Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mye hensyn tar dere til vinden?


Nirm
 Share

Recommended Posts

Som overskriften sier. Hvor mye hensyn tar dere til vinden når dere legger spor?

Lærer dere inn en og en vindretning (som først lære gå i medvind, så i sidevind fra høyre, fra venstre og til slutt motvind)? Legger dere flere spor i tilfelle vinden snur, eller går dere ikke sporene dersom vinden snur? Og når starter dere evt å la vind være vind?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der tror jeg det er veldig mange meninger om :). Tor Paulsen var veldig nazi på at vi skulle legge både oppsøk og alle spor i medvind. Om vinden hadde snudd før sporet skulle gåes, så droppet man sporet (gjaldt på nyinnlæring på unge hunder, eller dersom man skulle trene spesielle momenter i sporet).

Jeg har nok vært slurvete med å ta hensyn til vindretning når jeg har trent mine hunder. Jeg har kanskje forsøkt å legge i medvind i starten, men jeg har fort droppet det som et viktig punkt og bare gått sporet uavhengig av vinden. Og man ser jo hvor langt VI har kommet, liksom *ler*.

Nei, altså - jeg tror egentlig det er litt individavhengig også, jeg. Noen hunder tar spor lett og greit, og man kan fort hoppe videre uten å tenke på vinden, mens andre hunder må man kanskje holde på i medvind veldig lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå trener Nirm bare bruks, og der blir det litt annerledes enn på blodspor, for sporet har mye kortere liggetid og vitringa er mye ferskere. I tillegg er det jo mange som merker sporet med klyper eller lange, flagrende gevanter, og da sier det seg sjøl at det er smarrt å ikke legge sporet sånn at vinden blåser hele stasen i nesa på bikkja på overvær.

Jeg har egentlig aldri tenkt over vindretning når jeg trener, og nå som sporene til jentene ligger i 12-15 timer, sier det seg sjøl at det å styre vindretningen er ganske vanskelig. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør man hvis vinden blåser "feil" vei når man faktisk bruker hunden i søk etter skadet vilt...?

Hunder som har trent en stund, og som er spornøye, bryr seg lite om hva anna de har i nesa :) Gromhistorien til gubben er når han (og Birk, som er litt ekstremt spornøye til tider) gikk et ettersøk etter et rådyr, fant dyret trykkende i et kratt, ba Birk om å sitte, fikk skutt dyret, og når han da satte i gang Birk igjen sporet veslefar hele veien inn til dyret, og reagerte ikke på det døde dyret før han var 1 m unna - gutten var så opptatt med sporet :lol:

Mens f.eks elgbikkjene vi har bruker jo aktivt overvær på "jobb", og har litt lettere for å "jukse" til tider. Men med trening følger de også sporet, hvis de holder seg motivert :P

Nå går jo jeg bare blodspor (og ferskspor - vilt), men der prøver vi å tenke litt på vinden de første gangene de går (lærte det på det første kurset jeg tok). Når jeg ser at de har skjønt oppgaven sin, bryr jeg meg lite om vindretningen må jeg innrømme :angel:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er meget nøye i starten, til jeg har fått ønsket sporadferd (men så trener jeg også bare inn IPO-spor før jeg i det hele tatt begynner å tenke på å ta med bikkja i skogen). Når hunden går rett frem, dypt og i sporkjernen, i medvind, med gode intervaller mellom belønningene, slipper jeg opp mer ifht vind, underlag og retninger. Men ikke alt på en gang :) Jeg er fan av å skynde meg sakte, spes når det kommer til god sporadferd.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom inn i en diskusjon om dette, og vedkommende mente at alle tok like hensyn til vinden som seg selv. Men det er jo delte meninger om alt, og det er vel ingenting som er riktig eller feil så lenge det fungerer tenker nå jeg.

Jeg tenker minimalt på det selv, annet enn om jeg legger spesielle oppgaver de ikke skal kunne ta lett på vinden, og at jeg ikke starter opp en valp i sterk motvind. Ellers er vind vind for meg. Jeg bruker aldri digre "slufser" rundt om i sporet forøvrig, så de små plastklypene jeg henger opp, har ingen av mine reagert på, uansett vindretning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tenker jeg bortimot aldri på, må jeg innrømme. Jeg er vant til å bo/legge spor på steder hvor det blåser fra alle kanter hele tiden, så da sier det seg selv. :P I tillegg blir det vanskelig å legge inn vinkler og tilpasse seg terrenget om man skal la seg styre av vinden. Jeg kan ha det i bakhodet om jeg går rene jordespor, siden det er veldig åpent der og vinden fort kan få en del å si, men i skogen ofrer jeg det knapt en tanke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri brydde meg om vind (eller overtråkk) når jeg legger spor. Hverken for ferske eller erfarne hunder. Jeg bryr meg like lite om vind/værforbehold om jeg går bruksspor eller blodspor med mine hunder. Det eneste jeg KAN tenke er at jeg kan forstå sporatferden på grunn av mye vind og vanskelig underlag. Og om jeg ser at hunden sliter i en spesiell vindretning på et spesielt underlag så kan jeg ta det med meg i videre trening og legge opp så hunden lykkes bedre og får belønning i sporkjernen ved sånne forhold -så langt det lar seg gjøre.

Og selv om jeg ikke har brydd meg om hverken vind, underlag eller overtråkk, så har jeg da fått gode sporhunder lell :-)

Jeg vet ikke hvordan det er "der nede i sør", men "her oppe i nord" snur vinden veldig i terrenget. Skulle jeg tenkt på medvind måtte jeg ha gått spor på jorder, evt svært korte spor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.
    • Jeg har en hannhund på 3,5 år. Han var tidlig (1 år) veldig stresset,peip,sov ikke, dro seg ut av seler/åpnet dører for å stikke av, jokket på ting. Så han ble kjemisk kastrert da han var litt 14 måneder. Dette funket kjempe bra! Vi fikk en rolig hund, uten piping, stressing, sov om natten, stakk ikke av og sluttet å jokke. For 6 måneder siden valgte vi å ikke kjemisk kastrere han, for å sjekke hvordan han var i væremåte nå. Nå, 6 måneder etter er han superstresset, piper og ynker seg, og blitt yppete og hissig mot hannhunder, noe vi aldri har sett før! Han har også behybtå dominere leken. Han har pr nå ikke fått sjangs til å stikke av, men jeg stoler heller ikke på han. Væremåten er helt forandret.  Kommer dette av at vi sluttet med kjemisk tro? Burde vi bare bestille kastrering? Vet vi burde, og skal, snakke med veterinæren vår, men måtte bare lufte ting nå, høre om dere har hatt noen lignende tilfeller..?? Hilsen frustrert eier, og hund!
    • Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.
    • Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken. 
    • De menneskelige medlemmene forventes å gjøre det etterhvert, ja.. som er hele poenget her.. ser ikke ut til at du forstår hva jeg skriver. Jeg orker ikke å gjenta meg selv, de som evner å reflektere over dette får gjøre det. At du ikke ser noen grunn til at hunden får et dårligere liv av å nektes å oppholde seg i sofaen sammen med familien sin er triste greier.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...