Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mye hensyn tar dere til vinden?


Recommended Posts

Skrevet

Som overskriften sier. Hvor mye hensyn tar dere til vinden når dere legger spor?

Lærer dere inn en og en vindretning (som først lære gå i medvind, så i sidevind fra høyre, fra venstre og til slutt motvind)? Legger dere flere spor i tilfelle vinden snur, eller går dere ikke sporene dersom vinden snur? Og når starter dere evt å la vind være vind?

Skrevet

Det der tror jeg det er veldig mange meninger om :). Tor Paulsen var veldig nazi på at vi skulle legge både oppsøk og alle spor i medvind. Om vinden hadde snudd før sporet skulle gåes, så droppet man sporet (gjaldt på nyinnlæring på unge hunder, eller dersom man skulle trene spesielle momenter i sporet).

Jeg har nok vært slurvete med å ta hensyn til vindretning når jeg har trent mine hunder. Jeg har kanskje forsøkt å legge i medvind i starten, men jeg har fort droppet det som et viktig punkt og bare gått sporet uavhengig av vinden. Og man ser jo hvor langt VI har kommet, liksom *ler*.

Nei, altså - jeg tror egentlig det er litt individavhengig også, jeg. Noen hunder tar spor lett og greit, og man kan fort hoppe videre uten å tenke på vinden, mens andre hunder må man kanskje holde på i medvind veldig lenge.

Skrevet

Hva gjør man hvis vinden blåser "feil" vei når man faktisk bruker hunden i søk etter skadet vilt...?

Sannsynligvis er det rimelig drevne hunder som brukes til dette.

Skrevet

Nå trener Nirm bare bruks, og der blir det litt annerledes enn på blodspor, for sporet har mye kortere liggetid og vitringa er mye ferskere. I tillegg er det jo mange som merker sporet med klyper eller lange, flagrende gevanter, og da sier det seg sjøl at det er smarrt å ikke legge sporet sånn at vinden blåser hele stasen i nesa på bikkja på overvær.

Jeg har egentlig aldri tenkt over vindretning når jeg trener, og nå som sporene til jentene ligger i 12-15 timer, sier det seg sjøl at det å styre vindretningen er ganske vanskelig. :P

Skrevet

Hva gjør man hvis vinden blåser "feil" vei når man faktisk bruker hunden i søk etter skadet vilt...?

Hunder som har trent en stund, og som er spornøye, bryr seg lite om hva anna de har i nesa :) Gromhistorien til gubben er når han (og Birk, som er litt ekstremt spornøye til tider) gikk et ettersøk etter et rådyr, fant dyret trykkende i et kratt, ba Birk om å sitte, fikk skutt dyret, og når han da satte i gang Birk igjen sporet veslefar hele veien inn til dyret, og reagerte ikke på det døde dyret før han var 1 m unna - gutten var så opptatt med sporet :lol:

Mens f.eks elgbikkjene vi har bruker jo aktivt overvær på "jobb", og har litt lettere for å "jukse" til tider. Men med trening følger de også sporet, hvis de holder seg motivert :P

Nå går jo jeg bare blodspor (og ferskspor - vilt), men der prøver vi å tenke litt på vinden de første gangene de går (lærte det på det første kurset jeg tok). Når jeg ser at de har skjønt oppgaven sin, bryr jeg meg lite om vindretningen må jeg innrømme :angel:

Skrevet

Jeg er meget nøye i starten, til jeg har fått ønsket sporadferd (men så trener jeg også bare inn IPO-spor før jeg i det hele tatt begynner å tenke på å ta med bikkja i skogen). Når hunden går rett frem, dypt og i sporkjernen, i medvind, med gode intervaller mellom belønningene, slipper jeg opp mer ifht vind, underlag og retninger. Men ikke alt på en gang :) Jeg er fan av å skynde meg sakte, spes når det kommer til god sporadferd.

  • Like 1
Skrevet

Kom inn i en diskusjon om dette, og vedkommende mente at alle tok like hensyn til vinden som seg selv. Men det er jo delte meninger om alt, og det er vel ingenting som er riktig eller feil så lenge det fungerer tenker nå jeg.

Jeg tenker minimalt på det selv, annet enn om jeg legger spesielle oppgaver de ikke skal kunne ta lett på vinden, og at jeg ikke starter opp en valp i sterk motvind. Ellers er vind vind for meg. Jeg bruker aldri digre "slufser" rundt om i sporet forøvrig, så de små plastklypene jeg henger opp, har ingen av mine reagert på, uansett vindretning.

Skrevet

Det tenker jeg bortimot aldri på, må jeg innrømme. Jeg er vant til å bo/legge spor på steder hvor det blåser fra alle kanter hele tiden, så da sier det seg selv. :P I tillegg blir det vanskelig å legge inn vinkler og tilpasse seg terrenget om man skal la seg styre av vinden. Jeg kan ha det i bakhodet om jeg går rene jordespor, siden det er veldig åpent der og vinden fort kan få en del å si, men i skogen ofrer jeg det knapt en tanke.

Skrevet

Jeg har aldri brydde meg om vind (eller overtråkk) når jeg legger spor. Hverken for ferske eller erfarne hunder. Jeg bryr meg like lite om vind/værforbehold om jeg går bruksspor eller blodspor med mine hunder. Det eneste jeg KAN tenke er at jeg kan forstå sporatferden på grunn av mye vind og vanskelig underlag. Og om jeg ser at hunden sliter i en spesiell vindretning på et spesielt underlag så kan jeg ta det med meg i videre trening og legge opp så hunden lykkes bedre og får belønning i sporkjernen ved sånne forhold -så langt det lar seg gjøre.

Og selv om jeg ikke har brydd meg om hverken vind, underlag eller overtråkk, så har jeg da fått gode sporhunder lell :-)

Jeg vet ikke hvordan det er "der nede i sør", men "her oppe i nord" snur vinden veldig i terrenget. Skulle jeg tenkt på medvind måtte jeg ha gått spor på jorder, evt svært korte spor.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...