Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mye hensyn tar dere til vinden?


Nirm
 Share

Recommended Posts

Som overskriften sier. Hvor mye hensyn tar dere til vinden når dere legger spor?

Lærer dere inn en og en vindretning (som først lære gå i medvind, så i sidevind fra høyre, fra venstre og til slutt motvind)? Legger dere flere spor i tilfelle vinden snur, eller går dere ikke sporene dersom vinden snur? Og når starter dere evt å la vind være vind?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der tror jeg det er veldig mange meninger om :). Tor Paulsen var veldig nazi på at vi skulle legge både oppsøk og alle spor i medvind. Om vinden hadde snudd før sporet skulle gåes, så droppet man sporet (gjaldt på nyinnlæring på unge hunder, eller dersom man skulle trene spesielle momenter i sporet).

Jeg har nok vært slurvete med å ta hensyn til vindretning når jeg har trent mine hunder. Jeg har kanskje forsøkt å legge i medvind i starten, men jeg har fort droppet det som et viktig punkt og bare gått sporet uavhengig av vinden. Og man ser jo hvor langt VI har kommet, liksom *ler*.

Nei, altså - jeg tror egentlig det er litt individavhengig også, jeg. Noen hunder tar spor lett og greit, og man kan fort hoppe videre uten å tenke på vinden, mens andre hunder må man kanskje holde på i medvind veldig lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå trener Nirm bare bruks, og der blir det litt annerledes enn på blodspor, for sporet har mye kortere liggetid og vitringa er mye ferskere. I tillegg er det jo mange som merker sporet med klyper eller lange, flagrende gevanter, og da sier det seg sjøl at det er smarrt å ikke legge sporet sånn at vinden blåser hele stasen i nesa på bikkja på overvær.

Jeg har egentlig aldri tenkt over vindretning når jeg trener, og nå som sporene til jentene ligger i 12-15 timer, sier det seg sjøl at det å styre vindretningen er ganske vanskelig. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør man hvis vinden blåser "feil" vei når man faktisk bruker hunden i søk etter skadet vilt...?

Hunder som har trent en stund, og som er spornøye, bryr seg lite om hva anna de har i nesa :) Gromhistorien til gubben er når han (og Birk, som er litt ekstremt spornøye til tider) gikk et ettersøk etter et rådyr, fant dyret trykkende i et kratt, ba Birk om å sitte, fikk skutt dyret, og når han da satte i gang Birk igjen sporet veslefar hele veien inn til dyret, og reagerte ikke på det døde dyret før han var 1 m unna - gutten var så opptatt med sporet :lol:

Mens f.eks elgbikkjene vi har bruker jo aktivt overvær på "jobb", og har litt lettere for å "jukse" til tider. Men med trening følger de også sporet, hvis de holder seg motivert :P

Nå går jo jeg bare blodspor (og ferskspor - vilt), men der prøver vi å tenke litt på vinden de første gangene de går (lærte det på det første kurset jeg tok). Når jeg ser at de har skjønt oppgaven sin, bryr jeg meg lite om vindretningen må jeg innrømme :angel:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er meget nøye i starten, til jeg har fått ønsket sporadferd (men så trener jeg også bare inn IPO-spor før jeg i det hele tatt begynner å tenke på å ta med bikkja i skogen). Når hunden går rett frem, dypt og i sporkjernen, i medvind, med gode intervaller mellom belønningene, slipper jeg opp mer ifht vind, underlag og retninger. Men ikke alt på en gang :) Jeg er fan av å skynde meg sakte, spes når det kommer til god sporadferd.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom inn i en diskusjon om dette, og vedkommende mente at alle tok like hensyn til vinden som seg selv. Men det er jo delte meninger om alt, og det er vel ingenting som er riktig eller feil så lenge det fungerer tenker nå jeg.

Jeg tenker minimalt på det selv, annet enn om jeg legger spesielle oppgaver de ikke skal kunne ta lett på vinden, og at jeg ikke starter opp en valp i sterk motvind. Ellers er vind vind for meg. Jeg bruker aldri digre "slufser" rundt om i sporet forøvrig, så de små plastklypene jeg henger opp, har ingen av mine reagert på, uansett vindretning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tenker jeg bortimot aldri på, må jeg innrømme. Jeg er vant til å bo/legge spor på steder hvor det blåser fra alle kanter hele tiden, så da sier det seg selv. :P I tillegg blir det vanskelig å legge inn vinkler og tilpasse seg terrenget om man skal la seg styre av vinden. Jeg kan ha det i bakhodet om jeg går rene jordespor, siden det er veldig åpent der og vinden fort kan få en del å si, men i skogen ofrer jeg det knapt en tanke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri brydde meg om vind (eller overtråkk) når jeg legger spor. Hverken for ferske eller erfarne hunder. Jeg bryr meg like lite om vind/værforbehold om jeg går bruksspor eller blodspor med mine hunder. Det eneste jeg KAN tenke er at jeg kan forstå sporatferden på grunn av mye vind og vanskelig underlag. Og om jeg ser at hunden sliter i en spesiell vindretning på et spesielt underlag så kan jeg ta det med meg i videre trening og legge opp så hunden lykkes bedre og får belønning i sporkjernen ved sånne forhold -så langt det lar seg gjøre.

Og selv om jeg ikke har brydd meg om hverken vind, underlag eller overtråkk, så har jeg da fått gode sporhunder lell :-)

Jeg vet ikke hvordan det er "der nede i sør", men "her oppe i nord" snur vinden veldig i terrenget. Skulle jeg tenkt på medvind måtte jeg ha gått spor på jorder, evt svært korte spor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...