Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tenkte jeg skulle begynne en litt andeledes tråd, en skikkelig POSITIV en! :D

Det har seg nemlig slik at jeg var på et kurs her forleden hvor alle deltakerene fikk spørsmålene

1) Hva er DU skikkelig god på i treningen?

2) Hva er BRA (les knall bra) med nettopp din hund, hva er dens sterkeste sider i treningen?

Jeg ble egentlig tatt litt på senga. Vanligvis tenker vi på alt som må bli bedre. Hva VI trenger å bli bedre på, hvordan vi skal få utviklet hundens svakere sidersider, momenter som ikke er bra nok etc etc. Problemstillingen i treningen blir ofte hvordan vi skal få det til, styrke det vi ikke syntes er bra nok.

Vi møter opp på kurs med utfordringer vi trenger tilbakemeldinger på. "Hunden utfører ikke momentet med nok eksplosivitet", "farten er for dårllig", "Den lar seg lett forstyrre i fri ved fot", "det er framdrift i avstanden" etc etc.

Selvfølgelig ligger alt det som er bra eller positivt ved hunden og treningen bak der i hjernen et eller annet sted, hvis ikke hadde vi jo ikke holdt på med dette, men når jeg ble spurt disse spørsmålene ble jeg plutselig helt blank. Så blank at jeg stirret skrekkslagent på sidemannen min for unnsetning, sidemannen var en av mine beste treningsmakkere/kurskompisser så hun kom heldigvis på flere ting... og jeg var reddet. (Det rare er at når det ble hennes tur ble hun like stum som meg- og jeg gjengjeldte tjenesten ved å komme på en hel del bra saker om henne!)

Jeg ble IKKE stum grunnet "jantelov" eller liknende, jeg ble stum fordi jeg ikke kan huske sist jeg tenkte på hva som er SKIKKELIG BRA og derfor ikke hadde det langt nok fram i hjernebarken. Jeg fomlet liksom litt i blinde og tenkte "ja hva var nå det igjen?? Jeg vet det er mye bra, men hva VAR DET IGJEN??"

Er det ikke rart, hvordan vi ofte kan ramse opp laaaaaange lister på hva vi vil at skal bli bedre, men trenger så lang tid på å sette ord på det som er knall? Jeg brukte hvertfall flere dager på å gå å tygge på det. Hadde det ikke vært kult, og godt for selvfølelsen og motivasjonen ikke minst, å bruke mer tid på å fundere over hva som ER BRA!??

OK, så here goes.

  • Jeg er skikkelig god på å ha en plan for treningene. Det er svært sjeldent jeg bare "trener for å trene". Har i tillegg langsiktige og kortsiktige mål jeg jobber ut ifra på hver bidige trening.
  • Jeg er god på å evaluere. Gikk økta slik jeg hadde tenkt? Hva må jeg event gjøre anderledes og hvordan tenker jeg å følge opp denne økta på neste trening?
  • Jeg er god på å være objektiv i treninga. Blir det feil tar jeg det ikke som et personlig nederlag, snarere en pekepinn på hvor vi befinner oss på det daværende tidspunkt.
  • Jeg er god på belønninger, gir alt jeg har når hunden har vært skikkelig flink og bruker mye tid på å blandt annet planlegge SKIKKELIGE JACKPOTTER i slutten av kjeder.

Og hunden min:

  • Hunden min er lett å belønne. Det syntes jeg er knallbra! Jeg kan lett variere i belønningsformene og han syntes det meste jeg har å tilby er rene "himmelriket"
  • Han er GLAD. Jeg har aldrig tidligere hatt en hund som viser så mye glede over treningen, det å jobbe med meg!
  • Han er ALLTID klar og blir sjeldent sliten og trett. Er vi på flere dagers kurser merker jeg ingen forskjell fra 1 dag til 4 dag. Han er like på!
  • Av sterke sider kan jeg si at han er RÅ GOD på det å veksle mellom intensitet/ eksplosivitet i treningen. Dette er søren ikke lett for de fleste firbente, men min hund har det så og si fra naturen sin side.
  • En annen sterk side er at han er så stabil og jevn. Jeg blir sjeldent overrasket på trening eller stevne med at det dukker opp HELT uforutsette saker. Enten så kan han- eller ikke. Kan han momentene uutfører han disse på stevne slik som på trening, kan han de ikke VET JEG DETTE da de heller ikke funker på trening ;)

Og så til dere: Hva er DETE skikkelig gode på? HVA ER BRA? :D

  • Like 4
Skrevet

Det er veldig viktig det du nevner her. Så det er bare bra at folk må tenke på det postivite også, og ikke bare det som er feil.

Jeg trener selv ikke så mye nå lengere. Jeg hadde nok hatt mye mer å bidra med før da jeg trente mer aktvit og hadde andre hunder.

Men her er litt.

Jeg er flink til å belønne hunden :)

Jeg er flink til å ta til meg informasjon :)

Jeg blir glad når jeg får til å lære hunden noe :)

Hunden min er veldig ærlig med meg :)

Hunden får meg til å gi mer av meg selv :)

Hunden liker å få oppmerksomhet :)

Han er ivrig :)

Skrevet

Vi er flinke på innkalling :)

Jeg er flink til å rose.

Flink til å prøve nye metoder hvis den gamle ikke funker.

Flink til å ta til meg tips og råd fra andre.

Caro er flink til å ta nye ting.

Caro er uredd.

Caro er våken og ivrig.

Caro er lydig og flink flink flink! :):):):):):):)

Skrevet

For en fin tråd og påminning, den trengte jeg akkurat nå. Jeg jobber nemlig med å finne tilbake til motivasjonen min for lydighetstrening! :flowers:

Meg:

  • Jeg er flink til å fokusere på detaljer, og jobbe målrettet for å få ting akkurat slik jeg vil ha dem.
  • Jeg liker å ha det GØY med lydighet, både på trening og i konkurranser.
  • Jeg er flink til å se hvor problemer kommer fra, og jeg gjør mitt beste for å rette opp i dem.
  • Jeg er flink til å lytte til andre, ta til meg informasjon, og prøve ulike innfallsvinkler for å få ting til.
  • Jeg er flink til å motivere hunden min.

Rina:

  • Hun er stjernen i ekvipasjen. En hund jeg ville nådd så langt jeg kunne ønske med :wub:
  • Hun har en vanvittig arbeidsvilje, er lett å motivere, belønne og synes det er GØY å jobbe.
  • Hun har klisterhukommelse, og husker veldig godt både ting hun har gjort rett og galt.
  • Hun lærer utrolig raskt.
  • Hun er utrolig kjapp i alt hun gjør
  • Hun har en fantastisk av og på knapp
  • Hun er lett å korrigere, og har en enorm vilje til å prøve noe annet når hun blir feilet.
  • Hun er morsom å jobbe med

Skrevet

Super tråd, men det var ikke lett nei! :)

Jeg er flink til å ha målene klart foran meg, så feks nå hvor vi er i en 'dødperiode', om vi først trener da så blir likevel økten bra for jeg kan gå rett i planen å se hva vi trenger å trene på.

Jeg er også flink til å belønne, og være 'vill og gal' :)

Jeg er flink til å sile ut metoder som passer oss, slik at det ikke blir noen unødvendige omveier.

Jeg er flink til å faktisk gå ut og trene, selv en dag det regner og jeg er sliten.

Balrog er så utrolig på, og vil alltid!

Det er alltid jeg som begrenser oss, han blir aldri sliten eller lei.

Han tar ting ekstremt fort, og husker det.

Han tenker mye selv - ikke alltid en fordel - men ofte er det jo det også!

Hvis vi har et 'kjempeproblem' i treningen eller noe som er vanskelig, så vet jeg av erfaring at det bare er å ha litt ekstra fokus på det en periode så løsner det hver gang. Det gir meg selvtillit til å ta tak i de vanskelige tingene, det er ingenting som er umulig med Balrog.

Han har god utholdenhet og jeg føler meg så trygg når jeg går kjeder eller konkurranser med ham. For hvis jeg vet at han er sikker i øvelsene, så vet jeg at han utfører det like bra selv om han ikke blir belønnet på en stund.

Han har en veldig god konsentrasjon!

Ellie har veldig god lek for rasen.

Hun kan også jobbe lenge uten belønning uten å miste motet eller begynne å 'mase.'

Hun har et fantastisk naturtalent for spor, hun har lært meg så utrolig mye om å lese en hund som går spor, fordi hun er så ærlig og nøye i sporet.

Hun er supersøt når man skal lære henne noe nytt, hun har lett for å tilby ting.

Fine hundene mine! :wub:

Skrevet

Hva jeg er flink til:

Jeg er kjempeflink til å motivere hunden og bruke meg sjøl.

Jeg er ekstremt tålmodig.

Jeg er flink til å anerkjenne hundens begrensninger og styrker og jobber ut fra dem.

Jeg er kreativ under trening.

Jeg nærer en uendelig kjærlighet overfor hundene mine og er flink til å vise dem det uansett setting.

Hva Aiko er flink til:

Å få meg til å le.

Å være entusiastisk.

Å ta ting raskt.

Å tåle miljøbelastninger.

Å imponere andre (som ikke veit hvor mye vi har trent for å få det til).

Tja... :P

Imouto trener jeg ikke noe annet enn spor med.

Skrevet (endret)

Jeg er flink til

å planlegge treningene

å være åpen for tilbakemeldinger og prøve nytt hvis noe ikke funker

å trene uansett vær

å trene jevnt og trutt

å gå på kurs når jeg føler jeg trenger mer input til treningen/forberede konkurranse

Marvin er flink til

å ikke la seg affektere av forstyrrelser

å ikke bry seg om løpetidsstisper (endelig!) eller utagerende hanner

å bli kjempemotivert hvis jeg trener Dany først :P

Dany er

rå på kontakt!

superflink til alltid å snu seg i lufta og komme med en gang når jeg roper på henne om hun blir forstyrret i treningen

er ekstremt utholdene til å være en valp på 5 mnd, det skal en del til før hun ikke orker mer

kjempeivrig og vil masse HELE tiden

Endret av LXT

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...