Gå til innhold
Hundesonen.no

vi har hentet yatzie!


Guest atiram
 Share

Recommended Posts

eller, vi hentet henne fredag den 17, så har hatt henne ei lita stund nå.

Og til nå har hun vært så nær en drømmevalp som hun kan bli=)

Jeg dro til gardemoen å hentet henne. Måtte vente lenge på returfly, tror vi var på flyplassen i 5 timer.

ordnet oss et lite rede nede i hallen utenfor toalettene, go det gikk helt greit.

ikke noe piping eller hyling. hun kravlet bare rett opp i fanget, og så var jeg hennes.

innsjekk og flytur gikk som en drøm. hun sov både gjennom sikkerhetskontroll letting og landing=)

Hun har blitt en skikkelig mammadalt, alt fra dag en var jeg favoritten. minimalt med uhell inne. hun tisset i senga ei natt, men vi hadde ordnet med en søppelpose under noen handduker, og jammen hadde hun ikke gått på disse for å tisse! Her er Yatzien som vet hva hun skal gjøre.

Ellers tisser hun ute hver gang vi tar henne ut. ser ut som at hun har skjønt at det er nøkkelen for å komme inn igjen. nå må vi bare få henne til å skjønne at tissing Kun skal gjøres ute.

Hun holder seg stort sett nært når vi er ute. Har gått små turer 5- 10 minutter med henne 3-4 ganger. Prøver å ta henne alene på disse turene, slik at hun skal lære seg å bli selvstendig, og ikke bare dilte etter de andre hundene. Hun er også utrolig flink til å gå i bånd.

den første gangen var det litt skummelt, men nå får hun valperaptuser og raser rundt når vi går=)

hun og maja er blitt gode venner. Mocca er litt avvendtede ennå. hun bryr seg ikke noe om valpen, og tar heller ikke kontakt med henne.

Hun har også fått hilde på hyskyen og laikaen, og dette gikk kjempebra. Huskyen har v'rt veldig flink med henne, og Ytzie synes det er stas å få lukte på dem. Laikaen tør vi ikke ha løs med dachsene, da hun er fæl til å bølle, og skal yppe hele tiden.

i dag ble hun stukket av ei lita veps inne. stakkaren, men det ser ut til å gå bra. vi har også vært på blåbærtur. Det var litt for vått i lyngen for hennes smak, så hun krøp opp på ryggen min og inn i hettegenseren. så jeg laget likesågodt en "kengumage" hun kunne ligge å sove i. Knøt et skjerf rundt hofta, og så fikk hun sove inni jakken- da ble hun fornøyd.

har også fått knipset endel bilder- så for de som har lyst kan dere se dem på www.myobu.blogg.no

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jepp- enig med du!

Hadde ikke hatt henne i armene mer enn 15 skunder før jeg ble stoppet av den første personen som skulle beundre henne. på flyplassen var det sikker 40-50 stk som kom å skulle prate når de så henne, og et uttall av akkinger og åhhinger fra folk som gikk forbi=)

Hun har helt fantastisk flotte tegninger. Oppdretter tror hun blir kanin, hun er en god del mindre enn resten av kullet.

Hun har fantastisk flott språk, og er nysgjerrig. Veldig flink til å møte nye folk. Av de valpene jeg har møtt opp gjennom årene tror jeg nok Yatzie er den som peker seg ut aller mest positivt i henhold til lynne og personlighet.

oppdretter har to sjokolademerle hannvalper igjen fra kullet=) så for de av dere som er på utkikk etter langhår dvergdachs kan jeg ikke annet enn å anbefale henne på det aller varmeste! hun har gjort en kjempejobb med frøkna mi!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hun er nok ikke red merle, men sjokolade- eller brun/ tan merle om du vil.

røde merler på dachs ser man for de meste kun på dem når de er valper, siden så mørkner de veldig mye etterhvert som de blir eldre. I voksen alder går røde merler gjerne for å være vanlig rød dachs. så viktig å få registrert dem på rett farge/ mønster som små.

brun merle, og blå merle derimot mørkner ikke i like stor grad=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, red merle aussie er jo strengt talt ikke rød, da røde hunder har sort snute ;). På aussie er også skjokolade/lever mer korrekt... Men siden vi bruker 'red merle' som sleng uttrykk på fargen på aussie, så blir det liksom lett å overføre slengutrykket på fargen over til andre raser.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, det kan jeg godt skjønne=)

men siden dachs kommeri så utrolig mange fargevarianter, så er det greit å skille litt på de. vi har jo rød merle, brun merle, blå merle , merler med brindle og hele den pakka, men vet ikke om de siste er godkjente i norge. og er du ute etter en brun merle, men spør om en rød, da kan man ende opp litt overrasket. er det mange varianter på aussie? vil tro dere har blå merle også, men har ikke satt meg så veldig inn i rasen.

IreneN- takk takk. dette blir den siste hunden vi skal ha på ei god stund nå. Hun var virkelig verdt å vente på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, det kan jeg godt skjønne=)

men siden dachs kommeri så utrolig mange fargevarianter, så er det greit å skille litt på de. vi har jo rød merle, brun merle, blå merle , merler med brindle og hele den pakka, men vet ikke om de siste er godkjente i norge. og er du ute etter en brun merle, men spør om en rød, da kan man ende opp litt overrasket. er det mange varianter på aussie? vil tro dere har blå merle også, men har ikke satt meg så veldig inn i rasen.

IreneN- takk takk. dette blir den siste hunden vi skal ha på ei god stund nå. Hun var virkelig verdt å vente på.

Interessant! :D

Hos aussien (igjen), så er alle merler i rødfarger (dvs. også de mørke og de som ser mer brune enn røde ut) red merle. Nyansen har liksom ingenting å si. Samme med blå, de kan være helt lyse og "grå" til å være veldig mørke og se sorte eller blåsvarte ut, og er da bare blue merle. :)

Hvor mange godkjente farger har egentlig dachsen da? :o I og med at jeg synes aussien har evig mange nok :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

i norge er vel alle helfarger med tan godkjente. der har vi brun og sort tror jeg.

hel rød er jo en klassiker, og cream er vel godkjent her. helt sorte uten tan er ikke godkjent.

så er det merlene, de er godkjente. men dobbel merle styrer man unna pga. alle helseplagene. vet ikke om dobbel merle er en godkjent farge her.

brindle kan vel også forekomme på langhårede, men er vanskelige å se tror jeg.

på strihårene er vel viltfarge også tillatt.

så har man jo alle de andre variantene overseas. fawn, piebald, wheaten, blue tan, sable (tror sable også er godkjent i norge)

er så mange at jeg ikke har oversikt over de alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...