og der den kom og søkte opp CM når han satte seg med ryggen til.

Men når man snur ryggen til hunden, så hilser man ikke på den, sant? Det var det jeg snakka om, folk som gjesper og slikker seg i munnviken og sniker seg mot hunden når de skal hilser. Snur man ryggen til hunden så har hunden mulighet til å nærme seg i sitt eget tempo, uten å måtte møte blikket eller bli tatt etter av den de hilser på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte feil når jeg skrev. Så klart det er godt for en usikker hund å bli møtt med siden i stedet for breisiden. Det er så mange nyanser i språket til hunden, så jeg velger å la slikt ligge siden jeg ikke er hund. Vil ikke bikkja hilse, så la den være i fred da. Asti vil ikke forholde seg til noen, han er en asosial slask. Jeg får virkelig lyst til å kakke folk i hodet som da velger å sette seg ned, grave litt i bakken, slikke og gjespe. Han overser dem og fortsetter med sitt. Det må jo være litt flaut? Z'n var usikker i forhold til andre mennesker, men reagerte med å bli enda mer usikker og kunne lage lyd. Oppførte man seg normalt og lot han ha rockerompe eller overså han, så gikk det så fint atte.

Nå har jeg aldri vært noen stor fan av dette med dempende signaler fra menneske til hund. Jeg liker bedre sunn fornuft og se an hunden. Vi som hvermansen trenger ikke å sette oss ned å teste om boerbolen er tilsnakkenes (for det var den du tenkte på Karpeskrotum?). For VI vet ikke helt hva boerbolen vil, er den sint, er den redd, er den bare usikker, vil den tørre å komme bort, er den nysgjerrig nok, stikker dette dypt osv osv.

Edit: redigerte bort noe som var overflødig

Endret av Margrete
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig i at dempende signaler fra menneske til hund ikke er noe vi skal legge veldig mye i, men jeg mener fortsatt at vi skal være bevisst på hvordan vi oppfører oss rundt hunder. Ja, vi skal oppføre oss normalt, og det vil vi gjøre automatisk etter hvert som vi blir kjent med en hund. Men jeg går straks litt roligere/saktere, snakker med et lysere stemmeleie, og er ikke overivrig for å hilse på en fremmed hund før den tar kontakt med meg, når jeg treffer nye hunder. Kort fortalt: Jeg oppfører meg annerledes når jeg treffer hunder enn når jeg treffer mennesker. Jeg oppfører meg også litt annerledes når jeg treffer barn, enn når jeg treffer voksne. Det er vel hva du kaller "sunn fornuft", og hvilke signaler du gir ut til hunden er en del av dette. Jeg tror jo at hund og menneske har gått så godt sammen bl.a. fordi vi kan kommunisere med hverandre.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig i at dempende signaler fra menneske til hund ikke er noe vi skal legge veldig mye i, men jeg mener fortsatt at vi skal være bevisst på hvordan vi oppfører oss rundt hunder. Ja, vi skal oppføre oss normalt, og det vil vi gjøre automatisk etter hvert som vi blir kjent med en hund. Men jeg går straks litt roligere/saktere, snakker med et lysere stemmeleie, og er ikke overivrig for å hilse på en fremmed hund før den tar kontakt med meg, når jeg treffer nye hunder. Kort fortalt: Jeg oppfører meg annerledes når jeg treffer hunder enn når jeg treffer mennesker. Jeg oppfører meg også litt annerledes når jeg treffer barn, enn når jeg treffer voksne. Det er vel hva du kaller "sunn fornuft", og hvilke signaler du gir ut til hunden er en del av dette. Jeg tror jo at hund og menneske har gått så godt sammen bl.a. fordi vi kan kommunisere med hverandre.

Kjenner jeg er uenig med deg i par småting, men de er så små at det blir flisespikkeri og kverring. Så det gidder jeg ikke, men måtte bare si det *flir*

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...