Gå til innhold
Hundesonen.no

Intoleranse mot... sukker?


Recommended Posts

Skrevet

I begynnelsen av sommeren inngikk jeg og en venninne en "pakt". Vi kalte den "Sukkerfri sommer". Vi er begge lei av å være missfornøyd med kropp og sjel, og ville rett og slett prøve oss som halvveis kostholdsfreaker. Vi ble enige om å unne oss ting når vi virkelig hadde en trang for sukker, men kutte ut mest mulig. Jeg hadde akkurat blitt syk, og kunne ikke trene, og hun skulle på en haug ferier som hun var redd for at ville påvirke vekten hennes. Vi gjorde det absolutt mest for å føle oss bra, ikke så mye for vekten. Jeg hadde ikke trodd at jeg kunne bli slankere uten løpeturer og dansing som ellers er en viktig del av hverdagen min uansett, jeg ville bare sørge for at jeg ikke ble liggende i sengen og spise junkfood i to måneder.

Det var mye lettere enn jeg hadde trodd å kutte ut godteri og brus. Jeg kan telle på en hånd hvor mange utskeielser jeg har hatt, og da er det ikke snakk om store mengder heller. Men etter hvert mistet jeg lysten på det, noe som er kjempedeilig!

Men på søndag var jeg på kino. Da spiste jeg en bolle, litt godteri (veldig lite), og et par små never popcorn. Og jeg ble så dårlig! Trenger vel ikke definere noe mer, men det føltes nesten som en matforgiftning.

Jeg trodde liksom det var en engangsgreie. Men i går kjøpte jeg en liten sjokolade for å få tatt ut penger, og ble akkurat like dårlig. Måtte kaste halve, for kvalmen tok liksom knekken på meg. I dag prøvde jeg meg nok en gang, med en slik liten gulrotkake i muffinsform. Og jeg blir altså så dårlig!

Det eneste som går bra, er sukkerfri sjokolade. Og sukkerfri brus.

Er det mulig at kroppen min har "vendt seg av" med sukker? Jeg skjønner ingen ting - jeg har jo hatt sunne perioder tidligere uten at dette skjer. Er det noen som har erfaring med eller kunnskap om noe lignende? Det er jo egentlig kjekt, for jeg har ikke det minste lyst på godteri nå som jeg ender opp med hodet over doskålen hver gang - men jeg vil jo gjerne kunne unne meg noe av og til?

Noen som vet noe?

Guest lijenta
Skrevet

Jeg har en ekstrem sukker intolleranse for å si det enkelt så ja det går. Altså jeg kan ikke ha sukker, nesten all fruktsukker, kunstigesøtstoffer, melk og stivelse som finnes i mel (fra korn) den omgjøres til en del av sukker i tarmen. Det må jeg ungå i så små doser som i tabeletter.

Men nå har du jo også hatt kyssesyken og vær forsiktig så du ikke får ettersykdommer. Mange som den har laget tull i kroppen på.

Skrevet

Jeg har en ekstrem sukker intolleranse for å si det enkelt så ja det går. Altså jeg kan ikke ha sukker, nesten all fruktsukker, kunstigesøtstoffer, melk og stivelse som finnes i mel (fra korn) den omgjøres til en del av sukker i tarmen. Det må jeg ungå i så små doser som i tabeletter.

Men nå har du jo også hatt kyssesyken og vær forsiktig så du ikke får ettersykdommer. Mange som den har laget tull i kroppen på.

Wow! Må være vanskelig å unngå så mye. Jeg har oppdaget i sommer at allergiene mine mot frukt har forduftet etter hvert som ejg har blitt eldre (jeg har bare ikke våget å teste det før nå). Sukrin går forresten fint, det glemte jeg å si.

Men du spiser altså ikke søtsaker og slikt i det hele tatt?

Og, ja, kyssesyken skal jeg passe på. Holder meg unna alkohol og store fysiske anstrengelser - ingen av dele er noe stort problem :whistle:

Guest lijenta
Skrevet

det søteste jeg kan spise er bringebær. Også er det to melsorter som er laget fra grasfamilien som går i små doser så det blir ikke så mye søtt. Også kan jeg spise noen frøsorter Da jeg oppdaget det siste så var det som å gå i begravelse hver gang jeg gikk for å handle mat. Nå er det helt greit å se de tingene som jeg ikke tåler

Skrevet

Jeg har det akkurat på samme måte som deg etter at jeg kutta ut alt søtt for en lang periode. Kan nesten ikke spise en liten smågodt-bit engag før det føles ut som om jeg får magekramper. Men sukker i seg selv og i kaker og sånt går det bra. Og sjokolade går bra. Så jeg har heller tenkt at det er noe e-stoffer jeg reagerer på ellernoe :P Ikke godt å si.

Det er ikke det verste som fins da synes jeg, å ikke kunne spise godis ;)

Skrevet

Intoleranse er det ikke nødvendigvis, for det er jo sikkert sukker i det meste du spiser, men vane kanskje ? Ikke nødvendigvis noen dum vane da :P Jeg skulle trengt litt av det der :P

Guest lijenta
Skrevet

Jeg har intolleranse det er legene enig om men ja det kan være følelser so sitter i forhold til maten og det kan være en vane det å få en vane som er sunn og fornuftig er jo ikke dumt da.

Skrevet

Jeg har intolleranse det er legene enig om men ja det kan være følelser so sitter i forhold til maten og det kan være en vane det å få en vane som er sunn og fornuftig er jo ikke dumt da.

Man kan sikkert ha inntoleranse for sukker, men da reagerer man på mer enn sjokolade og kake tenker jeg...:)
Guest lijenta
Skrevet

ja jeg reagerer på mye men jeg er av de verste for jeg reagerer på alle bestandelene i sukkeret men kan reagere på bare noen av delene i sukkeret og da er det ikke sikkert det slår så stort ut. Altså noen blir syke av å spise sukker men er friske når dem bruker fruktsukker i steden, noen reagere på kunstige søtstoffer men ikke på sukker eller fruktsukekr hihi detta er envilket. Men også har du ofte følelser med i bilde så det er en nitidig jobb for å finne ut av hva en tåler elelr ikke og en må gjerne teste og blindteste flere ganger før amn kan si eksakt hva man reagere på

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...