Gå til innhold
Hundesonen.no

Utekatter og ormekurer


Fillerya
 Share

Recommended Posts

Hvor ofte gir dere utekatter ormekurer? Katten vår er en lubben kastrert hunnkatt som er en del ute. Hun har aldri tatt med seg noe bytte hjem, men jeg antar at hun jakter ute likevel. Hun gjør fra seg ute, så får ikke fulgt med på avføringen om hun skulle hatt orm. Burde jeg gi henne ormkur regelmessig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ormtabletter er blitt reseptbelagt til dyr, og skal kun gis ved påvist orm/parasitter, eller så kan vet. ved noen tilfeller gi resept ved sterk mistanke om dette.

Skal altså ikke brukes unødvendig og kun forebyggende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg forstår motivasjonen for å reseptbelegge slike medisiner, men jeg må bare innrømme at jeg mener det er litt overkill egentlig. Nå i disse dvergbendelormdager spesielt. Jeg mener, en venninne hadde nå nylig en hund med orm, hvor parasitten hang ut halvveis bak. Veterinæren hun da valgte å ringe, mente at det hørtes veeeldig merkelig ut (det har nå vitterlig skjedd på mine egne hunder tidligere, så så fryktelig merkelig kan det da ikke være?) og ville sjekke hunden fra ende til annen, før han kunne skrive ut resept på ormekur. Jeg synes jo det var litt i drøyeste laget.

Likevel, det kan nok svare seg å høre på hva veterinæren måtte mene om behandling av mark hos en voksen katt, som ikke viser tegn på å være parasittinfisert. Selv pleier jeg å gi min voksne, steriliserte katt ormekur ca en gang i året, gjerne litt skjeldnere også, men det gjør jeg fordi jeg VET at hun fanger mus og småfugler, og spiser dem helt opp. (Min voskne HUND får dog kur mye skjeldnere)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Våre katter får markkur ca hver 6 mnd. eller oftere ved behov. Han ene jakter ikke så mye, men han andre er helt ram på å ta smådyr. alt i fra mus til røyskatt har vi funnet på trappa. Ofte ser vi ikke noe tegn på mark/orm i det hele tatt, andre ganger så tyter det ut foran og bak. Har hatt spolorm et par ganger og bendel? sånne små hvite saker? en hel haug av ganger.

Nå har de røyta så mye at vi kunne stikka genser i sommer og blitt skikkelig sjusk i pelsen og eter som noen hester uten å bli feite så nå er det vel på tide med noe ormkur igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får spørsmål fra alle jeg har gått til om når min katt fikk ormekur sist og slikt.. Så jeg mener man skal ta det forebyggende..

Blir for dumt at katten/hunden skal få orm og plangene det følger, før den skal få tilbud om noe medisin..

Nei jeg vil anbefalle å gi det forebyggende.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får spørsmål fra alle jeg har gått til om når min katt fikk ormekur sist og slikt.. Så jeg mener man skal ta det forebyggende..

Blir for dumt at katten/hunden skal få orm og plangene det følger, før den skal få tilbud om noe medisin..

Nei jeg vil anbefalle å gi det forebyggende.. :)

Grunnen til at man ikke skal gi forebyggende er jo fordi ormen kan bli resistent og da vil ikke medisinen fungere.. Jeg ga 1 gang i året ca på vår katt, eller viss jeg så den begynte og bli litt blass i pelsen eller tynn uten grunn.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan mener dere at dere gir ormekur forebyggende? Når man gir en kur er det jo ikke sånn at den varer et halvt år frem i tid og forbygger all orm som katten/hunden kommer over, gjør den vel? Den virker om katta/hunden har orm den dagen du gir, får de orm dagen etter var kuren meningsløs :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ormkur er ikke forebyggende for fem flate øre. Så å gi det uten at dyret har orm, er helt bortkastet. Du kan gi ormkur den ene dagen, neste dag dreper katta en mus med orm, og får ny orm i seg. Og med mindre katten viser symptomer på at den har orm, så er den jo heller ikke plaget. Blir den tynn, får matt pels, flassete, viser blinkerhinnen, osv osv, SÅ er det greit å gi ormkur. De aller fleste veterinærer er villige til å skrive ut resept om du ber om det.

Ormen er heller ikke smittsom, dvs, den må gjennom en mellomvert (mus, fugl e.l.) før en ny katt kan smittes. Så om en katt blir påvist med orm, er det helt bortkastet å kurere andre katter dersom man har fler i hus.

Hvis man overmedisinerer, og ormene blir resistente, så har vi et MYE større problem - for da har vi ikke noe middel å fjerne dem med. Så det skal brukes med omhu, og når det brukes, er det veldig viktig å gjennomføre hele kuren som anvist, ellers kan egg o.l. overleve. Og det er her hovedrisikoen for resistens ligger - de ormene som overlever halvhjerta ormkurer.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...