Gå til innhold
Hundesonen.no

vi har hentet yatzie!


Guest atiram
 Share

Recommended Posts

eller, vi hentet henne fredag den 17, så har hatt henne ei lita stund nå.

Og til nå har hun vært så nær en drømmevalp som hun kan bli=)

Jeg dro til gardemoen å hentet henne. Måtte vente lenge på returfly, tror vi var på flyplassen i 5 timer.

ordnet oss et lite rede nede i hallen utenfor toalettene, go det gikk helt greit.

ikke noe piping eller hyling. hun kravlet bare rett opp i fanget, og så var jeg hennes.

innsjekk og flytur gikk som en drøm. hun sov både gjennom sikkerhetskontroll letting og landing=)

Hun har blitt en skikkelig mammadalt, alt fra dag en var jeg favoritten. minimalt med uhell inne. hun tisset i senga ei natt, men vi hadde ordnet med en søppelpose under noen handduker, og jammen hadde hun ikke gått på disse for å tisse! Her er Yatzien som vet hva hun skal gjøre.

Ellers tisser hun ute hver gang vi tar henne ut. ser ut som at hun har skjønt at det er nøkkelen for å komme inn igjen. nå må vi bare få henne til å skjønne at tissing Kun skal gjøres ute.

Hun holder seg stort sett nært når vi er ute. Har gått små turer 5- 10 minutter med henne 3-4 ganger. Prøver å ta henne alene på disse turene, slik at hun skal lære seg å bli selvstendig, og ikke bare dilte etter de andre hundene. Hun er også utrolig flink til å gå i bånd.

den første gangen var det litt skummelt, men nå får hun valperaptuser og raser rundt når vi går=)

hun og maja er blitt gode venner. Mocca er litt avvendtede ennå. hun bryr seg ikke noe om valpen, og tar heller ikke kontakt med henne.

Hun har også fått hilde på hyskyen og laikaen, og dette gikk kjempebra. Huskyen har v'rt veldig flink med henne, og Ytzie synes det er stas å få lukte på dem. Laikaen tør vi ikke ha løs med dachsene, da hun er fæl til å bølle, og skal yppe hele tiden.

i dag ble hun stukket av ei lita veps inne. stakkaren, men det ser ut til å gå bra. vi har også vært på blåbærtur. Det var litt for vått i lyngen for hennes smak, så hun krøp opp på ryggen min og inn i hettegenseren. så jeg laget likesågodt en "kengumage" hun kunne ligge å sove i. Knøt et skjerf rundt hofta, og så fikk hun sove inni jakken- da ble hun fornøyd.

har også fått knipset endel bilder- så for de som har lyst kan dere se dem på www.myobu.blogg.no

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jepp- enig med du!

Hadde ikke hatt henne i armene mer enn 15 skunder før jeg ble stoppet av den første personen som skulle beundre henne. på flyplassen var det sikker 40-50 stk som kom å skulle prate når de så henne, og et uttall av akkinger og åhhinger fra folk som gikk forbi=)

Hun har helt fantastisk flotte tegninger. Oppdretter tror hun blir kanin, hun er en god del mindre enn resten av kullet.

Hun har fantastisk flott språk, og er nysgjerrig. Veldig flink til å møte nye folk. Av de valpene jeg har møtt opp gjennom årene tror jeg nok Yatzie er den som peker seg ut aller mest positivt i henhold til lynne og personlighet.

oppdretter har to sjokolademerle hannvalper igjen fra kullet=) så for de av dere som er på utkikk etter langhår dvergdachs kan jeg ikke annet enn å anbefale henne på det aller varmeste! hun har gjort en kjempejobb med frøkna mi!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hun er nok ikke red merle, men sjokolade- eller brun/ tan merle om du vil.

røde merler på dachs ser man for de meste kun på dem når de er valper, siden så mørkner de veldig mye etterhvert som de blir eldre. I voksen alder går røde merler gjerne for å være vanlig rød dachs. så viktig å få registrert dem på rett farge/ mønster som små.

brun merle, og blå merle derimot mørkner ikke i like stor grad=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, red merle aussie er jo strengt talt ikke rød, da røde hunder har sort snute ;). På aussie er også skjokolade/lever mer korrekt... Men siden vi bruker 'red merle' som sleng uttrykk på fargen på aussie, så blir det liksom lett å overføre slengutrykket på fargen over til andre raser.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, det kan jeg godt skjønne=)

men siden dachs kommeri så utrolig mange fargevarianter, så er det greit å skille litt på de. vi har jo rød merle, brun merle, blå merle , merler med brindle og hele den pakka, men vet ikke om de siste er godkjente i norge. og er du ute etter en brun merle, men spør om en rød, da kan man ende opp litt overrasket. er det mange varianter på aussie? vil tro dere har blå merle også, men har ikke satt meg så veldig inn i rasen.

IreneN- takk takk. dette blir den siste hunden vi skal ha på ei god stund nå. Hun var virkelig verdt å vente på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, det kan jeg godt skjønne=)

men siden dachs kommeri så utrolig mange fargevarianter, så er det greit å skille litt på de. vi har jo rød merle, brun merle, blå merle , merler med brindle og hele den pakka, men vet ikke om de siste er godkjente i norge. og er du ute etter en brun merle, men spør om en rød, da kan man ende opp litt overrasket. er det mange varianter på aussie? vil tro dere har blå merle også, men har ikke satt meg så veldig inn i rasen.

IreneN- takk takk. dette blir den siste hunden vi skal ha på ei god stund nå. Hun var virkelig verdt å vente på.

Interessant! :D

Hos aussien (igjen), så er alle merler i rødfarger (dvs. også de mørke og de som ser mer brune enn røde ut) red merle. Nyansen har liksom ingenting å si. Samme med blå, de kan være helt lyse og "grå" til å være veldig mørke og se sorte eller blåsvarte ut, og er da bare blue merle. :)

Hvor mange godkjente farger har egentlig dachsen da? :o I og med at jeg synes aussien har evig mange nok :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

i norge er vel alle helfarger med tan godkjente. der har vi brun og sort tror jeg.

hel rød er jo en klassiker, og cream er vel godkjent her. helt sorte uten tan er ikke godkjent.

så er det merlene, de er godkjente. men dobbel merle styrer man unna pga. alle helseplagene. vet ikke om dobbel merle er en godkjent farge her.

brindle kan vel også forekomme på langhårede, men er vanskelige å se tror jeg.

på strihårene er vel viltfarge også tillatt.

så har man jo alle de andre variantene overseas. fawn, piebald, wheaten, blue tan, sable (tror sable også er godkjent i norge)

er så mange at jeg ikke har oversikt over de alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...