Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund utenfor butikken-sikkerhet


hildiz
 Share

Recommended Posts

Joda, for du bestemmer hva jeg legger i det. Du har bestemt deg for hva som ligger i det og 'dømmer' det til å være noe annet enn hva det er. Da kan jeg 'dømme' ditt utsagn til å være det samme.

Artig bruk av gåseøyne, Skrotum. :kiss:

Det blir (satt veldig på spissen) litt sånn som endel ekstremsport/ting folk gjør(eksempel: Breastwalker).

Nei. Nei. Nei. Dette er overhodet ikke sammenlignbart med å binde hunde utenfor butikken! Ikke på et noe nivå. Å binde hund utenfor butikken i noen minutter er ikke ekstremsport! Hvilken verden lever du i? Det er ikke å sette det på spissen i det hele tatt.

ALT har en risiko her i livet. At man utsetter seg selv eller hunden for risiko betyr ikke at man ikke fortjener sympati eller omtanke, det betyr ikke at man kan takke seg selv, at man ikke tar vare på det man er glad i, eller at man er ansvarlig for at andre utfører kriminelle handlinger. At man utsetter hunden for risiko betyr ikke nødvendigvis noe annet enn at man lever et liv med de.

Nå har vi gått denne sirkelen 42 ganger, en runde til blir bare absurd. Så da tar jeg siste ordet. Takk for det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 112
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Du, folk har forskjellig personlighet og vurderer risiko annerledes. Å binde utenfor butikken kan også være en større sjanse å ta en plass enn en annen, rent geografisk. De kan fortsatt være akkurat l

Hehe, ja vi som kommer fram til andre slutninger enn deg gjør det selvsagt fordi vi ikke er like glade i hundene våre som deg. Hm, er ikke dette en god grunn til å ikke binde hunden utenfor buti

Jeg er prinsippielt uenig i at offeret har skyld. Det er ikke slik at å sette fra seg hund er å oppfatte som en provokasjon. Dessuten kan man neppe påstå at det er ovehengende sannsynlighet for at n

Nei. Nei. Nei. Dette er overhodet ikke sammenlignbart med å binde hunde utenfor butikken! Ikke på et noe nivå. Å binde hund utenfor butikken i noen minutter er ikke ekstremsport! Hvilken verden lever du i? Det er ikke å sette det på spissen i det hele tatt.

Ikke med ekstremsport, men risiko. Nå vet damen jeg linket til farene, hun vet det kan skje og hun merket det på kroppen. Gjør hun det samme igjen, så vil jeg si hun er villig til å ta sjanser/risiko utover hva jeg syns er å ta vare på seg og sitt. Jeg tror nok jeg da har vært langt reddere enn den balanseringen jeg linket til hvis det hadde vært meg.

ALT har en risiko her i livet. At man utsetter seg selv eller hunden for risiko betyr ikke at man ikke fortjener sympati eller omtanke, det betyr ikke at man kan takke seg selv, at man ikke tar vare på det man er glad i, eller at man er ansvarlig for at andre utfører kriminelle handlinger. At man utsetter hunden for risiko betyr ikke nødvendigvis noe annet enn at man lever et liv med de.

Det har vi vel ikke vært uenige i. Det er unødvendig risiko jeg snakker om - som lett kan unngås. Her er man altså uenig i hva som er grensen. Som i mitt tilfelle da altså er å søke opp farer som er unødvendige og som gir 0 til hunden og 0 nytteverdi for meg annet en latskap/enkelhet.

Nå har vi gått denne sirkelen 42 ganger, en runde til blir bare absurd. Så da tar jeg siste ordet. Takk for det.

Ja, det var vel du som startet det, så da må du vel tåle at folk svarer deg. At du har gått så mange runder med å prøve å overbevise forfatter om at han mener noe annet enn hva han gjør er jo imponerende - det er stahet det ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal jeg liksom oppfatte at du mener at jeg ikke er like glad i meg selv bare for at jeg fortsetter liksom - det blir litt ...

Det var et forsøk på en komisk utgang av samtalen. Obviously failed. :aww:
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var et forsøk på en komisk utgang av samtalen. Obviously failed. :aww:

Jepp, det var litt av poenget også - det man forsøker å si blir lett missforstått. Men i motsetning til enkelte andre, så tror jeg på deg når du nå forklarer hvorfor du skrev det. Det er ikke min misjon i livet å overbevise deg om at du mente noe annet ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg har i hvert fall fått meg en lekse i kveld. Vi gikk ned på butikken og jeg var innom og kjøpte en flaske farris. Var ute igjen på 2 minutter og ble møtt av Lady rett utenfor. Det var så og si ingen folk der i de minuttene, men en eller annen hadde sluppet Lady løs. Kobbelet var fortsatt knyttet i veggen, men det var løsnet fra selen hennes. Jeg hadde et slikt kobbel: 041203_01.jpg

og det klarer ikke Lady å få seg løs fra uten å bite over. Og selen har jo feste oppe på ryggen hennes.Takk og pris for at jeg har en hund som går og leter etter meg i stedet for å gå ut i veien.... Kommer ikke til å skje flere ganger her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånne kroker er det mulig å komme ut av selv altså. Hunden vrir seg, og da presser den låsen opp. Opplevd det et fåtall ganger med bånd av den typen, men det kan skje. Godt mulig noen at sluppet henne løs altså, men ville bare nevne det :)

Jeg binder aldri hunder utenfor butikken. Den sjansen tar jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare til info, så sendte jeg et spørsmål til en objektiv part med språkforståelse for å høre en 3parts oppfattelse av forståelsen av setning "Jeg er for glad i han til å gjøre det" - her er svaret.

Svar:

Når du svarer: "Jeg er for glad i han til å gjøre det", svarer
du
riktig ut fra
din
forklaring av denne saken:
Du
er for glad i hunden
din
til å la han stå alene ute utsatt for plaging fra andre dyr og mennesker mens
du
er inne i butikken.

Denne uttrykksmåten "jeg er for glad i han/henne til å gjøre det" er helt vanlig, forståelig og grei. Du kunne ha sagt: "Jeg er for glad i han til å utsette han for det" (i "det" ligger å la han stå alene utenfor butikken), men meningen ville vært den samme.

Du kan også si: "Jeg tar ikke den risikoen". Det er trolig enklere å forstå for noen av dem du snakker til. Etter min mening sier imidlertid den første uttrykksmåten mest.

Vennlig hilsen

*sensurert*
, rådgiver

Språkrådet

Info: Jeg som har gjort du og din fet for å poengtere og har sensurert rådgivers navn.

Så selv om noen her mener jeg er 'vanskelig' når jeg står på mitt, så tror jeg jeg holder meg til det jeg fortsatt mener er riktig, eller *vanlig, forståelig og greit* som det sies her. Så får heller noen kverulere så mye de vil på det. :super::D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke fult med på alt i denne tråden, men jeg ville ikke gjort det.

Her om dagen holdt jeg på å kjøre på en sovende liten bichon h. (?) med handlevognen på vei ut til bilen. Den var bunnet veldig nærme døra til butikken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...