Gå til innhold
Hundesonen.no

Intoleranse mot... sukker?


Recommended Posts

Skrevet

I begynnelsen av sommeren inngikk jeg og en venninne en "pakt". Vi kalte den "Sukkerfri sommer". Vi er begge lei av å være missfornøyd med kropp og sjel, og ville rett og slett prøve oss som halvveis kostholdsfreaker. Vi ble enige om å unne oss ting når vi virkelig hadde en trang for sukker, men kutte ut mest mulig. Jeg hadde akkurat blitt syk, og kunne ikke trene, og hun skulle på en haug ferier som hun var redd for at ville påvirke vekten hennes. Vi gjorde det absolutt mest for å føle oss bra, ikke så mye for vekten. Jeg hadde ikke trodd at jeg kunne bli slankere uten løpeturer og dansing som ellers er en viktig del av hverdagen min uansett, jeg ville bare sørge for at jeg ikke ble liggende i sengen og spise junkfood i to måneder.

Det var mye lettere enn jeg hadde trodd å kutte ut godteri og brus. Jeg kan telle på en hånd hvor mange utskeielser jeg har hatt, og da er det ikke snakk om store mengder heller. Men etter hvert mistet jeg lysten på det, noe som er kjempedeilig!

Men på søndag var jeg på kino. Da spiste jeg en bolle, litt godteri (veldig lite), og et par små never popcorn. Og jeg ble så dårlig! Trenger vel ikke definere noe mer, men det føltes nesten som en matforgiftning.

Jeg trodde liksom det var en engangsgreie. Men i går kjøpte jeg en liten sjokolade for å få tatt ut penger, og ble akkurat like dårlig. Måtte kaste halve, for kvalmen tok liksom knekken på meg. I dag prøvde jeg meg nok en gang, med en slik liten gulrotkake i muffinsform. Og jeg blir altså så dårlig!

Det eneste som går bra, er sukkerfri sjokolade. Og sukkerfri brus.

Er det mulig at kroppen min har "vendt seg av" med sukker? Jeg skjønner ingen ting - jeg har jo hatt sunne perioder tidligere uten at dette skjer. Er det noen som har erfaring med eller kunnskap om noe lignende? Det er jo egentlig kjekt, for jeg har ikke det minste lyst på godteri nå som jeg ender opp med hodet over doskålen hver gang - men jeg vil jo gjerne kunne unne meg noe av og til?

Noen som vet noe?

Guest lijenta
Skrevet

Jeg har en ekstrem sukker intolleranse for å si det enkelt så ja det går. Altså jeg kan ikke ha sukker, nesten all fruktsukker, kunstigesøtstoffer, melk og stivelse som finnes i mel (fra korn) den omgjøres til en del av sukker i tarmen. Det må jeg ungå i så små doser som i tabeletter.

Men nå har du jo også hatt kyssesyken og vær forsiktig så du ikke får ettersykdommer. Mange som den har laget tull i kroppen på.

Skrevet

Jeg har en ekstrem sukker intolleranse for å si det enkelt så ja det går. Altså jeg kan ikke ha sukker, nesten all fruktsukker, kunstigesøtstoffer, melk og stivelse som finnes i mel (fra korn) den omgjøres til en del av sukker i tarmen. Det må jeg ungå i så små doser som i tabeletter.

Men nå har du jo også hatt kyssesyken og vær forsiktig så du ikke får ettersykdommer. Mange som den har laget tull i kroppen på.

Wow! Må være vanskelig å unngå så mye. Jeg har oppdaget i sommer at allergiene mine mot frukt har forduftet etter hvert som ejg har blitt eldre (jeg har bare ikke våget å teste det før nå). Sukrin går forresten fint, det glemte jeg å si.

Men du spiser altså ikke søtsaker og slikt i det hele tatt?

Og, ja, kyssesyken skal jeg passe på. Holder meg unna alkohol og store fysiske anstrengelser - ingen av dele er noe stort problem :whistle:

Guest lijenta
Skrevet

det søteste jeg kan spise er bringebær. Også er det to melsorter som er laget fra grasfamilien som går i små doser så det blir ikke så mye søtt. Også kan jeg spise noen frøsorter Da jeg oppdaget det siste så var det som å gå i begravelse hver gang jeg gikk for å handle mat. Nå er det helt greit å se de tingene som jeg ikke tåler

Skrevet

Jeg har det akkurat på samme måte som deg etter at jeg kutta ut alt søtt for en lang periode. Kan nesten ikke spise en liten smågodt-bit engag før det føles ut som om jeg får magekramper. Men sukker i seg selv og i kaker og sånt går det bra. Og sjokolade går bra. Så jeg har heller tenkt at det er noe e-stoffer jeg reagerer på ellernoe :P Ikke godt å si.

Det er ikke det verste som fins da synes jeg, å ikke kunne spise godis ;)

Skrevet

Intoleranse er det ikke nødvendigvis, for det er jo sikkert sukker i det meste du spiser, men vane kanskje ? Ikke nødvendigvis noen dum vane da :P Jeg skulle trengt litt av det der :P

Guest lijenta
Skrevet

Jeg har intolleranse det er legene enig om men ja det kan være følelser so sitter i forhold til maten og det kan være en vane det å få en vane som er sunn og fornuftig er jo ikke dumt da.

Skrevet

Jeg har intolleranse det er legene enig om men ja det kan være følelser so sitter i forhold til maten og det kan være en vane det å få en vane som er sunn og fornuftig er jo ikke dumt da.

Man kan sikkert ha inntoleranse for sukker, men da reagerer man på mer enn sjokolade og kake tenker jeg...:)
Guest lijenta
Skrevet

ja jeg reagerer på mye men jeg er av de verste for jeg reagerer på alle bestandelene i sukkeret men kan reagere på bare noen av delene i sukkeret og da er det ikke sikkert det slår så stort ut. Altså noen blir syke av å spise sukker men er friske når dem bruker fruktsukker i steden, noen reagere på kunstige søtstoffer men ikke på sukker eller fruktsukekr hihi detta er envilket. Men også har du ofte følelser med i bilde så det er en nitidig jobb for å finne ut av hva en tåler elelr ikke og en må gjerne teste og blindteste flere ganger før amn kan si eksakt hva man reagere på

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...