Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Baste er en Berner Sennenhund som var sistemann ut til å bli født i kullet på 6 valper som bestod utelukkende av hanner. For oss som hadde bestemt oss for hannhund var det jo strålende å ha så mange valper å velge mellom selv om oppdretter selvsagt hadde ønsket seg noen tisper også stakkar :)

Jeg har hatt en Berner tidligere, for mange år siden mens jeg fortsatt bodde hjemme, men han hadde dessverre mye helseplager og måtte avlives tidlig. Så da familien bestemte seg for å gå til anskaffelse av hund var det ikke selvsagt at det skulle bli den rasen igjen, brent barn osv.

I familien er det jeg som har den største interessen for (og dermed også mest kunnskaper om) hund, så valg av rase og oppdretter ble i all hovedsak overlatt til meg selv om de andre også fikk ha meninger såklart :)

For meg har det alltid vært de store rasene som har vakt mest begeistring og beundring så alle hunder under labradorstørrelse ble umiddelbart diskvalifisert. En annen fordel med de store hundene er det forholdsvis lave aktivitetsnivået og godslige lynnet. Baste skal være med meg mye på jobb og komme i kontakt med mange hunder og folk i løpet av dagen så en propellhund eller en hund med utpreget vaktinstinkt ville vært håpløst.

Jeg har alltid sagt at jeg en eller annen gang i livet skal ha en sort Nuffehann som skal hete Pluto så Nuffer, men også Leonbergere, Samojeder, Golden og flere andre ble vurdert, men jo mer jeg så på de forskjellige rasene jo mere kjente jeg at jeg ønsket meg en Berner.

I følge mannen var også Berneren "heeelt klart den fineste" så da var i grunnen saken avgjort.

Berner skal bli! :thumbsup:

(Mens vi ventet på å få Baste laget jeg denne tråden

http://hundesonen.no...te-vente-traad/ )

Det var viktig for meg å gjøre det jeg kunne på forhånd for å få en sunn og frisk hund. Det finnes ingen garantier i livet, men jeg ville forsikre meg om at hunden kom fra gode linjer med friske slektninger som har oppnådd høy levealder. Jeg liker godt begge foreldrene til Baste, de er store, friske hunder med "godt hue" begge to, og det er mange gamle Bernere på begge sider. HD/AA ser også bra ut.

I kullet til Baste var fire av valpene veldig likt tegnet, mens to skilte seg mer ut.

Rent utseendemessig liker jeg best de tegningene som er "midt i mellom", ikke for mye hvitt i ansiktet, og ikke for lite. Sokker og sånt er ikke så nøye, men ansiktet blir jo på en måte litt av personligheten også så LITT viktig er det jo hvordan valpen ser ut.

Jeg hadde uansett ikke valgt den som var penest tegnet hvis han hadde vist seg å være en sånn turbovariant eller "unnskyld-at-jeg-er-til-jeg-stiller-meg-her-bak-gardina-så-lenge". Utseendet venner seg man til og ens egen er verdens vakreste uansett ;)

Det var ikke så lett å velge valp for de var jo så innmari fine alle sammen, og det var veldig lite forskjell i adferden deres. Baste pekte seg likevel ut som den som var litt mer avslappa og rolig.

Leken, nysgjerrig, tillitsfull og kosete men ikke den som kastet seg først ut i nye utfordringer. Når han i tillegg var stor med og fin med godt hode, var uten haleknekk eller andre ting var han det naturlige valget. Heldigvis fikk vi lov av oppdretter å velge han, forutsatt at vi stiller han ut så han kan bli vurdert.

Jeg kommer ikke til å bruke veldig mye tid på utstillinger,det har jeg ikke tid til med alt annet jeg driver med, men hvis han skulle gjøre det bra i ringen kan oppdretter låne han og stille han ut selv hvis hun vil selvsagt, det hadde bare vært gøy!

Men først og fremst skal Baste være en familiehund, en som drar oss opp av sofaen og ut på tur! Han skal få trekke pulk på hytta å fjellet, trekke unger og varer på museet jeg jobber og få være masse ute i skogen og sammen med oss stort sett hele tiden. Og så skal vi kose! Masse! :heart:

Bilder i kronologisk rekkefølge kommer!

(Elsker å se på bilder andre legger ut av hundene sine, så da må jeg jo bidra jeg og ;) )

post-11333-0-75856800-1346245969_thumb.j

  • Like 2
Skrevet

:wub: For en nydelig valp!! De små lubbne beina og den fluffy pelsen er jo grenseløst søte!

Du skriver så fint, det er veldig gøy å lese. Blir spennede å følge med på hvordan Baste utvikler seg :)

Skrevet

:wub: For en nydelig valp! De små lubbne beina og den fluffy pelsen er jo grenseløst søte!

Du skriver så fint, det er veldig gøy å lese. Blir spennede å følge med på hvordan Baste utvikler seg :)

Takk for det - og hyggelig at lille pelsdotten interesserer flere enn meg! ;)

Skrevet

Hvordan går det med ham, sover'n på natta og tisser der han skal? :D

Nja, både og ;)

Når jeg tar han ut og ber han tisse gjør han som han får beskjed om i 9 av 10 tilfeller, bæsjing foregår hovedsaklig ute (med mindre han må i løpet av natta) så det er ikke noe problem. På dagtid går han ut i hagen og tisser og bæsjer på eget initiativ dersom verandadøra er åpen, han er kjempeflink! :thumbs:

Han sover mer eller mindre hele natta nå, men han er oppe og tisser litt for det er gjerne et par-tre dammer på gulvet om morgenen når vi står opp, men det gjør han helt uten å si i fra til oss, vi har døra til soverommet åpen så jeg hadde hørt han hvis han pep.

Han piper bare i 30 sekunder akkurat når vi legger oss (er ikke skikkelig piping heller, mer sånn klynke-nøffe-grynting han driver med før han legger seg til å sove ) og så hører vi ikke mere fra han før morgenen hvor han møter oss blid og glad for å se oss :)

Det er godt mulig det er urinveisinfeksjonen han har som gjør at han ikke greier å holde seg om natta, jeg vet ikke.

(dvs jeg håper det er UVI, han har, det er fortsatt blod i urinen innimellom etter to dagers penicillinkur så jeg begynner å tenke at det kanskje er noe annet :( Hvis jeg fortsatt ser blod i urinen i morgen stikker jeg ned med en prøve til veterinæren så de får undersøkt litt nøyere. Han er heldigvis i helt fin form, viser ingen tegn til smerte eller sykdom, spiser og drikker godt og koser, leker og styrer helt som han skal.)

Ellers er vi godt i gang med sosialisering og miljøtrening, og han tar alle nye utfordringer (bortsett fra bilkjøring) på strak arm.

Han får veldig små doser av alt vi gjør og jeg legger inn god tid til soving og ro før og etter hver "ekspedisjon" , men han har jo rukket å være med på litt forskjellig i de fem dagene han har vært hos oss:

- Kjørt bil flere ganger

- Gått i bånd

- Vært på besøk hos svigerforeldrene mine i nabohuset

- Hilst på naboens Risenschnauzer-hann

- Vært med på jobben

- Vært hos dyrlegen

- Blitt passet av venner og familie

- Dusjet

- Hilst på barn og voksne både hjemme og andre steder

- Vært alene hjemme i 30 minutter

Kjenner det er litt lettere nå som vi begynner å kjenne hverandre litt, det er lettere å tolke hva han vil og han skjønner bedre hva jeg vil og det er fastere rammer rundt spising, soving- og våkentid.

Han er utrolig grei å ha med å gjøre, han labber etter meg uansett hvor vi er hen (bortsett fra hjemme, da kan han pusle og leke litt på egenhånd) og passer på å ha kontroll på hvor jeg befinner meg, men er tillitsfull og koser og leker med nye folk han møter. I og med at vi valgte den mest tilbaketrukne valpen hadde jeg et lite fnugg av frykt for at han skulle være litt engstelig av seg men det er han heldigvis ikke. Det eneste han har vært litt skeptisk til så langt er fotballen til yngstesønnen vår, den fikk litt kjeft og advarsler her en dag. Tjihi :)

Nå har han kollapset ved bena mine her, tydelig fornøyd med at jeg endelig satt meg ned så han kunne falle til ro.

Lille raringen min :wub:

  • Like 2
Skrevet

Takk & takk! :)

Vi har feiret 9-ukersdagen til Baste med vår første skogstur! :)

Ble ikke lange turen, bare 15 min eller deromkring. Han blir fort varm på dager som denne så det blir små porsjoner.

Han er så utrolig lett å gå med!

Han holder seg nært inntil meg nesten hele tiden, tar bare små avstikkere ut til sidene for å snuse, men er stort sett veldig fokusert på meg. Sånn er han uansett om jeg har han i bånd eller om han går fri.

Håper dette er noe han har tenkt å fortsette med i voksen alder også :)

Møtte forresten to spinnville boxere på turen, kjære vene for en oppførsel på de bikkjene!

Ikke aggressive forsåvidt, men løp som idioter, hoppet og var helt uten styring, klin tulling begge to.

Jeg har hatt Baste løs begge gangene han har møtt voksne hunder (som jeg kjenner fra før) da jeg har tro på at de best finner ut av denne hilsingen selv uten at vi eiere blander oss så veldig, men i dag holdt jeg han på armen, det ble bare altfor voldsomt.

Men, men.. da har han fått lære seg det og, at ikke alle andre hunder er like kule som Sheriff og Walter (dalmatineren til en kompis som kom på playdate til oss i går :) )

I går kveld hadde vi masse besøk, det er også noe han må bli vant med. VI har veldig ofte besøk av venner og deres barn i helgene så det er viktig at han greier å roe seg og slappe av selv om det er mye som skjer, at det ikke er noen big deal at det kommer og går store og små folk her hjemme. Det gikk kjempefint, så ikke ut til å bli noe stresset av det og lot seg ubeskjedent skamroses og niii-koses av alle som ville.

For en utrolig bra hund vi har fått oss! :blissysmile:

Forøvrig ikke mer blod i urinen hans, og det ser ut til at magen hans tåler antibiotikaen greit.

Jeej! :thumbs:

Bilder fra turen vår i dag:

post-11333-0-98932600-1346507831_thumb.j

post-11333-0-84244000-1346508511_thumb.j

post-11333-0-41624000-1346508538_thumb.j

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...