Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kort innføring for de som ikke henger i AN.

Har for tiden ansvaret for en unghund ( under året ) med sterk seperasjonsangst.

Kan ikke ha den med på jobb , den skal være hos meg Max en uke og den er ikke burvant. Den blir helt hysterisk bare vi går ut av rommet. Til vanlig er den aldri alene , de siste 2 ukene før den kom til meg har den stått alene mer eller mindre hele døgnet.

Hva gjør jeg for å hjelpe han best mulig ? Har aldri vært borti problemet før , men det aner meg at jeg ikke kan fikse det i løpet av helgen..

Skrevet

En hund som i utgangspunktet har seperasjonsangst, på ferie hos noen den kjenner sånn passe godt?, etter å ha stått alene mer eller mindre hele døgnet de siste to ukene? Jeg tror det er veldig optimistisk å tro du kan gjøre noe for han for øyeblikket, det er vel et problem som løses over tid, ved å gjøre han tryggere på å være alene veldig veldig gradvis. Beklager :)

Skrevet

En hund som i utgangspunktet har seperasjonsangst, på ferie hos noen den kjenner sånn passe godt?, etter å ha stått alene mer eller mindre hele døgnet de siste to ukene? Jeg tror det er veldig optimistisk å tro du kan gjøre noe for han for øyeblikket, det er vel et problem som løses over tid, ved å gjøre han tryggere på å være alene veldig veldig gradvis. Beklager :)

Jeg vet jeg ikke får fikset noe , men hva kan jeg eventuelt gjøre for å gjøre det litt lettere for han ? Å slite han ut fungerer ikke , han sliter seg helt ut selv når han er alene. Han spiser ikke når han er alene heller.

Skrevet

Jeg vet jeg ikke får fikset noe , men hva kan jeg eventuelt gjøre for å gjøre det litt lettere for han ? Å slite han ut fungerer ikke , han sliter seg helt ut selv når han er alene. Han spiser ikke når han er alene heller.

La han være absolutt minst mulig alene. Det er det eneste du får gjort på under en uke.

  • Like 3
Skrevet

La han være absolutt minst mulig alene. Det er det eneste du får gjort på under en uke.

Det er planen. Men han må desverre være alene når jeg er på jobb og i butikken..

Det må vel være noe jeg kan gjøre for stakkaren som gjør det litt lettere? Stenge han inn på et mindre rom ?

Skrevet

Jeg vet jeg ikke får fikset noe , men hva kan jeg eventuelt gjøre for å gjøre det litt lettere for han ? Å slite han ut fungerer ikke , han sliter seg helt ut selv når han er alene. Han spiser ikke når han er alene heller.

Jeg mener ikke å være frekk nå, men jeg tror du veit at det ikke er noe du kan gjøre for å gjøre ting lettere for ham, annet enn hva Mari sier - la han være absolutt minst mulig alene. Som du sier, han blir hysterisk bare dere går ut av rommet. En hund med seperasjonsangst som har stått to uker mer eller mindre alene, er sannsynligvis ganske kjørt i hodet sitt.

Jeg skjønner at du vil hjelpe ham, jeg skjønner at det er fortvilende for deg også, men dette er en forholdsvis lost case, vel?

Skrevet

Stakkars liten! Som Mari Og 2ne har sagt, han skal være mins mulig alene, hvert minutt han er alene er et rent hel-hvete for han, og angsten blir bare sterkere og sterkere for hvert sekund som går. Det er ingenting du kan gjøre for ham, bortsett fra å ikke la han være alene.

Skrevet

Det er planen. Men han må desverre være alene når jeg er på jobb og i butikken..

Da synes jeg han skal være en annen plass hvor det er folk mens du er på jobb og/eller butikken.

Din situasjon høres ikke ut som en god nødløsning for denne hunden. Jeg tror det bare vil føkke mer og mer med hodet hans hver gang du drar fra ham, og det er det siste han trenger. Beklager å måtte være så direkte. Jeg ville undersøkt om det fantes andre muligheter.

  • Like 1
Skrevet

Da synes jeg han skal være en annen plass hvor det er folk mens du er på jobb og/eller butikken.

Din situasjon høres ikke ut som en god nødløsning for denne hunden. Jeg tror det bare vil føkke mer og mer med hodet hans hver gang du drar fra ham, og det er det siste han trenger. Beklager å måtte være så direkte. Jeg ville undersøkt om det fantes andre muligheter.

Jeg vet. Men jeg er av en eller annen absurd grunn beste løsning. Prøver å sjekke litt rundt nå.. frister veldig å sette den på kennel på eiers regning egentlig..

Skrevet

Enig med Mari, men jeg ville også sjekket om han er smertepåvirket pga misdannelsen han har. Smertepåvirkning + seperasjonsangst er ingen god kombinasjon og øker bare stresset hans. Det er ingen quick fix, men det er hvertfall et sted å begynne.

  • Like 1
Skrevet

Enig med Mari, men jeg ville også sjekket om han er smertepåvirket pga misdannelsen han har. Smertepåvirkning + seperasjonsangst er ingen god kombinasjon og øker bare stresset hans. Det er ingen quick fix, men det er hvertfall et sted å begynne.

Han er tydelig smertepåvirket . Nå pratet jeg med typen , som har vært ute i bilen til han i hele dag , og fikk beskjed om at han faktisk begynner å roe seg..

Nå har han allerede ødelagt så mye i bilen at han neppe får ødelagt mer så da kanskje han får være med neste uke også.

Skrevet

Enig med Mari, men jeg ville også sjekket om han er smertepåvirket pga misdannelsen han har. Smertepåvirkning + seperasjonsangst er ingen god kombinasjon og øker bare stresset hans. Det er ingen quick fix, men det er hvertfall et sted å begynne.

Signeres.

Ellers er dop eneste løsningen jeg kan se som kan være en midlertidig quickfix - helt bra for hunden er det ikke, da den antakeligvis bør dopes såpass at den faktisk sovner...

Skrevet

Signeres.

Ellers er dop eneste løsningen jeg kan se som kan være en midlertidig quickfix - helt bra for hunden er det ikke, da den antakeligvis bør dopes såpass at den faktisk sovner...

Dop utgår :-P Han roer seg visst etterhvert nå. Bråker bare den første tiden. Tilmed spist oksemuskelen sin.

Nå lurer jeg på om det bare var den brå overgangen fra å aldri være alene til å være alene hele tiden som gjorde at det tok av og om han egentlig takler det når han vet at man kommer tilbake. Aner ikke. Jeg vet bare at han visstnok bjeffet hele natten når han var alene.

Skal høre med ei venninne som har et helt hovedkontor alene for tiden om hun kan ha han med seg noen dager, problemet er bare at hun reiser ekstremt mye i jobben , så oddsa for at hun er på kontoret akkurat neste uke er små.

Guest Gråtass
Skrevet

Dop utgår :-P Han roer seg visst etterhvert nå. Bråker bare den første tiden. Tilmed spist oksemuskelen sin.

Nå lurer jeg på om det bare var den brå overgangen fra å aldri være alene til å være alene hele tiden som gjorde at det tok av og om han egentlig takler det når han vet at man kommer tilbake. Aner ikke. Jeg vet bare at han visstnok bjeffet hele natten når han var alene.

Skal høre med ei venninne som har et helt hovedkontor alene for tiden om hun kan ha han med seg noen dager, problemet er bare at hun reiser ekstremt mye i jobben , så oddsa for at hun er på kontoret akkurat neste uke er små.

Nå er det ikke noe bedre for denne hunden å måtte forholde seg til en hel masse forskjellige folk heller. Akkurat som kennel sannsynligvis ikke er et godt alternativ, for der har han absolutt ikke menneskekontakt store deler av tiden. Jeg ville ha dopet ned hunden om han måtte være alene. For hundens skyld.

Guest lijenta
Skrevet

Siden han har deformering på den ene labben og separasjonsangst. Hva med å prøve å gi han smertestillende. Så frøkena mi som har allergi hun kan få en hvis form for separasjonsangst når hun ikke har riktig behandling, men har hu riktig behandlig så løper damen som hun skal i skogen og holder god kontakt. Har hun ikke riktig behandling så kan hun heller ikke stå ute, jeg kaller damen da for kleggen. Rett og slett et utslag av allergi her i huset. Det er et lite halmstrå men verdt å prøve.

Skrevet

Siden han har deformering på den ene labben og separasjonsangst. Hva med å prøve å gi han smertestillende. Så frøkena mi som har allergi hun kan få en hvis form for separasjonsangst når hun ikke har riktig behandling, men har hu riktig behandlig så løper damen som hun skal i skogen og holder god kontakt. Har hun ikke riktig behandling så kan hun heller ikke stå ute, jeg kaller damen da for kleggen. Rett og slett et utslag av allergi her i huset. Det er et lite halmstrå men verdt å prøve.

Ser samme tendensene på Snusern, jo mindre vondt hun har, jo mer selvstendig, men lydhør, er hun. Jo mer vondt hun har jo mer klenger hun, men samtidig så blir hun "fjern" og vanskelig å ha ordentlig kontakt med. Slår også VELDIG ut på seperasjonsangsten med smerter.
Skrevet

Ser samme tendensene på Snusern, jo mindre vondt hun har, jo mer selvstendig, men lydhør, er hun. Jo mer vondt hun har jo mer klenger hun, men samtidig så blir hun "fjern" og vanskelig å ha ordentlig kontakt med. Slår også VELDIG ut på seperasjonsangsten med smerter.

Hmm!

My har jo alltid hatt et snev av seperasjonsangst, men det har blitt myyyyye bedre de siste to årene. Men nå om dagen har hun litt vondt i den ene labben sin etter at hun skadet en tredepute for over en uke siden og slikker en del på foten... Og igår når hun måtte sitte alene i bilen lagde hun et helvetes liv. Jeg skjønte ingenting og gikk bare å kjeftet litt på henne, da roet hun seg minst 80%. Kanskje det er foten hennes som gjør henne mer pinglete?

Skrevet

Sier som de over her at den beste løsningen nok er å prøve å være sammen med han så mye som mulig.. Kanskje du kan forklare saken for sjefen din å få lov til å ta han med på jobb? Hvis sjefen er glad i dyr da :)

Jeg hadde noe separasjonsangst på Zoey da hun var yngre, og vi brukte ca et halvt år på å trene det skikkelig bort.. Andre hunder trenger lenger tid, og da var det snakk om 6 mnd hvor hun ikke var alene overhodet.. (Bortsett fra når vi trente)

Skrevet

Hadde han ikke bråka så hinsides hadde det ikke vært noe problem å ha han med på jobb.

Nå ser det ut til at ting løser seg fra tirsdag av , svigerfaren som er i Kristiansand flytter inn i huset til eierne er tilbake.

Bikkja er utrolig stødig ellers da !

Skrevet

Får du lånt deg en trygg hund som kan holde han med selskap kanskje?

God idé. Desverre kommer jeg ikke på noen i farta etter at hunden til typen døde. Må være en røytefri hund pga guttungen.. * gruble *

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da får jeg prøve å se etter ett annet navn til den kommende valpen min da. Siden ingen av dem falt i smak. Har dere noen andre forslag på fine navn til tispe?
    • Hva gjør dere om 10-15 år? Kommer dere til å fortsette å ha ny hund da? Det er umulig å vite men hva tror dere? Hvor gamle er dere? Jeg selv aner ikke. Ser ingen liv utenom hund men nå har jeg hatt hund hele voksne liv. Men om jeg skal fortsette med hundetrening,kurs,utstilling vites ikke. Da må jeg ha noe annen hobby men jeg vet ikke hva. Hva tror dere dere skal?
    • Hvilket navn er finest av Emmy, Lilly eller Sally?
    • Det er variasjon i egenskaper innad i rasen, men generelt vil jeg påstå at Hovawarten er mer samlet mentalt. De skal ha arbeids- og samarbeidslyst. Til forskjell fra mange av gjeterne kan de nok virke litt sta og egenrådige, men mitt inntrykk er at det veldig ofte er fører som ikke har knekt koden for å motivere til samarbeid med en hund som gjerne arbeider selvstendig. Det som gjør at jeg tror hoffen kan passe deg ut i fra din beskrivelse av ønsker er: - "atletiske og friske bruksschäfere der «mykere» egenskaper vektlegges" - Hoffen er en generelt frisk rase, med en funksjonell bygning. Det finnes dessuten et enormt helseregister hvor det er god oversikt over forskjellige sykdommer.  -  "Hunden som jeg ser etter er atletisk og lett, elsker å bruke nesen til f eks smeller, fungerer bra til lydighet, veldig lite skarp og ikke like mye drifter og «heithet» som hos de heftigste bruksschäfere, men ellers med forventede egenskaper av en schäferhund i en sunn kropp." - dette er for meg egentlig essensen av en hoffe. De er veldig alsidige uten å være ekstreme, og perfekte som aktive familiehunder med kapasitet for langt mer. De er atletiske og holdbare (noe variasjon i størrelse er det). Elsker å bruke nesa og trener gjerne lydighet. Den gjennomsnittlige hoffen har lite skarphet. De har (og skal ha) en del drifter, men de aller fleste er mer moderate enn de heftigste bruksschäferne. Det en skal være klar over, er at det er en vokter. De skal dog ikke vokte på alt og alle. Mine følger for eksempel gjerne med på det som skjer utendørs, men varsler kun i veldig spesielle tilfeller (hvis det plutselig står en ukjent hund på gårdsplassen eller om det er unormal aktivitet på natta). De reagerer for eksempel ikke om det banker på døra. Lager ikke lyd når jeg kommer hjem eller om noen de kjenner kommer inn uanmeldt når jeg ikke er hjemme. Vet ikke hvor du holder til, men send meg en PM om du har spørsmål og/eller eventuelt ønsker å møte en eller flere hoffer så skal jeg finne noen i nærheten av deg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...