Gå til innhold
Hundesonen.no

vi har hentet yatzie!


Guest atiram
 Share

Recommended Posts

eller, vi hentet henne fredag den 17, så har hatt henne ei lita stund nå.

Og til nå har hun vært så nær en drømmevalp som hun kan bli=)

Jeg dro til gardemoen å hentet henne. Måtte vente lenge på returfly, tror vi var på flyplassen i 5 timer.

ordnet oss et lite rede nede i hallen utenfor toalettene, go det gikk helt greit.

ikke noe piping eller hyling. hun kravlet bare rett opp i fanget, og så var jeg hennes.

innsjekk og flytur gikk som en drøm. hun sov både gjennom sikkerhetskontroll letting og landing=)

Hun har blitt en skikkelig mammadalt, alt fra dag en var jeg favoritten. minimalt med uhell inne. hun tisset i senga ei natt, men vi hadde ordnet med en søppelpose under noen handduker, og jammen hadde hun ikke gått på disse for å tisse! Her er Yatzien som vet hva hun skal gjøre.

Ellers tisser hun ute hver gang vi tar henne ut. ser ut som at hun har skjønt at det er nøkkelen for å komme inn igjen. nå må vi bare få henne til å skjønne at tissing Kun skal gjøres ute.

Hun holder seg stort sett nært når vi er ute. Har gått små turer 5- 10 minutter med henne 3-4 ganger. Prøver å ta henne alene på disse turene, slik at hun skal lære seg å bli selvstendig, og ikke bare dilte etter de andre hundene. Hun er også utrolig flink til å gå i bånd.

den første gangen var det litt skummelt, men nå får hun valperaptuser og raser rundt når vi går=)

hun og maja er blitt gode venner. Mocca er litt avvendtede ennå. hun bryr seg ikke noe om valpen, og tar heller ikke kontakt med henne.

Hun har også fått hilde på hyskyen og laikaen, og dette gikk kjempebra. Huskyen har v'rt veldig flink med henne, og Ytzie synes det er stas å få lukte på dem. Laikaen tør vi ikke ha løs med dachsene, da hun er fæl til å bølle, og skal yppe hele tiden.

i dag ble hun stukket av ei lita veps inne. stakkaren, men det ser ut til å gå bra. vi har også vært på blåbærtur. Det var litt for vått i lyngen for hennes smak, så hun krøp opp på ryggen min og inn i hettegenseren. så jeg laget likesågodt en "kengumage" hun kunne ligge å sove i. Knøt et skjerf rundt hofta, og så fikk hun sove inni jakken- da ble hun fornøyd.

har også fått knipset endel bilder- så for de som har lyst kan dere se dem på www.myobu.blogg.no

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jepp- enig med du!

Hadde ikke hatt henne i armene mer enn 15 skunder før jeg ble stoppet av den første personen som skulle beundre henne. på flyplassen var det sikker 40-50 stk som kom å skulle prate når de så henne, og et uttall av akkinger og åhhinger fra folk som gikk forbi=)

Hun har helt fantastisk flotte tegninger. Oppdretter tror hun blir kanin, hun er en god del mindre enn resten av kullet.

Hun har fantastisk flott språk, og er nysgjerrig. Veldig flink til å møte nye folk. Av de valpene jeg har møtt opp gjennom årene tror jeg nok Yatzie er den som peker seg ut aller mest positivt i henhold til lynne og personlighet.

oppdretter har to sjokolademerle hannvalper igjen fra kullet=) så for de av dere som er på utkikk etter langhår dvergdachs kan jeg ikke annet enn å anbefale henne på det aller varmeste! hun har gjort en kjempejobb med frøkna mi!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hun er nok ikke red merle, men sjokolade- eller brun/ tan merle om du vil.

røde merler på dachs ser man for de meste kun på dem når de er valper, siden så mørkner de veldig mye etterhvert som de blir eldre. I voksen alder går røde merler gjerne for å være vanlig rød dachs. så viktig å få registrert dem på rett farge/ mønster som små.

brun merle, og blå merle derimot mørkner ikke i like stor grad=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, red merle aussie er jo strengt talt ikke rød, da røde hunder har sort snute ;). På aussie er også skjokolade/lever mer korrekt... Men siden vi bruker 'red merle' som sleng uttrykk på fargen på aussie, så blir det liksom lett å overføre slengutrykket på fargen over til andre raser.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, det kan jeg godt skjønne=)

men siden dachs kommeri så utrolig mange fargevarianter, så er det greit å skille litt på de. vi har jo rød merle, brun merle, blå merle , merler med brindle og hele den pakka, men vet ikke om de siste er godkjente i norge. og er du ute etter en brun merle, men spør om en rød, da kan man ende opp litt overrasket. er det mange varianter på aussie? vil tro dere har blå merle også, men har ikke satt meg så veldig inn i rasen.

IreneN- takk takk. dette blir den siste hunden vi skal ha på ei god stund nå. Hun var virkelig verdt å vente på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, det kan jeg godt skjønne=)

men siden dachs kommeri så utrolig mange fargevarianter, så er det greit å skille litt på de. vi har jo rød merle, brun merle, blå merle , merler med brindle og hele den pakka, men vet ikke om de siste er godkjente i norge. og er du ute etter en brun merle, men spør om en rød, da kan man ende opp litt overrasket. er det mange varianter på aussie? vil tro dere har blå merle også, men har ikke satt meg så veldig inn i rasen.

IreneN- takk takk. dette blir den siste hunden vi skal ha på ei god stund nå. Hun var virkelig verdt å vente på.

Interessant! :D

Hos aussien (igjen), så er alle merler i rødfarger (dvs. også de mørke og de som ser mer brune enn røde ut) red merle. Nyansen har liksom ingenting å si. Samme med blå, de kan være helt lyse og "grå" til å være veldig mørke og se sorte eller blåsvarte ut, og er da bare blue merle. :)

Hvor mange godkjente farger har egentlig dachsen da? :o I og med at jeg synes aussien har evig mange nok :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

i norge er vel alle helfarger med tan godkjente. der har vi brun og sort tror jeg.

hel rød er jo en klassiker, og cream er vel godkjent her. helt sorte uten tan er ikke godkjent.

så er det merlene, de er godkjente. men dobbel merle styrer man unna pga. alle helseplagene. vet ikke om dobbel merle er en godkjent farge her.

brindle kan vel også forekomme på langhårede, men er vanskelige å se tror jeg.

på strihårene er vel viltfarge også tillatt.

så har man jo alle de andre variantene overseas. fawn, piebald, wheaten, blue tan, sable (tror sable også er godkjent i norge)

er så mange at jeg ikke har oversikt over de alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...