Gå til innhold
Hundesonen.no

vi har hentet yatzie!


Recommended Posts

Skrevet

eller, vi hentet henne fredag den 17, så har hatt henne ei lita stund nå.

Og til nå har hun vært så nær en drømmevalp som hun kan bli=)

Jeg dro til gardemoen å hentet henne. Måtte vente lenge på returfly, tror vi var på flyplassen i 5 timer.

ordnet oss et lite rede nede i hallen utenfor toalettene, go det gikk helt greit.

ikke noe piping eller hyling. hun kravlet bare rett opp i fanget, og så var jeg hennes.

innsjekk og flytur gikk som en drøm. hun sov både gjennom sikkerhetskontroll letting og landing=)

Hun har blitt en skikkelig mammadalt, alt fra dag en var jeg favoritten. minimalt med uhell inne. hun tisset i senga ei natt, men vi hadde ordnet med en søppelpose under noen handduker, og jammen hadde hun ikke gått på disse for å tisse! Her er Yatzien som vet hva hun skal gjøre.

Ellers tisser hun ute hver gang vi tar henne ut. ser ut som at hun har skjønt at det er nøkkelen for å komme inn igjen. nå må vi bare få henne til å skjønne at tissing Kun skal gjøres ute.

Hun holder seg stort sett nært når vi er ute. Har gått små turer 5- 10 minutter med henne 3-4 ganger. Prøver å ta henne alene på disse turene, slik at hun skal lære seg å bli selvstendig, og ikke bare dilte etter de andre hundene. Hun er også utrolig flink til å gå i bånd.

den første gangen var det litt skummelt, men nå får hun valperaptuser og raser rundt når vi går=)

hun og maja er blitt gode venner. Mocca er litt avvendtede ennå. hun bryr seg ikke noe om valpen, og tar heller ikke kontakt med henne.

Hun har også fått hilde på hyskyen og laikaen, og dette gikk kjempebra. Huskyen har v'rt veldig flink med henne, og Ytzie synes det er stas å få lukte på dem. Laikaen tør vi ikke ha løs med dachsene, da hun er fæl til å bølle, og skal yppe hele tiden.

i dag ble hun stukket av ei lita veps inne. stakkaren, men det ser ut til å gå bra. vi har også vært på blåbærtur. Det var litt for vått i lyngen for hennes smak, så hun krøp opp på ryggen min og inn i hettegenseren. så jeg laget likesågodt en "kengumage" hun kunne ligge å sove i. Knøt et skjerf rundt hofta, og så fikk hun sove inni jakken- da ble hun fornøyd.

har også fått knipset endel bilder- så for de som har lyst kan dere se dem på www.myobu.blogg.no

Skrevet

jepp- enig med du!

Hadde ikke hatt henne i armene mer enn 15 skunder før jeg ble stoppet av den første personen som skulle beundre henne. på flyplassen var det sikker 40-50 stk som kom å skulle prate når de så henne, og et uttall av akkinger og åhhinger fra folk som gikk forbi=)

Hun har helt fantastisk flotte tegninger. Oppdretter tror hun blir kanin, hun er en god del mindre enn resten av kullet.

Hun har fantastisk flott språk, og er nysgjerrig. Veldig flink til å møte nye folk. Av de valpene jeg har møtt opp gjennom årene tror jeg nok Yatzie er den som peker seg ut aller mest positivt i henhold til lynne og personlighet.

oppdretter har to sjokolademerle hannvalper igjen fra kullet=) så for de av dere som er på utkikk etter langhår dvergdachs kan jeg ikke annet enn å anbefale henne på det aller varmeste! hun har gjort en kjempejobb med frøkna mi!

Skrevet

hun er nok ikke red merle, men sjokolade- eller brun/ tan merle om du vil.

røde merler på dachs ser man for de meste kun på dem når de er valper, siden så mørkner de veldig mye etterhvert som de blir eldre. I voksen alder går røde merler gjerne for å være vanlig rød dachs. så viktig å få registrert dem på rett farge/ mønster som små.

brun merle, og blå merle derimot mørkner ikke i like stor grad=)

Skrevet

Vel, red merle aussie er jo strengt talt ikke rød, da røde hunder har sort snute ;). På aussie er også skjokolade/lever mer korrekt... Men siden vi bruker 'red merle' som sleng uttrykk på fargen på aussie, så blir det liksom lett å overføre slengutrykket på fargen over til andre raser.. :P

Skrevet

ja, det kan jeg godt skjønne=)

men siden dachs kommeri så utrolig mange fargevarianter, så er det greit å skille litt på de. vi har jo rød merle, brun merle, blå merle , merler med brindle og hele den pakka, men vet ikke om de siste er godkjente i norge. og er du ute etter en brun merle, men spør om en rød, da kan man ende opp litt overrasket. er det mange varianter på aussie? vil tro dere har blå merle også, men har ikke satt meg så veldig inn i rasen.

IreneN- takk takk. dette blir den siste hunden vi skal ha på ei god stund nå. Hun var virkelig verdt å vente på.

Skrevet

ja, det kan jeg godt skjønne=)

men siden dachs kommeri så utrolig mange fargevarianter, så er det greit å skille litt på de. vi har jo rød merle, brun merle, blå merle , merler med brindle og hele den pakka, men vet ikke om de siste er godkjente i norge. og er du ute etter en brun merle, men spør om en rød, da kan man ende opp litt overrasket. er det mange varianter på aussie? vil tro dere har blå merle også, men har ikke satt meg så veldig inn i rasen.

IreneN- takk takk. dette blir den siste hunden vi skal ha på ei god stund nå. Hun var virkelig verdt å vente på.

Interessant! :D

Hos aussien (igjen), så er alle merler i rødfarger (dvs. også de mørke og de som ser mer brune enn røde ut) red merle. Nyansen har liksom ingenting å si. Samme med blå, de kan være helt lyse og "grå" til å være veldig mørke og se sorte eller blåsvarte ut, og er da bare blue merle. :)

Hvor mange godkjente farger har egentlig dachsen da? :o I og med at jeg synes aussien har evig mange nok :lol:

Skrevet

i norge er vel alle helfarger med tan godkjente. der har vi brun og sort tror jeg.

hel rød er jo en klassiker, og cream er vel godkjent her. helt sorte uten tan er ikke godkjent.

så er det merlene, de er godkjente. men dobbel merle styrer man unna pga. alle helseplagene. vet ikke om dobbel merle er en godkjent farge her.

brindle kan vel også forekomme på langhårede, men er vanskelige å se tror jeg.

på strihårene er vel viltfarge også tillatt.

så har man jo alle de andre variantene overseas. fawn, piebald, wheaten, blue tan, sable (tror sable også er godkjent i norge)

er så mange at jeg ikke har oversikt over de alle.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...