Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Noen som har vært borti dette? Vet. mistenker det på Snusern, og jo mer jeg leser jo mer overbeivst blir jeg om at det må være noe sånt.

Lurer ikke på noe konkret akkurat nå - men vil gjerne høre om noen har hatt det på sine hunder? Vil anta snusern har en mild medfødt variant som har blitt verre pga forandringer i ryggen i akkurat området med mellomgulvet.

Skrevet

Det er vel det som dalmatineren kan ha som plage. Har ingen egen erfaring med det, men vet det har vært litt problemer med det på dalmis.

Skrevet

Ei venninne hadde det på sin setter, en alvorlig variant hvor det var ganske mye utvidning hele veien. Hun fikk flytende føde en stund, men tja, etter litt over et halvår etter at de fikk konstatert hva det var ble hun akutt syk (kastet opp blod blant annet), så da fikk hun slippe. Hun ble vel ca 2 år gammel. Men igjen, dette var en alvorlig grad da.

Skrevet

Skal snakke med vet. om det nestegang om det er verd å ta kontrastrøntgen når så mye andre symptomer stemmer. Vet ikke hvor enkelt det er å helle i henne kontrastvæske, frøkna er "litt" redd veterinærer.

Guest Gråtass
Skrevet

Skal snakke med vet. om det nestegang om det er verd å ta kontrastrøntgen når så mye andre symptomer stemmer. Vet ikke hvor enkelt det er å helle i henne kontrastvæske, frøkna er "litt" redd veterinærer.

Kontrastvæske til hund gis som regel blandet med lett oppløselig boksemat, så det er ikke snakk om trakt og slange altså. Hun spiser det selv. Ett sidebilde i våken tilstand med kontrastvæske er ufarlig, ukomplisert og ganske enkelt. De fleste hunder tåler det helt fint, værre med eierne ;)

Skrevet

Kontrastvæske til hund gis som regel blandet med lett oppløselig boksemat, så det er ikke snakk om trakt og slange altså. Hun spiser det selv. Ett sidebilde i våken tilstand med kontrastvæske er ufarlig, ukomplisert og ganske enkelt. De fleste hunder tåler det helt fint, værre med eierne ;)

Åh! Da er det endret siden jeg tok kontrastrøntgen på collien min, brukte ikke trakt og slange der, men fysisk helte det i han så han måtte svelge. Kan det løses opp i mat så kaaan det hende jeg kan få det i henne. Skal høre med dem når vi skal inn igjen om tre uker. :) Men røntgen i våken tilstand på siden kan vi nok glemme. :lol: Hun skal prøve å få henne til å ligge på siden nestegang for behandling, men jeg har ærlig talt mine tvil om at vi får det til. Hun er REDD.
Guest Gråtass
Skrevet

Åh! Da er det endret siden jeg tok kontrastrøntgen på collien min, brukte ikke trakt og slange der, men fysisk helte det i han så han måtte svelge. Kan det løses opp i mat så kaaan det hende jeg kan få det i henne. Skal høre med dem når vi skal inn igjen om tre uker. :) Men røntgen i våken tilstand på siden kan vi nok glemme. :lol: Hun skal prøve å få henne til å ligge på siden nestegang for behandling, men jeg har ærlig talt mine tvil om at vi får det til. Hun er REDD.

Tja, hun har ikke noe valg om man skal ta bilde med kontrast. Da må hun være våken. Kan ikke spise og være sedert samtidig. Hvis hun er så redd at hun ikke kan holdes rolig i 2 sek slik at man får tatt ett bilde, så hadde jeg vurdert hvor mye jeg faktisk ville latt hunden gått igjennom.

Skrevet

Tja, hun har ikke noe valg om man skal ta bilde med kontrast. Da må hun være våken. Kan ikke spise og være sedert samtidig. Hvis hun er så redd at hun ikke kan holdes rolig i 2 sek slik at man får tatt ett bilde, så hadde jeg vurdert hvor mye jeg faktisk ville latt hunden gått igjennom.

Ja er liksom det. Vi er rimelig sikre på at hun har det, og hun har det ikke så alvorlig at operasjon er aktuelt. Da hadde hun ikke blitt 4 år liksom. Får se hvordan hun takler å bli lagt på siden hos kiro neste gang, hun er fryktelig redd veterinærer - men veterinæren her var veldig fin og rolig, så om vi gir henne litt tid så kan det gå. Vi klarer alltids å tviholde på henne så bildet kan tas, men vet ikke om det er så viktig å få tatt det bildet at jeg vil ødelegge at hun ikke lenger skjelver og er hysterisk bare hun ser et veterinærbord.

Lille B-varen min det. :wub:

Diagnosen forklarer hvertfall en hel del som har vært problem fra dag en. Matvegring som gjør at hun blir tynn, renner blankt fra nesa, "manisk" slikking spesielt etter mat, oppkast av mat og vann uten magesyre, mye luft, osv. Så om vi tar kontrast så er det vel mest bare for å få det dokumentert, men siden jeg ikke har noe kontakt med oppdretter og de ikke kommer til å ta noe av det jeg forteller om kahlo med i vurderingen på videre avl på linjer og sånt, så vet jeg ikke hvor viktig akkurat en 110% diagnose er.

Edit: Kahlo blir aldri en gammel hund, så alt går på å gi henne et bra liv her og nå. Så det spiller også inn. Det gjør at jeg på en side veldig gjerne vil vite nøyaktig hva som er galt, sånn at det kan behandles og lindres på best mulig måte, men samtidig så skal hun ikke måtte gå gjennom alt mulig som tydelig er en påkjenning for henne bare fordi at jeg vil ha svar, om vi kan behandle ut i fra mistanke og gi henne behandling og lindring som funker her og nå.

  • Like 3
  • 4 years later...
Skrevet

Denne tråden kom opp når jeg googlet :) Hvordan gikk det @Raksha? Jeg vet at hun er død altså...

Jeg tror kanskje Vigdis har det her, hun spyr ofte og det er ufordøyd mat som kommer opp og eller vann/slim. Hun sleiker manisk på gulvet etter mat, også på snuta (går meg på nervene!) Sikler innimellom og er alltid våt på snuta, hun er også humørsyk. Rasping i pusten når hun blir varm også raper hun støtt ogvirker ofte oppblåst i magen. Skal få det sjekket, men hvordan er behandlingen?

Skrevet

Vi gjorde ikke noe mer med det, annet enn å heve matskåler, hun ble avlivet pga generelt forverret allmenntilstand et halvt år etter. :/

Skrevet
Akkurat nå, Raksha skrev:

Vi gjorde ikke noe mer med det, annet enn å heve matskåler, hun ble avlivet pga generelt forverret allmenntilstand et halvt år etter. :/

:hug:

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...