Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mye hensyn tar dere til vinden?


Recommended Posts

Skrevet

Som overskriften sier. Hvor mye hensyn tar dere til vinden når dere legger spor?

Lærer dere inn en og en vindretning (som først lære gå i medvind, så i sidevind fra høyre, fra venstre og til slutt motvind)? Legger dere flere spor i tilfelle vinden snur, eller går dere ikke sporene dersom vinden snur? Og når starter dere evt å la vind være vind?

Skrevet

Det der tror jeg det er veldig mange meninger om :). Tor Paulsen var veldig nazi på at vi skulle legge både oppsøk og alle spor i medvind. Om vinden hadde snudd før sporet skulle gåes, så droppet man sporet (gjaldt på nyinnlæring på unge hunder, eller dersom man skulle trene spesielle momenter i sporet).

Jeg har nok vært slurvete med å ta hensyn til vindretning når jeg har trent mine hunder. Jeg har kanskje forsøkt å legge i medvind i starten, men jeg har fort droppet det som et viktig punkt og bare gått sporet uavhengig av vinden. Og man ser jo hvor langt VI har kommet, liksom *ler*.

Nei, altså - jeg tror egentlig det er litt individavhengig også, jeg. Noen hunder tar spor lett og greit, og man kan fort hoppe videre uten å tenke på vinden, mens andre hunder må man kanskje holde på i medvind veldig lenge.

Skrevet

Hva gjør man hvis vinden blåser "feil" vei når man faktisk bruker hunden i søk etter skadet vilt...?

Sannsynligvis er det rimelig drevne hunder som brukes til dette.

Skrevet

Nå trener Nirm bare bruks, og der blir det litt annerledes enn på blodspor, for sporet har mye kortere liggetid og vitringa er mye ferskere. I tillegg er det jo mange som merker sporet med klyper eller lange, flagrende gevanter, og da sier det seg sjøl at det er smarrt å ikke legge sporet sånn at vinden blåser hele stasen i nesa på bikkja på overvær.

Jeg har egentlig aldri tenkt over vindretning når jeg trener, og nå som sporene til jentene ligger i 12-15 timer, sier det seg sjøl at det å styre vindretningen er ganske vanskelig. :P

Skrevet

Hva gjør man hvis vinden blåser "feil" vei når man faktisk bruker hunden i søk etter skadet vilt...?

Hunder som har trent en stund, og som er spornøye, bryr seg lite om hva anna de har i nesa :) Gromhistorien til gubben er når han (og Birk, som er litt ekstremt spornøye til tider) gikk et ettersøk etter et rådyr, fant dyret trykkende i et kratt, ba Birk om å sitte, fikk skutt dyret, og når han da satte i gang Birk igjen sporet veslefar hele veien inn til dyret, og reagerte ikke på det døde dyret før han var 1 m unna - gutten var så opptatt med sporet :lol:

Mens f.eks elgbikkjene vi har bruker jo aktivt overvær på "jobb", og har litt lettere for å "jukse" til tider. Men med trening følger de også sporet, hvis de holder seg motivert :P

Nå går jo jeg bare blodspor (og ferskspor - vilt), men der prøver vi å tenke litt på vinden de første gangene de går (lærte det på det første kurset jeg tok). Når jeg ser at de har skjønt oppgaven sin, bryr jeg meg lite om vindretningen må jeg innrømme :angel:

Skrevet

Jeg er meget nøye i starten, til jeg har fått ønsket sporadferd (men så trener jeg også bare inn IPO-spor før jeg i det hele tatt begynner å tenke på å ta med bikkja i skogen). Når hunden går rett frem, dypt og i sporkjernen, i medvind, med gode intervaller mellom belønningene, slipper jeg opp mer ifht vind, underlag og retninger. Men ikke alt på en gang :) Jeg er fan av å skynde meg sakte, spes når det kommer til god sporadferd.

  • Like 1
Skrevet

Kom inn i en diskusjon om dette, og vedkommende mente at alle tok like hensyn til vinden som seg selv. Men det er jo delte meninger om alt, og det er vel ingenting som er riktig eller feil så lenge det fungerer tenker nå jeg.

Jeg tenker minimalt på det selv, annet enn om jeg legger spesielle oppgaver de ikke skal kunne ta lett på vinden, og at jeg ikke starter opp en valp i sterk motvind. Ellers er vind vind for meg. Jeg bruker aldri digre "slufser" rundt om i sporet forøvrig, så de små plastklypene jeg henger opp, har ingen av mine reagert på, uansett vindretning.

Skrevet

Det tenker jeg bortimot aldri på, må jeg innrømme. Jeg er vant til å bo/legge spor på steder hvor det blåser fra alle kanter hele tiden, så da sier det seg selv. :P I tillegg blir det vanskelig å legge inn vinkler og tilpasse seg terrenget om man skal la seg styre av vinden. Jeg kan ha det i bakhodet om jeg går rene jordespor, siden det er veldig åpent der og vinden fort kan få en del å si, men i skogen ofrer jeg det knapt en tanke.

Skrevet

Jeg har aldri brydde meg om vind (eller overtråkk) når jeg legger spor. Hverken for ferske eller erfarne hunder. Jeg bryr meg like lite om vind/værforbehold om jeg går bruksspor eller blodspor med mine hunder. Det eneste jeg KAN tenke er at jeg kan forstå sporatferden på grunn av mye vind og vanskelig underlag. Og om jeg ser at hunden sliter i en spesiell vindretning på et spesielt underlag så kan jeg ta det med meg i videre trening og legge opp så hunden lykkes bedre og får belønning i sporkjernen ved sånne forhold -så langt det lar seg gjøre.

Og selv om jeg ikke har brydd meg om hverken vind, underlag eller overtråkk, så har jeg da fått gode sporhunder lell :-)

Jeg vet ikke hvordan det er "der nede i sør", men "her oppe i nord" snur vinden veldig i terrenget. Skulle jeg tenkt på medvind måtte jeg ha gått spor på jorder, evt svært korte spor.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...