Feig utendørs - gjør vi det riktige?

[Margrete]

Men hvorfor styre med det? Asti har sin nemesis i ett villsvin hjemme, har ikke lagd noe nummer ut av det. Han passerer og jeg skal da ikke leke med villsvinet uansett.

[Malamuten]

Men hvorfor styre med det? Asti har sin nemesis i ett villsvin hjemme, har ikke lagd noe nummer ut av det. Han passerer og jeg skal da ikke leke med villsvinet uansett.

Fordi jeg hadde lyst til at han skulle bli helt trygg på den, ikke 'bare passere'. Men nå har jeg ikke sagt noen plass at det er noe man må gjøre. Det var det jeg gjorde Men når man har en hund som er helt fritert mellom øra på slike ting så vil man vell jobbe med det og når målet mitt er at han skal bli helt trygg på alt han synes er skummelt så ble det sånn, og hjulpet har det, nå er han bare trygg og go på alt

[Aya]

Veldig interessant lesing - dette er latterlig likt slik jeg jobbet med unghesten min da jeg fikk henne. Ikke at det på noen måte kan overføres, så ulike dyreslag, men uansett. Jeg kjørte Mene-stil. Jeg gikk foran, så ikke på henne og dillet ikke. Jeg var trygg og munter og glad (jeg sang endel - kjekt at man vanligvis ikke går tur med pånniser midt i byer ). Hun fikk ikke kikke allverdens, for dyr som av natur er litt skeptiske og som får lov til å kikke rundt seg finner jo gjerne ut at det og det og DET også prøver å spise en, men fikk lov til å pruste og bråke seg frem til skumle ting (morderisk postkassestativ) og lukte på det til slutt. Vi gjorde akkurat som Mene sier, kortet ned på turene og kravene, og jobbet med at hun skulle finne ut av ting selv på en måte som økte selvtilliten. Sorry, dette ble en digresjon, jeg ble bare så innmari fascinert av å lese Mene sine kloke innlegg (vurdert å trene lettkokte røde pånnifrøkner Mene?).

[Mirai]

Jeg kan jo legge til noe jeg syntes var litt interessant. Idag måtte vi stoppe mens vi kjørte pga. han så ut som han måtte bæsje (han gjør det i bilen av og til). Da ruslet vi litt i et helt ukjent nabolag, og han hadde ikke snev av samme "opprørthet" som han mange ganger har om vi går til venstre ut av gata. Han var mer nysgjerrig på husene og porter osv. Kanskje det er noe lukt eller hund borti der han reagerer veldig på? Eller er det teit å tro?

Han er forresten helt super med det meste annet . Går veldig fint i bånd, men blir litt glad når det er morsomme ting som mennesker og hunder rundt!

[mene]

N

Veldig interessant lesing - dette er latterlig likt slik jeg jobbet med unghesten min da jeg fikk henne. Ikke at det på noen måte kan overføres, så ulike dyreslag, men uansett. Jeg kjørte Mene-stil. Jeg gikk foran, så ikke på henne og dillet ikke. Jeg var trygg og munter og glad (jeg sang endel - kjekt at man vanligvis ikke går tur med pånniser midt i byer ). Hun fikk ikke kikke allverdens, for dyr som av natur er litt skeptiske og som får lov til å kikke rundt seg finner jo gjerne ut at det og det og DET også prøver å spise en, men fikk lov til å pruste og bråke seg frem til skumle ting (morderisk postkassestativ) og lukte på det til slutt. Vi gjorde akkurat som Mene sier, kortet ned på turene og kravene, og jobbet med at hun skulle finne ut av ting selv på en måte som økte selvtilliten. Sorry, dette ble en digresjon, jeg ble bare så innmari fascinert av å lese Mene sine kloke innlegg (vurdert å trene lettkokte røde pånnifrøkner Mene?).

Haha, nå leste jeg innlegget ditt og jada, har vært borti i en og annen lettkokt både ponni og stor hest... også.... Hun ene var i tillegg autist, og helt fantastisk på å lese sinnstemmning.... Tok du i henne så eksploderte hun, gikk du bare foran og var dønn kul i hodet så oppførte hun seg som en døl.... Fine hestene *savner*