Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kort innføring for de som ikke henger i AN.

Har for tiden ansvaret for en unghund ( under året ) med sterk seperasjonsangst.

Kan ikke ha den med på jobb , den skal være hos meg Max en uke og den er ikke burvant. Den blir helt hysterisk bare vi går ut av rommet. Til vanlig er den aldri alene , de siste 2 ukene før den kom til meg har den stått alene mer eller mindre hele døgnet.

Hva gjør jeg for å hjelpe han best mulig ? Har aldri vært borti problemet før , men det aner meg at jeg ikke kan fikse det i løpet av helgen..

Skrevet

En hund som i utgangspunktet har seperasjonsangst, på ferie hos noen den kjenner sånn passe godt?, etter å ha stått alene mer eller mindre hele døgnet de siste to ukene? Jeg tror det er veldig optimistisk å tro du kan gjøre noe for han for øyeblikket, det er vel et problem som løses over tid, ved å gjøre han tryggere på å være alene veldig veldig gradvis. Beklager :)

Skrevet

En hund som i utgangspunktet har seperasjonsangst, på ferie hos noen den kjenner sånn passe godt?, etter å ha stått alene mer eller mindre hele døgnet de siste to ukene? Jeg tror det er veldig optimistisk å tro du kan gjøre noe for han for øyeblikket, det er vel et problem som løses over tid, ved å gjøre han tryggere på å være alene veldig veldig gradvis. Beklager :)

Jeg vet jeg ikke får fikset noe , men hva kan jeg eventuelt gjøre for å gjøre det litt lettere for han ? Å slite han ut fungerer ikke , han sliter seg helt ut selv når han er alene. Han spiser ikke når han er alene heller.

Skrevet

Jeg vet jeg ikke får fikset noe , men hva kan jeg eventuelt gjøre for å gjøre det litt lettere for han ? Å slite han ut fungerer ikke , han sliter seg helt ut selv når han er alene. Han spiser ikke når han er alene heller.

La han være absolutt minst mulig alene. Det er det eneste du får gjort på under en uke.

  • Like 3
Skrevet

La han være absolutt minst mulig alene. Det er det eneste du får gjort på under en uke.

Det er planen. Men han må desverre være alene når jeg er på jobb og i butikken..

Det må vel være noe jeg kan gjøre for stakkaren som gjør det litt lettere? Stenge han inn på et mindre rom ?

Skrevet

Jeg vet jeg ikke får fikset noe , men hva kan jeg eventuelt gjøre for å gjøre det litt lettere for han ? Å slite han ut fungerer ikke , han sliter seg helt ut selv når han er alene. Han spiser ikke når han er alene heller.

Jeg mener ikke å være frekk nå, men jeg tror du veit at det ikke er noe du kan gjøre for å gjøre ting lettere for ham, annet enn hva Mari sier - la han være absolutt minst mulig alene. Som du sier, han blir hysterisk bare dere går ut av rommet. En hund med seperasjonsangst som har stått to uker mer eller mindre alene, er sannsynligvis ganske kjørt i hodet sitt.

Jeg skjønner at du vil hjelpe ham, jeg skjønner at det er fortvilende for deg også, men dette er en forholdsvis lost case, vel?

Skrevet

Stakkars liten! Som Mari Og 2ne har sagt, han skal være mins mulig alene, hvert minutt han er alene er et rent hel-hvete for han, og angsten blir bare sterkere og sterkere for hvert sekund som går. Det er ingenting du kan gjøre for ham, bortsett fra å ikke la han være alene.

Skrevet

Det er planen. Men han må desverre være alene når jeg er på jobb og i butikken..

Da synes jeg han skal være en annen plass hvor det er folk mens du er på jobb og/eller butikken.

Din situasjon høres ikke ut som en god nødløsning for denne hunden. Jeg tror det bare vil føkke mer og mer med hodet hans hver gang du drar fra ham, og det er det siste han trenger. Beklager å måtte være så direkte. Jeg ville undersøkt om det fantes andre muligheter.

  • Like 1
Skrevet

Da synes jeg han skal være en annen plass hvor det er folk mens du er på jobb og/eller butikken.

Din situasjon høres ikke ut som en god nødløsning for denne hunden. Jeg tror det bare vil føkke mer og mer med hodet hans hver gang du drar fra ham, og det er det siste han trenger. Beklager å måtte være så direkte. Jeg ville undersøkt om det fantes andre muligheter.

Jeg vet. Men jeg er av en eller annen absurd grunn beste løsning. Prøver å sjekke litt rundt nå.. frister veldig å sette den på kennel på eiers regning egentlig..

Skrevet

Enig med Mari, men jeg ville også sjekket om han er smertepåvirket pga misdannelsen han har. Smertepåvirkning + seperasjonsangst er ingen god kombinasjon og øker bare stresset hans. Det er ingen quick fix, men det er hvertfall et sted å begynne.

  • Like 1
Skrevet

Enig med Mari, men jeg ville også sjekket om han er smertepåvirket pga misdannelsen han har. Smertepåvirkning + seperasjonsangst er ingen god kombinasjon og øker bare stresset hans. Det er ingen quick fix, men det er hvertfall et sted å begynne.

Han er tydelig smertepåvirket . Nå pratet jeg med typen , som har vært ute i bilen til han i hele dag , og fikk beskjed om at han faktisk begynner å roe seg..

Nå har han allerede ødelagt så mye i bilen at han neppe får ødelagt mer så da kanskje han får være med neste uke også.

Skrevet

Enig med Mari, men jeg ville også sjekket om han er smertepåvirket pga misdannelsen han har. Smertepåvirkning + seperasjonsangst er ingen god kombinasjon og øker bare stresset hans. Det er ingen quick fix, men det er hvertfall et sted å begynne.

Signeres.

Ellers er dop eneste løsningen jeg kan se som kan være en midlertidig quickfix - helt bra for hunden er det ikke, da den antakeligvis bør dopes såpass at den faktisk sovner...

Skrevet

Signeres.

Ellers er dop eneste løsningen jeg kan se som kan være en midlertidig quickfix - helt bra for hunden er det ikke, da den antakeligvis bør dopes såpass at den faktisk sovner...

Dop utgår :-P Han roer seg visst etterhvert nå. Bråker bare den første tiden. Tilmed spist oksemuskelen sin.

Nå lurer jeg på om det bare var den brå overgangen fra å aldri være alene til å være alene hele tiden som gjorde at det tok av og om han egentlig takler det når han vet at man kommer tilbake. Aner ikke. Jeg vet bare at han visstnok bjeffet hele natten når han var alene.

Skal høre med ei venninne som har et helt hovedkontor alene for tiden om hun kan ha han med seg noen dager, problemet er bare at hun reiser ekstremt mye i jobben , så oddsa for at hun er på kontoret akkurat neste uke er små.

Guest Gråtass
Skrevet

Dop utgår :-P Han roer seg visst etterhvert nå. Bråker bare den første tiden. Tilmed spist oksemuskelen sin.

Nå lurer jeg på om det bare var den brå overgangen fra å aldri være alene til å være alene hele tiden som gjorde at det tok av og om han egentlig takler det når han vet at man kommer tilbake. Aner ikke. Jeg vet bare at han visstnok bjeffet hele natten når han var alene.

Skal høre med ei venninne som har et helt hovedkontor alene for tiden om hun kan ha han med seg noen dager, problemet er bare at hun reiser ekstremt mye i jobben , så oddsa for at hun er på kontoret akkurat neste uke er små.

Nå er det ikke noe bedre for denne hunden å måtte forholde seg til en hel masse forskjellige folk heller. Akkurat som kennel sannsynligvis ikke er et godt alternativ, for der har han absolutt ikke menneskekontakt store deler av tiden. Jeg ville ha dopet ned hunden om han måtte være alene. For hundens skyld.

Guest lijenta
Skrevet

Siden han har deformering på den ene labben og separasjonsangst. Hva med å prøve å gi han smertestillende. Så frøkena mi som har allergi hun kan få en hvis form for separasjonsangst når hun ikke har riktig behandling, men har hu riktig behandlig så løper damen som hun skal i skogen og holder god kontakt. Har hun ikke riktig behandling så kan hun heller ikke stå ute, jeg kaller damen da for kleggen. Rett og slett et utslag av allergi her i huset. Det er et lite halmstrå men verdt å prøve.

Skrevet

Siden han har deformering på den ene labben og separasjonsangst. Hva med å prøve å gi han smertestillende. Så frøkena mi som har allergi hun kan få en hvis form for separasjonsangst når hun ikke har riktig behandling, men har hu riktig behandlig så løper damen som hun skal i skogen og holder god kontakt. Har hun ikke riktig behandling så kan hun heller ikke stå ute, jeg kaller damen da for kleggen. Rett og slett et utslag av allergi her i huset. Det er et lite halmstrå men verdt å prøve.

Ser samme tendensene på Snusern, jo mindre vondt hun har, jo mer selvstendig, men lydhør, er hun. Jo mer vondt hun har jo mer klenger hun, men samtidig så blir hun "fjern" og vanskelig å ha ordentlig kontakt med. Slår også VELDIG ut på seperasjonsangsten med smerter.
Skrevet

Ser samme tendensene på Snusern, jo mindre vondt hun har, jo mer selvstendig, men lydhør, er hun. Jo mer vondt hun har jo mer klenger hun, men samtidig så blir hun "fjern" og vanskelig å ha ordentlig kontakt med. Slår også VELDIG ut på seperasjonsangsten med smerter.

Hmm!

My har jo alltid hatt et snev av seperasjonsangst, men det har blitt myyyyye bedre de siste to årene. Men nå om dagen har hun litt vondt i den ene labben sin etter at hun skadet en tredepute for over en uke siden og slikker en del på foten... Og igår når hun måtte sitte alene i bilen lagde hun et helvetes liv. Jeg skjønte ingenting og gikk bare å kjeftet litt på henne, da roet hun seg minst 80%. Kanskje det er foten hennes som gjør henne mer pinglete?

Skrevet

Sier som de over her at den beste løsningen nok er å prøve å være sammen med han så mye som mulig.. Kanskje du kan forklare saken for sjefen din å få lov til å ta han med på jobb? Hvis sjefen er glad i dyr da :)

Jeg hadde noe separasjonsangst på Zoey da hun var yngre, og vi brukte ca et halvt år på å trene det skikkelig bort.. Andre hunder trenger lenger tid, og da var det snakk om 6 mnd hvor hun ikke var alene overhodet.. (Bortsett fra når vi trente)

Skrevet

Hadde han ikke bråka så hinsides hadde det ikke vært noe problem å ha han med på jobb.

Nå ser det ut til at ting løser seg fra tirsdag av , svigerfaren som er i Kristiansand flytter inn i huset til eierne er tilbake.

Bikkja er utrolig stødig ellers da !

Skrevet

Får du lånt deg en trygg hund som kan holde han med selskap kanskje?

God idé. Desverre kommer jeg ikke på noen i farta etter at hunden til typen døde. Må være en røytefri hund pga guttungen.. * gruble *

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...