Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mye hensyn tar dere til vinden?


Nirm
 Share

Recommended Posts

Som overskriften sier. Hvor mye hensyn tar dere til vinden når dere legger spor?

Lærer dere inn en og en vindretning (som først lære gå i medvind, så i sidevind fra høyre, fra venstre og til slutt motvind)? Legger dere flere spor i tilfelle vinden snur, eller går dere ikke sporene dersom vinden snur? Og når starter dere evt å la vind være vind?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der tror jeg det er veldig mange meninger om :). Tor Paulsen var veldig nazi på at vi skulle legge både oppsøk og alle spor i medvind. Om vinden hadde snudd før sporet skulle gåes, så droppet man sporet (gjaldt på nyinnlæring på unge hunder, eller dersom man skulle trene spesielle momenter i sporet).

Jeg har nok vært slurvete med å ta hensyn til vindretning når jeg har trent mine hunder. Jeg har kanskje forsøkt å legge i medvind i starten, men jeg har fort droppet det som et viktig punkt og bare gått sporet uavhengig av vinden. Og man ser jo hvor langt VI har kommet, liksom *ler*.

Nei, altså - jeg tror egentlig det er litt individavhengig også, jeg. Noen hunder tar spor lett og greit, og man kan fort hoppe videre uten å tenke på vinden, mens andre hunder må man kanskje holde på i medvind veldig lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå trener Nirm bare bruks, og der blir det litt annerledes enn på blodspor, for sporet har mye kortere liggetid og vitringa er mye ferskere. I tillegg er det jo mange som merker sporet med klyper eller lange, flagrende gevanter, og da sier det seg sjøl at det er smarrt å ikke legge sporet sånn at vinden blåser hele stasen i nesa på bikkja på overvær.

Jeg har egentlig aldri tenkt over vindretning når jeg trener, og nå som sporene til jentene ligger i 12-15 timer, sier det seg sjøl at det å styre vindretningen er ganske vanskelig. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør man hvis vinden blåser "feil" vei når man faktisk bruker hunden i søk etter skadet vilt...?

Hunder som har trent en stund, og som er spornøye, bryr seg lite om hva anna de har i nesa :) Gromhistorien til gubben er når han (og Birk, som er litt ekstremt spornøye til tider) gikk et ettersøk etter et rådyr, fant dyret trykkende i et kratt, ba Birk om å sitte, fikk skutt dyret, og når han da satte i gang Birk igjen sporet veslefar hele veien inn til dyret, og reagerte ikke på det døde dyret før han var 1 m unna - gutten var så opptatt med sporet :lol:

Mens f.eks elgbikkjene vi har bruker jo aktivt overvær på "jobb", og har litt lettere for å "jukse" til tider. Men med trening følger de også sporet, hvis de holder seg motivert :P

Nå går jo jeg bare blodspor (og ferskspor - vilt), men der prøver vi å tenke litt på vinden de første gangene de går (lærte det på det første kurset jeg tok). Når jeg ser at de har skjønt oppgaven sin, bryr jeg meg lite om vindretningen må jeg innrømme :angel:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er meget nøye i starten, til jeg har fått ønsket sporadferd (men så trener jeg også bare inn IPO-spor før jeg i det hele tatt begynner å tenke på å ta med bikkja i skogen). Når hunden går rett frem, dypt og i sporkjernen, i medvind, med gode intervaller mellom belønningene, slipper jeg opp mer ifht vind, underlag og retninger. Men ikke alt på en gang :) Jeg er fan av å skynde meg sakte, spes når det kommer til god sporadferd.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom inn i en diskusjon om dette, og vedkommende mente at alle tok like hensyn til vinden som seg selv. Men det er jo delte meninger om alt, og det er vel ingenting som er riktig eller feil så lenge det fungerer tenker nå jeg.

Jeg tenker minimalt på det selv, annet enn om jeg legger spesielle oppgaver de ikke skal kunne ta lett på vinden, og at jeg ikke starter opp en valp i sterk motvind. Ellers er vind vind for meg. Jeg bruker aldri digre "slufser" rundt om i sporet forøvrig, så de små plastklypene jeg henger opp, har ingen av mine reagert på, uansett vindretning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tenker jeg bortimot aldri på, må jeg innrømme. Jeg er vant til å bo/legge spor på steder hvor det blåser fra alle kanter hele tiden, så da sier det seg selv. :P I tillegg blir det vanskelig å legge inn vinkler og tilpasse seg terrenget om man skal la seg styre av vinden. Jeg kan ha det i bakhodet om jeg går rene jordespor, siden det er veldig åpent der og vinden fort kan få en del å si, men i skogen ofrer jeg det knapt en tanke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri brydde meg om vind (eller overtråkk) når jeg legger spor. Hverken for ferske eller erfarne hunder. Jeg bryr meg like lite om vind/værforbehold om jeg går bruksspor eller blodspor med mine hunder. Det eneste jeg KAN tenke er at jeg kan forstå sporatferden på grunn av mye vind og vanskelig underlag. Og om jeg ser at hunden sliter i en spesiell vindretning på et spesielt underlag så kan jeg ta det med meg i videre trening og legge opp så hunden lykkes bedre og får belønning i sporkjernen ved sånne forhold -så langt det lar seg gjøre.

Og selv om jeg ikke har brydd meg om hverken vind, underlag eller overtråkk, så har jeg da fått gode sporhunder lell :-)

Jeg vet ikke hvordan det er "der nede i sør", men "her oppe i nord" snur vinden veldig i terrenget. Skulle jeg tenkt på medvind måtte jeg ha gått spor på jorder, evt svært korte spor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...