Gå til innhold
Hundesonen.no

Unghunder


Ara
 Share

Recommended Posts

Oscar er min første unghund, han begynner bli kjønnsmoden nå. Jeg har aldri hatt en hannhund i kjønnsmodninga før så vil bare høre litt med dere. Idag så slapp ei dame en hannhund bort til Oscar som var i bånd. Oscar reiste bust og brumma litt, men skvatt unna. Han virker ikke helt ut å skjønne hva han skal gjøre. Men når han så hannhunden var snill så hoppa han rett i lekestilling og ville leke.

Han er jo godt sosialisert og har aldri virka skeptisk ut til hunder, normalt har han ikke brydd seg så veldig om dem om de ikke vil leke. Men nå virker han mer usikker ut, er vel pga kjønnsmodninga tenker jeg. Hva er rett å gjøre i slike situasjoner, så jeg ikke gjør noe helt feil ?

Har sett dette på tur også, om vi møter en hund som boffer litt på ham, så boffer han litt tilbake og reiser bust, men han ser mer skeptisk enn sinna ut. Vil jo ikke gjøre noe feil her så jeg ender opp med et problem. Han har alltid gått overens med alt av hunder, så dette her er litt nytt for meg. Og jeg er litt redd for å trø feil her med en så stor hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hannhunder i busealder trenger ikke å hilse på alt i hvertfall.

rio får ikke hilse på noen i bånd, og tuller han når vi skal passere står vi bare stille til han roer seg før vi går videre (altså som vanlig båndtrening? Ikke noe dikkedile. Møter vi på løshunder eller dumme eiere som bare slipper bort hunden sin så slakker jeg båndet:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viktigste er vell og ikke lage noen case av det. Begynner du og stresse så er det større sjangs for at han gjør det samme. Lat som de ikke er der og si kom an eller noe med gøyal stemme og belønn kontakt og at han blir med deg videre :) Det samme på avstand, kom igjen så går vi og belønn for kontakt og at han blir med videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn merka vi at Leo ble når han rundet 1 år faktisk. Han tøffer seg i kjeften, men slår over på sutring når vi har passert, og vil bort å hilse da (noe han ikke får lov til) møter vi andre som bjeffer hiver han seg skikkelig på det. Men er han løs og hannhunder kommer har vi ikke opplevd noe tull, og ikke noe lyd heller, så virker som det er mest i bånd på Leo hvertfall.

Vi prøver å ha slakt bånd,men ikke så lett når han bytter på å være super nysgjerrig og boffete :P vi trekker oss litt unna ved passeringer og jobber med kontakt, om vi ikke kan trekke oss unna går vi raskt forbi og prøve å få kontakt på oss.

Og han får ikke lov å stirre! Da girer han seg bare opp.

Merker at han roer seg litt ned og begynner å bli litt mer som før, altså ivrig, nysgjerrig og hilsete. Men fortsatt kan han finne på å tulle av og til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det er mye man kan gjøre og ikke gjøre. Det JEG ville gjort var bare å overse det totalt og helst ikke latt ham hilse på hunder i bånd, en stund fremover. Ikke noe mikkmakk, ikke kjeft, ikke ros, men unngå konfrontasjoner. Gjerne møte andre hunder altså, men ikke i en stresset situasjon som kobbelet medfører.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han får sjelden hilse på hunder i bånd altså, men idag så ble en hund sluppet bort til oss. Når vi går tur får han ikke hilse på fremmede hunder i det hele tatt, men han reiser som sagt litt bust og boffer litt om den andre hunden begynner. Bare da jeg lurte på hva som er lurt å gjøre. Han er ikke slik om vi er med mange hunder, feks på trening. Er helst om vi møter en og en hund. Men er nok best å bare overse å dra ham med seg videre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elvis er i samme alderen nå, og jeg har vurdert å bruke gult bånd (http://www.bricksite.com/holdafstandtak/velkommen). Ikke alle som vet om det enda, men prøver å spre det så godt som mulig. Unngår båndhilsing med fremmede hunder, men slipper han fortsatt på hundesletta. Dette har gått bra til nå, men han har jo sine "nykker". Håper det roer seg fort for vi sliter noe veldig med nesa i bakken da det er ganske mange løpetisper rundt Tveita for tiden :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...