Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Akita kan løpe i skogen i flere timer, men et kvarter ved siden av sykkel (i springer) er nok for henne. Da går det utrolig sakte, hun kan omtrent gå ved siden av. Hun puster som et damplokomotiv, selv om hun ikke trekker noe særlig. Hvor mye kan jeg pushe henne? Er så redd for å overdrive det, men så vil jeg gjerne at hun skal kunne være med på lengre turer også. Santo kan løpe til han dør tror jeg, så det har aldri vært noe problem med han. Så, noen som har noen innspill?

Skrevet

Akita kan løpe i skogen i flere timer, men et kvarter ved siden av sykkel (i springer) er nok for henne. Da går det utrolig sakte, hun kan omtrent gå ved siden av. Hun puster som et damplokomotiv, selv om hun ikke trekker noe særlig. Hvor mye kan jeg pushe henne? Er så redd for å overdrive det, men så vil jeg gjerne at hun skal kunne være med på lengre turer også. Santo kan løpe til han dør tror jeg, så det har aldri vært noe problem med han. Så, noen som har noen innspill?

Tipper at han ikke synest at det er spesielt kult. Våre er også sånn; spurter så vi er ute i skogen, men dersom jeg jogger med de så bare lunter de etter. Ellers så kan det hende at du sykler for fort før han er varm. Selv dyr trenger å varme opp for å ikke få "innbytterpuls". :)

Skrevet

Tipper at han ikke synest at det er spesielt kult. Våre er også sånn; spurter så vi er ute i skogen, men dersom jeg jogger med de så bare lunter de etter. Ellers så kan det hende at du sykler for fort før han er varm. Selv dyr trenger å varme opp for å ikke få "innbytterpuls". :)

Hun er ganske usikker på sykkelen, mulig det er derfor. Vi sykler nemlig veeeeldig sakte hele veien, og enda saktere i starten og på slutten. Hun trekker litt innimellom, og det virker som om hun synes det er gøy selv om hun er litt usikker på den skumle greia som triller ved siden av henne :P Får prøve å sykle litt hver dag og se om det går bedre etter hver :) Evt prøve at hun løper løs ved siden av.

Skrevet

Jeg er ikke så veldig pedagogisk på slike ting. Klarer de 3 timer i skogen så klarer de 30 min sykling i rolig jogg/jogg, selv om det sikkert er tungt. Så jeg ville bare starta der, evt tatt 15 min, liten tissepause, 15 nye minutt. eller 15min sykkel, 10 min gå, 15 min sykkel feks. Også dra ut tiden etter hvert.. Om han er usikker så kan det jo være litt derfor også, men det går vell over etterhvert :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg er ikke så veldig pedagogisk på slike ting. Klarer de 3 timer i skogen så klarer de 30 min sykling i rolig jogg/jogg, selv om det sikkert er tungt. Så jeg ville bare starta der, evt tatt 15 min, liten tissepause, 15 nye minutt. eller 15min sykkel, 10 min gå, 15 min sykkel feks. Også dra ut tiden etter hvert.. Om han er usikker så kan det jo være litt derfor også, men det går vell over etterhvert :)

Jeg blir litt bekymret, for hun puster virkelig tungt. Tissepause får hun underveis i de 15-20 minuttene også. Men du mener jeg bare kan pushe henne mer? :) (Det er en tispe :P )

Skrevet

Bygg henne gradvis opp. Det er IKKE det samme å løpe fastbundet til en sykkel i et bestemt tempo som å løpe fritt i skogen i tre timer! Husk at på tur i skogen bestemmer de sin egen hvile ved å gå innimellom, jogge sakte, snuse litt her og der osv.

Start rolig, ta det gradvis. Det ville hvertfall jeg gjort. :) Legg på et minutt her og der. Evt. ta "intervaller" hvor du sykler i hennes joggetempo i fem minutter, et minutt gange, repeter.

  • Like 2
Skrevet

Bygg henne gradvis opp. Det er IKKE det samme å løpe fastbundet til en sykkel i et bestemt tempo som å løpe fritt i skogen i tre timer! Husk at på tur i skogen bestemmer de sin egen hvile ved å gå innimellom, jogge sakte, snuse litt her og der osv.

Start rolig, ta det gradvis. Det ville hvertfall jeg gjort. :) Legg på et minutt her og der. Evt. ta "intervaller" hvor du sykler i hennes joggetempo i fem minutter, et minutt gange, repeter.

Nei, det er jeg klar over :) Men nå høres det ut som om hun omtrent holder på å dø etter ti meter (og da går hun omtrent bare!) :P Tror vi sykler samme runden til det går bedre, og så legge på litt etter hvert. Eller ha henne løs.

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg vil tippe hun syns det er drit kjedelig jeg? Min ser dausliten ut etter bare noen minutter ved siden av sykkel. Tunge, treige bevegelser og tunga ut. Men om jeg jogger med han med nøyaktig sammen gjennomsnittsfart traver han fint forran uten å på noen måte være spesielt sliten etter 45 minutter. Det er rett og slett mer moro og vi er mer sammen om det enn når jeg sitter på en sykkel og han bare må holde følge.

Ellers er det ikke helt det samme å løpe løs i skogen og å løpe etter en sykkel. Når de løper i skogen varierer de tempo og veksler naturlig mellom gallopp, trav og stoppe og snuse, drikke litt, dele en pinne osv, mens etter syklen holder du samme farten hele tida. Så om hun ikke er vant til det, så kan det jo selvfølgelig hende at det kjennes litt tungt for henne å ikke få de naturlige intervallene. Men jeg vil tippe det sitter mest i hodet hennes jeg :)

Skrevet

Får prøve med henne løs, og Evt sammen med Santo også! Kanskje det blir morsommere :) eg har problemer med knær og ankler, så kan ikke jogge noe særlig. Derfor hadde det vært greit om Akita også kan være med på litt lengre sykkelturer :)

Skrevet

Jeg blir litt bekymret, for hun puster virkelig tungt. Tissepause får hun underveis i de 15-20 minuttene også. Men du mener jeg bare kan pushe henne mer? :) (Det er en tispe :P )

I utgangspunktet så ville jeg det, ja, men klart nå har ikke jeg sett eller hørt hunden. Selv om det ikke er det samme og sykle som og løpe i skogen, så har jo ikke hunden dårlig kondis om den klarer flere timer i skogen. Mine peser også masse, type ser ut som ansiktet skal vrenge seg om de gaper litt mer, når vi kommer hjem, når vi sykler og jeg pusher de, men nå merker jeg på de når det er nok og tid for pause for da sakker de av litt. Men det er jo ikke dumt og ha henne løs om du kan det, det er jo bedre uansett siden hun da kan løpe der det er best og har bedre bevegelses frihet, og uten og bli trykt av den skumle sykkelen, evt holde bånd i handa og la hunden løpe på siden.
Skrevet

Akita kan løpe i skogen i flere timer, men et kvarter ved siden av sykkel (i springer) er nok for henne. Da går det utrolig sakte, hun kan omtrent gå ved siden av. Hun puster som et damplokomotiv, selv om hun ikke trekker noe særlig. Hvor mye kan jeg pushe henne? Er så redd for å overdrive det, men så vil jeg gjerne at hun skal kunne være med på lengre turer også. Santo kan løpe til han dør tror jeg, så det har aldri vært noe problem med han. Så, noen som har noen innspill?

Harly synes det var drepen å løpe ved siden av sykkelen i springer.

Så vi droppet springeren og festet han foran i styret istedenfor.

En 4 km tur med "hare" foran så var det plutselig gøy med sykling :)

Skrevet

Jeg sykler i en time-halvannen med mine av gangen, og da løper knertis foran og trekker, mens Aiko svimer rundt på siden. Det er ofte VELDIG slitsomt å bli satt fysiske krav til, sier Aiko, så det gjelder å legge det opp på deres premisser. :)

Skrevet

Ja, selvfølgelig må vi følge deres premisser :) Med Santo er det full fart hele tiden, og han blir så vidt anpusten. Han blir helt gal når han ser sykkelen! Så da kan vi sykle en stund. Skal prøve å la Akita løpe løs, så ser vi hvordan det går :) takk for svar!

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...