Gå til innhold
Hundesonen.no

Papillonoppdrettere som kan vise til LP/AG resultater.


shepherd
 Share

Recommended Posts

Takk :-). Er det noen som kan si noe om papillonen som brukshund?

Fantastiske, de fleste av dem. Blir gjerne omtalt som "mini Border Collie". Har en Phaléne selv, og kunne ikke ønsket meg noe bedre. Masse energi, masse drivkraft og elsker å jobbe. Hun lærer også vanvittig fort. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vet man jo hva man skal spørre en eventuellt oppdretter om, takk for noen svar. Kunne egentlig tenkt meg flere innspill på rasen. Slike ting som er "typisk", noe som jeg av erfaring har opplevd som vanlig at det blir fortalt om når en selv begynner å plages med det. Eks; det er typisk/vanlig at den (rasen)har mye lyd under trening/konkurranser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vet man jo hva man skal spørre en eventuellt oppdretter om, takk for noen svar. Kunne egentlig tenkt meg flere innspill på rasen. Slike ting som er "typisk", noe som jeg av erfaring har opplevd som vanlig at det blir fortalt om når en selv begynner å plages med det. Eks; det er typisk/vanlig at den (rasen)har mye lyd under trening/konkurranser.

Noen har veldig mye :P Hvor bor du da? Bor du i nærheten kan du sikkert få hilse på frøken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er flere oppdrettere i Sverige med viltsporchampions også. Jeg sitter på mobil nå, men kan godt gi deg en oversikt over svensker som driver med ag og annet. Papillon er generelt en brukandes hund, da. Det skal godt gjøres å finne en papillon som ikke kan brukes i f.eks. Agility, da de er kvikke, lærnemme og glade hunder. Dette med aggressivitet er ikke et stort problem lenger. Jeg har ennå ikke truffet en deittbikkje-papillon jeg da. Men de har en relativt lav terskel for å gneldre, men det er trenbart å bli kvitt det.

Forøvrig er jeg superfornøyd med min lille mini. Hun er utrolig utholdende og sprek, alltid glad og fornøyd og vil være med på alt som skjer. Hun er miljøsterk, men noe forsiktig ovenfor fremmede i starten. Aldri aggressiv ovenfor mennesker eller dyr. Mye jaktinnstinkt, men enkel å ha løs og trofast. :)

Jeg er utrolig glad for at det ble pap På meg denne gangen. Selv om det blir siste gang på en stund. Det er lett å ha rasen liksom. Litt for lett kanskje, for meg som er vant med portis. Men begge rasene er fantastiske på sitt vis :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig fornøyd med rasen. Trener lp og spor med min(e). Enig med Maria i at de fleste pappiser egner seg som trenings og konkurransehunder på et hobbynivå i alle fall. Er veldig få jeg ikke kunne ha tenkt meg... Det med gneldring syns jeg i hovedsak er et problem hos dem som har flere hunder egentlig..

I tillegg til Taspitir så har du Tiililita's kennel som også driver med agility. Og så er det opptil flere oppdrettere i sverige som er aktive med agillity og viltspor. I sverige er det noe vanligere med MH også, i grunn. Hvor langt nord bor du? Kennel Anthem kan kanskje være interessant?! Men i utgangspunktet er det jo få oppdrettere som faktisk konkurrerer i noe, så jeg hadde prioritert å finne noen som ikke har så innmari mange hunder og er interessert i noe annet enn utstilling bare fordi man da kanskje lettere får en god dialog om hva du ønsker og ser etter i en valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes det ingenting man må være obs på, helse, gemytt, diller... Hvordan er de i forhold til bjeffing på "alt og alle"?

Jeg har hørt fra noen pappilon/phalene eiere at enkelte hunder "virker litt dårlig" i regn og ruskevær. Om dette er normalt for rasen(e) vet jeg ikke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man må være obs på at foreldre, besteforeldre og helst så mange søsken som mulig er sjekket for patellalukasjon(pl) og at de er øyelyst.

Når det gjelder PL så syns jeg -og raseklubben- at foreldrene skal være fri, altså at de skal ha grad 0. Det er vanlig på endel andre små raser og godta avl på hunder med både grad 1 og 2, men papillon er ikke en så tallmessig liten rase at det er nødvendig etter mitt syn.

Foreldre skal være øyelyst i løpet av det siste året før parring. Papillon er mest utsatt for PRA som er en utviklingssykdom, så som regel ikke bryter ut før de er over den alderen de blir brukt i avl, så har du mulighet til å få rede på besteforeldres øyestatus kan det også være interessant! I det siste har det på enkelte linjer kommet endel RD, en sykdom (på øynene) som raseklubben enda ikke har kommet med noen veiledning i forhold til, fordi det er relativt nytt -men det er bare å være obs på den hos foreldre/nær slekt -det er såpass få som har fått den påvist at jeg mener det er greit å holde seg unna de linjene faktisk.

Når det gjelder det med at de "virker dårlig" i dårlig vær, så tror jeg ikke det er så veldig vanlig på rasen. Kanskje mer et oppdragelsesproblem? Ikke godt å si, er jo ikke så mange som jobber med dem uansett.. Jeg har to pappiser nå, ingen av dem bryr seg om regn når det gjelder tur, spor og felt trening og sånn, mens den eldste kan godt prøve å slippe unna sånn pirketrening på lp-banen om det regner, og ofte så slipper hun fordi den andre ikke bryr seg så da trener jeg mer med henne heller, så hadde jeg tatt tak i det hadde det nok ikke vært sånn. Må hun, så må hun, og da er det også greit.

Et større problem kan være vinterkulde, kommer jo an på hvor du bor -men de har jo ikke underull og må nok kles på om det er kaldt. Da blir jo evt. konkurranser et problem på vintertid.. De siste årene har jeg ikke kledd på mine på vinterstid i det hele tatt, annet enn dekken i bilen mellom treningsøkter, men da jeg bodde i Narvik måtte jeg oftere kle på for å gå på tur/trene.

Når det gjelder andre diller så mener jeg at du må velge en nysgjerrig og pågående valp om du skal ha en som blir en god konkurransehund. Det er en rase det bor mye i -men det er en selskapshundrase, så du vil uansett ha en i den "øvre enden av skalaen" når du skal ha en treningskompis. Bruk normalt mye tid på sosialisering og miljøtrening, og jobb med leken fra begynnelsen så de beholder den -de fleste pappiser leker fint som valper, men kan være vanskelig å dra igang som voksne om de ikke har vært lekt med gjennom hele valpetida.. Gjør du det, så tror jeg du får en fin trenings og konkurransehund i lite format.

Og vær obs på å velge oppdretter som gjerne har få hunder, bare ett kull og god tid til valpene, så får du nok et bedre utgangspunkt enn om du velger en av dem som driver i større omfang.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk :-). Er det noen som kan si noe om papillonen som brukshund?

Da vet man jo hva man skal spørre en eventuellt oppdretter om, takk for noen svar. Kunne egentlig tenkt meg flere innspill på rasen. Slike ting som er "typisk", noe som jeg av erfaring har opplevd som vanlig at det blir fortalt om når en selv begynner å plages med det. Eks; det er typisk/vanlig at den (rasen)har mye lyd under trening/konkurranser.

Jeg har hatt tre papillon, og den jeg har nå trener/konkurrerer i blodspor, agility og lp med. Alle har vært veldig lettlærte. Ingen av mine har vært noe voldsomt glad i fremmede, så hvis du vil ha en veldig sosial hund kan det hende det er feil rase for deg, men dette kommer kanskje an på linjer? Da tenker jeg på fremmede som vi møter på tur feks, og som prøver å ta kontakt. Folk som kommer på besøk, og folk vi trener med og sånt er kjempegøy, og da skal det klappes og koses og helst lekes.

Han jeg har nå liker ikke tannvisningen i klasse 1, så det har vi måttet trene endel på. Han bjeffer ikke under konkurranse/trening, men kan gjerne bli litt høy, og da har det hendt at han har begynt å hoppe under lineføring, eller bite i skolissene mine feks. Når/hvis jeg blir nervøs under konkurranse så reagerer han med å bli enda mer intens. I agility har vi fått endel tidsfeil, men det er fordi han følger mitt tempo, som ikke er så raskt. Jeg er nybegynner, og syns det er en veldig fin hund å lære sammen med, han begrenser meg ikke på noen måte, og syns at alt er gøy. Vi har vel prøvd det meste fra feltsøk til freestyle og han er alltid like entusiastisk.

Min var den roligste valpen i kullet, og er veldig rolig nå i voksen alder også.. Men han har en god påknapp, og fart i øvelser har feks ikke vært noe problem, han er lett å gire opp.

To av tre likte ikke regn, men ble nå med på tur uten de store protestene. Den nåværende har ingen problemer med hverken regn eller kulde, men han har mer pels enn de andre hadde.

Når det gjelder lyd så har mine hatt lite. Bodde en periode i samme bygg som jeg jobbet, og da gikk kollegaer/kunder rett forbi inngangsdøra mi flere ganger daglig, og hørte aldri noe til hundene. De har vel egentlig bare bjeffet på ringeklokka men jeg tror det hadde vært lett å trene vekk hvis jeg hadde giddet.

Min hiver seg gjerne med hvis andre bjeffer da, selv om han ikke alltid skjønner hva de bjeffer på. Så hvis en har flere hunder så ser jeg for meg at de fort kan gire hverandre opp.

Ang negative ting så har alle mine hatt ressursforsvar. De to første hadde matforsvar ovenfor både folk og dyr, og han jeg har nå ovenfor andre hunder. Den 2 hunden jeg hadde ble avlivet pga gemytt. Han hadde ekstremt lav biteterskel og mye forsvar, og var vel i grunnen en skikkelig drittbikkje.

Og så må jeg jo nevne det positive også; jeg syns min er en utrolig enkel hund å ha i hverdagen. Kan gå løs omtrent overalt, veldig førerorientert, lettlært, og miljøsterk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange, og gode svar. Jeg setter pris på å få vite om de gode egenskapene så vel som de dårlige. Att ikke rasen er så veldig sosial ser jeg på som en fordel, så lenge en klarer å komme seg gjennom tannvisninga i klasse 1, uten å jobbe ræva av seg for å få det til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...