Gå til innhold
Hundesonen.no

Dempende signaler?


Bombini
 Share

Recommended Posts

Jeg veit at hunder sender mange dempende signaler når de er stressa, og jeg mener å ha lest et sted at det kan hjelpe dem i stressende situasjoner hvis vi mennesker begynner å gjespe og greier for å vise hunden at alt er i orden. Jeg synes imidlertid det kan virke mot sin hensikt fordi vi ved å sende dempende signaler også viser at vi selv er usikre på situasjonen. For eksempel om man kjører kollektivt for første gang tror jeg personlig det er bedre å late som ingenting enn å gjespe en hel del.

Erfaringer? Meninger? =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Demping gjør en hund f.eks ved møte ved å snuse på bakken. Dette er noe alla å vise den andre hunden at du har ingenting å være redd for fra meg, eller den viser tryggheten sammen med den når det blir en situasjon den andre reagerer på - f.eks raketter og smell. Den usikre hunden har da en 'mentor' for hva som er nødvendig å være redd for eller ikke. Den ser den andre ikke reagerer og demper - altså, det er ingenting å reagere på i følge andre hund.

Edit: Men det å gjespe på første turen på kollektiv ville jeg ikke gjort selv hvis det er en normal hund og ikke en spesielt nervøs en. Bør ikke være nødvendig for oss mennesker å dempe til vanlig syns jeg. Etter mitt syn er det noe man prøver på med nervøse hunder i gitte situasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har omtrent lik tru på at folk kan etterape dempende signaler som at det er hensiktsmessig å korrigere på hundsk... Hunder har brukt mange hundre år på å lære å lese mennesker, så jeg holder meg til det språket jeg kan, og lar hunden snakke sitt :)

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med Rødhetta - vi får snakke det språket vi behersker, så får hunden bruke sitt :).

Jeg er enig, men det er for eksempel kjent at det ikke er lurt å stirre med vidåpne øyne på hund, stå rett over den, kanskje bøye seg litt over den. Det kan forstås som truende fra hundens side. Derimot kan det være lurt å bøye seg litt ned, stille seg litt på siden, og kanskje til og med myse litt med øynene (jeg myse faktisk ofte til Hermes når vi ligger her i sofaen og koser også, og han myser tilbake og legger hodet sitt på fanget mitt). Så heeeelt dumt er det jo ikke, selv om vi ikke skal gå rundt og leke hunder heller.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Rødhette og Ulven, jeg bruker det språket jeg kan. Ellers har det lett for å bli misforståelser. La meg fortelle om Zizco. Han var jo skuddredd. Så fant jeg ut at jeg skulle bruke dempende signaler for å hjelpe han gjennom dette. Han ble mye verre! Ikke skjønte han hva jeg drev med, skuddene kom og han var redd. Brått var jeg enda ett usikkerhetsmoment. Ikke bra! Så når jeg gikk tilbake til mitt vante jeg, som ga f i skuddene og bare gikk på. Ble aldri bra, og det har nok en sammenheng med at jeg å ble skuddredd :P

Jeg er enig, men det er for eksempel kjent at det ikke er lurt å stirre med vidåpne øyne på hund, stå rett over den, kanskje bøye seg litt over den. Det kan forstås som truende fra hundens side. Derimot kan det være lurt å bøye seg litt ned, stille seg litt på siden, og kanskje til og med myse litt med øynene (jeg myse faktisk ofte til Hermes når vi ligger her i sofaen og koser også, og han myser tilbake og legger hodet sitt på fanget mitt). Så heeeelt dumt er det jo ikke, selv om vi ikke skal gå rundt og leke hunder heller.

Jeg får totalt noia når folk setter seg på på skrå/eller med ryggen til bikkjene mine. Jeeez oppfør dere menneskelig da vel. Det er sikkert greit på usikre hunder, men ovenfor sosiale hunder er da det tullet ikke noe vits i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får totalt noia når folk setter seg på på skrå/eller med ryggen til bikkjene mine. Jeeez oppfør dere menneskelig da vel. Det er sikkert greit på usikre hunder, men ovenfor sosiale hunder er da det tullet ikke noe vits i.

Jeg tør jo påstå at nettopp usikre hunder reagerer på at folk oppfører seg så unormalt, jeg da. Greit at man ikke trenger å stirre på de eller møte de med bred front, men den der snikinga med krom rygg og en arm ut til siden mens man ser i bakken, den reagerer stort sett alle sosialt usikre hunder på - fordi mennesker ikke beveger seg sånn, normalt sett. Det er en av de mest irriterende greiene jeg ser, jeg får lyst til å bli voldelig når folk leker hund. Vi har ikke de samme fysiske forutsetningene og klarer ikke å være nyanserte nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg tør jo påstå at nettopp usikre hunder reagerer på at folk oppfører seg så unormalt, jeg da. Greit at man ikke trenger å stirre på de eller møte de med bred front, men den der snikinga med krom rygg og en arm ut til siden mens man ser i bakken, den reagerer stort sett alle sosialt usikre hunder på - fordi mennesker ikke beveger seg sånn, normalt sett. Det er en av de mest irriterende greiene jeg ser, jeg får lyst til å bli voldelig når folk leker hund. Vi har ikke de samme fysiske forutsetningene og klarer ikke å være nyanserte nok.

Selv trygge greie hunder kan reagere og bli usikre på folk som oppfører seg sånn.

Det er fint å kunne litt om dempende signaler, sammen med hele resten av hunders ganske nyanserte språk, men siden vi ikke klarer å bruke det korrekt, så bør vi heller la være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blandingen her er en nervøs og småstressa hund. Og oppfører ikke folk seg normalt så blir hun bare mer stressa. Var ei som prøvde på klubben å vise meg hvordan folk burde hilse på henne siden hun var redd fremmede i starten. Satt seg ned vendt fra hunden, hun tørte ikke nærme seg den personen. Men gikk bort til folk som sto normalt. Så vi har oppført oss helt normalt og latt som ingenting i situasjoner hun blir stressa, og nå hopper hun nesten opp i fanget på fremmede hehe.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg nå sett på at både gjesping og det å vende seg litt bort har virket, så det er jeg ikke tvil om at det gjør. Har prøvd gjesping på vår forrige hund selv som var et nervevrak, men der fungerte det ikke. Kommer litt an på hund tror jeg.

En kompis hadde en hund som bjeffet/knurret og ikke likte at jeg kom for å ringe på (sto like ved dør) - Da prøvde jeg tilnærming med å vende meg litt bort og gå rolig og ikke se på han. Utrolig nok tålte han da at jeg kom og ringte på. Hvorfor han endret adferd kan man jo lure på, men jeg velger å tro jeg ble mindre truende for den.

Ikke for å starte CM diskusjon, men også han har da brukt ryggen og det å vende seg bort som et verktøy for å få hunden tryggere på seg. Det var på en hund som ikke ble bedre med 'fronting' og der den kom og søkte opp CM når han satte seg med ryggen til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er av den oppfatningen at hunden slett ikke er ute etter å dempe oss, men seg selv og sitt eget stress hvis det skulle bli høyere enn normalt. Hvorfor sitter hunden og gjesper når vi skal ut og gå tur, er det fordi JEG lager et nummer av det, eller er det fordi HUNDEN faktisk blir veldig oppspilt når jeg tar på meg sko og finner frem kobbel? Hunden har ingen grunn til å dempe meg, seg selv derimot...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I den situasjonen er det nok det Emilie. Men hvis du følger med hunden i andre situasjoner, så demper den andre hunder f.eks med å lukte i bakken, se bort osv. Situasjoner er forskjellig og demping blir bruk både på seg selv og andre.

F.eks hunden vår er ikke særlig kosete. Men nesten hver gang jeg koser med den med å kysse snuten, kinn mm, så gjesper den. Jeg tror den gjør det for å dempe meg. Den står der uten å være 'giret' opp i det hele tatt, så hvorfor gjesper den da ikke før og etter, men bare under selve kosen? (spesielt hodeparti kos den gjesper på)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Isak sender dempende signaler om jeg må snakke litt hardt til han/ta lett i han. Da rister han seg. Og han rister seg alltid om jeg setter han ned i sitt om han er gira og ikke hører på den verbale kommandoen. Kan godt være at han demper seg selv altså.... Men han sender signalet når jeg korrigerer han. Er uansett fint for meg å forstå når han bruker det, for da kan jeg forstå situasjonen bedre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

I den situasjonen er det nok det Emilie. Men hvis du følger med hunden i andre situasjoner, så demper den andre hunder f.eks med å lukte i bakken, se bort osv. Situasjoner er forskjellig og demping blir bruk både på seg selv og andre.

F.eks hunden vår er ikke særlig kosete. Men nesten hver gang jeg koser med den med å kysse snuten, kinn mm, så gjesper den. Jeg tror den gjør det for å dempe meg. Den står der uten å være 'giret' opp i det hele tatt, så hvorfor gjesper den da ikke før og etter, men bare under selve kosen? (spesielt hodeparti kos den gjesper på)

Den kan da fortsatt "dempe" seg selv i en såpass klein situasjon.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å, dette ble kjempespennende!

KarpeSkrotum: jeg leste et spørsmål og svar i et engelsk hundeblad for litt siden hvor en mann var bekymra fordi hunden hans alltid, alltid gjespa når den ble kost med. Personen som svarte (adferdspesialist om jeg husker riktig) sa at gjesp etter slikking rundt munn og sånt er dempende, mens gjesp ut av det blå under kos kan være lykke-gjesp. Dette var visst basert på at undersøkelser viser at mennesker gjesper mest når man er sammen med folk man er glad i. Eller noe sånt. Stilig om det stemmer? (Skal se om jeg finner det)

Generelt syns jeg det bare høres ut som om man ser an hunden. Med hest og hengerlasting har jeg iallefall erfaringen om at jo mer teknikker og metoder og fjas og mas som kommer inn i bildet, jo værre blir problemet. Selv merker jeg også at jeg ville blitt mer stressa i en ekkel situasjon hvis den som skulle være trygg på der begynte å berolige meg noe veldig. Da begynner man jo å lure på om h*n egentlig bare prøver å overbevise seg selv...

Når det gjelder språk syns jeg det var et utrolig spennende argument at hunden har lært seg å lese oss! Det er jo sant! Og det veit jeg, men det har bare aldri krysset sinnet mitt... Stilig =)

Jeg liker å møte hunder med innsiden av hånda først og en innbydende holdning, noen ganger ned på huk avhengig av størrelse og sånt. Det med hånda er et supertriks for å holde dem unna skrittet =D Sidelengs og sånt høres litt vel dramatisk ut... Men jeg ble lært opp til å ikke lene meg over hunder allerede som barn og det sitter så dypt at jeg får den "det er feil"-følelsen når jeg ser det/gjør det selv (noen ganger må man). Syns det er veldig viktig å venne hunden til det, da. Det skal jo ikke måtte være et problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden/rykk er for at man 'konfronterer' energien rett ut mot 'målet' (hunden). Samme med blikket. Det ser man på hunder mellom også. De snur seg og til og med snurrer rundt. (gjøres vel aldri når de er nervøs, vil bråke, men når de er trygg og vil vise det (sammen med blikket vekk og resten av holdning))

Samme blir det mellom meg og deg. Går jeg rett imot deg (likt med hunder gjør seg imellom) så kan man bli utrygg - spesielt hvis jeg setter øynene i deg. Selvfølgelig er hele energi/kroppspråk med i det hele og du (i dette tilfellet). Du kan være usikker person(hund). Du kan også være trygg, men bli litt usikker for at jeg kommer rett imot deg og energi/kroppspråk jeg 'utsondrer' gjør deg utrygg. Samme med hund som f.eks møter en annen som har en litt mer 'pågående' energi - kanskje svart farge rundt øynene som gjør det vanskeligere for den andre hunden å lese øynene på den.

Jeg tror både hund og du (begge fremmed) blir litt mindre sjanse for å bli nervøs/urolig hvis jeg ikke hadde stirret dere i øynene, gått litt mer avslappet og ikke så målrettet/konfronterende energi rett på dere.

Satt på spissen her for å poengtere hva jeg tror.

Til vanlig bør man bare ha et avslappet forhold til det og ikke tenke så veldig - oppfør seg normalt og da vil hunden også slappe av. Man lager ikke problem liksom :)

Ja, gjesp kan være så mangt. Har heller tro på at det er glede/kose gjesp enn at det er for å dempe seg i vårt tilfelle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å starte CM diskusjon, men også han har da brukt ryggen og det å vende seg bort som et verktøy for å få hunden tryggere på seg. Det var på en hund som ikke ble bedre med 'fronting' og der den kom og søkte opp CM når han satte seg med ryggen til.

Men når man snur ryggen til hunden, så hilser man ikke på den, sant? Det var det jeg snakka om, folk som gjesper og slikker seg i munnviken og sniker seg mot hunden når de skal hilser. Snur man ryggen til hunden så har hunden mulighet til å nærme seg i sitt eget tempo, uten å måtte møte blikket eller bli tatt etter av den de hilser på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte feil når jeg skrev. Så klart det er godt for en usikker hund å bli møtt med siden i stedet for breisiden. Det er så mange nyanser i språket til hunden, så jeg velger å la slikt ligge siden jeg ikke er hund. Vil ikke bikkja hilse, så la den være i fred da. Asti vil ikke forholde seg til noen, han er en asosial slask. Jeg får virkelig lyst til å kakke folk i hodet som da velger å sette seg ned, grave litt i bakken, slikke og gjespe. Han overser dem og fortsetter med sitt. Det må jo være litt flaut? Z'n var usikker i forhold til andre mennesker, men reagerte med å bli enda mer usikker og kunne lage lyd. Oppførte man seg normalt og lot han ha rockerompe eller overså han, så gikk det så fint atte.

Nå har jeg aldri vært noen stor fan av dette med dempende signaler fra menneske til hund. Jeg liker bedre sunn fornuft og se an hunden. Vi som hvermansen trenger ikke å sette oss ned å teste om boerbolen er tilsnakkenes (for det var den du tenkte på Karpeskrotum?). For VI vet ikke helt hva boerbolen vil, er den sint, er den redd, er den bare usikker, vil den tørre å komme bort, er den nysgjerrig nok, stikker dette dypt osv osv.

Edit: redigerte bort noe som var overflødig

Endret av Margrete
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig i at dempende signaler fra menneske til hund ikke er noe vi skal legge veldig mye i, men jeg mener fortsatt at vi skal være bevisst på hvordan vi oppfører oss rundt hunder. Ja, vi skal oppføre oss normalt, og det vil vi gjøre automatisk etter hvert som vi blir kjent med en hund. Men jeg går straks litt roligere/saktere, snakker med et lysere stemmeleie, og er ikke overivrig for å hilse på en fremmed hund før den tar kontakt med meg, når jeg treffer nye hunder. Kort fortalt: Jeg oppfører meg annerledes når jeg treffer hunder enn når jeg treffer mennesker. Jeg oppfører meg også litt annerledes når jeg treffer barn, enn når jeg treffer voksne. Det er vel hva du kaller "sunn fornuft", og hvilke signaler du gir ut til hunden er en del av dette. Jeg tror jo at hund og menneske har gått så godt sammen bl.a. fordi vi kan kommunisere med hverandre.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig i at dempende signaler fra menneske til hund ikke er noe vi skal legge veldig mye i, men jeg mener fortsatt at vi skal være bevisst på hvordan vi oppfører oss rundt hunder. Ja, vi skal oppføre oss normalt, og det vil vi gjøre automatisk etter hvert som vi blir kjent med en hund. Men jeg går straks litt roligere/saktere, snakker med et lysere stemmeleie, og er ikke overivrig for å hilse på en fremmed hund før den tar kontakt med meg, når jeg treffer nye hunder. Kort fortalt: Jeg oppfører meg annerledes når jeg treffer hunder enn når jeg treffer mennesker. Jeg oppfører meg også litt annerledes når jeg treffer barn, enn når jeg treffer voksne. Det er vel hva du kaller "sunn fornuft", og hvilke signaler du gir ut til hunden er en del av dette. Jeg tror jo at hund og menneske har gått så godt sammen bl.a. fordi vi kan kommunisere med hverandre.

Kjenner jeg er uenig med deg i par småting, men de er så små at det blir flisespikkeri og kverring. Så det gidder jeg ikke, men måtte bare si det *flir*

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dagens første økt ble en skikkelig lang og innholdsrik en ifht de veldig korte vi pleier ha. Åpnet med spede leave it's fra sitt og ligg, som fungerte fint. Så trente vi mange sitt-stå overganger for hoftene, med noen ligg innimellom for variasjon. Han gjorde så perfekte sitt-ligg-stå de første øktene, så jeg begynte legge på verbale cues tidlig, og han hadde i går forstått at de betyr rumpa i bakken, dekk og stå på alle fire, som jeg ble super begeistret for og ga uttrykk for med hele meg. Full fest med utilslørt begeistring. Det var dumt, for nå i dag var han så ivrig fra min feedback i går kveld, det likner ikke lenger de superfine, kontrollerte, direkte overgangene han gjorde til perfekte posisjoner. Nå er han skikkelig gira, hopper opp i stå, tar noen skritt her og der, setter seg skjevt, la seg på hofta - jeg ble usikker på om jeg skulle belønne dette nå og fikse det siden. Sluttet være begeistret, han ble frustrert, så måtte avbryte etter en ok sitt og en ok dekk jeg prøvde fake mer entusiasme for, men klarte selvsagt klebbe til mestringsgleden han følte og ble så ivrig av. Det er ikke alltid så lett. Fant frem "kassen" (redusert til en plate fordi han ble sliten av å stå på en 15 cm forhøyning) og hadde noen nydelige øyeblikk med full forståelse av at dette handler om å flytte bakbeina. Vi gikk flere runder motsols, perfectly in tune på hver vår side av platen, men så tenkte muttern at det var på tide å gå tilsvarende medsols. Instant forvirring over at muttern plutselig begynte bevege seg feil vei, vi var jo i en god flyt og godisen haglet. Den plutselige jammingen av fôrautomaten utløste så sterk frustrasjon, da den løsnet igjen fordi han begynte bevege bakparten medsols synes han ikke dette var noe gøy lenger, han var bare frustrert, la seg ned og gnagde på platen, og kasseøkten var over.  Tilbake til leave its fra sitt, for å få ham ned i stress, og så måtte siste bitene av frokosten settes av til tissetur.  I gangen og på tur ut døren fikk fikk han holde meg i bånd, hengende fra en leke i lommen min, og det synes han var kjenpestas. Fikk han endelig med meg helt bort til gresset for å tisse der istedenfor på den frosne gårdsplassen, fordi han har skjønt at det er ekkelt å bade de digre kjempelabbene sine i tiss som flyter utover isen, mye bedre på gresset. 10 poeng fra muttern for den innsikten der.  Vel inne fikk vi den perfekte slutten på økten da jeg byttet til meg den leken han fikk fra lommen min med en bitepute. Fristet og herjet ham litt opp med den før han fikk gripe og endelig ville han kampe! Dype og fulle grep, trakk og rykket og ristet til og med på hodet. Ikke voldsomt, veldig forsiktig, bare spede baby gentleman forsøk, men endelig tegn til at han kan utvikle kampeglede. Han har nemlig ikke villet kampe i det hele tatt denne første uken, noe som har bekymret meg fordi jeg synes det er en knallfin belønning, og han er jo en Fluffmaster K9 112911-bX-series. Beskrivelsen utenpå esken sa den skulle like dette. Etter en uke uten noen vilje til å kampe kom det altså endelig en vilje og glede på en skikkelig munnfull bitepute, og jeg fikk også hans første brum. Like stor begivenhet for meg som første ord fra en menneskebaby. Super avslutning på en ellers variererende morgenøkt.  Et bilde hører vel med:  
    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...