Hund på fòr.

[bikkjene]

Hva er mest vanlig å betale for en hund man "låner" som er på fòr?

Selve fòret skjønner jeg at forverten ("låneren") skal betale selv.

Men hva med hundeforsikringa? dyrlegeutgifter? årlige vaksiner? andre vaksiner og medisiner ved sykdom?

Skal "eieren" betale eller forverten "låneren"

Noe annet man bør huske på?

Er det noen som har vært forvert her? Erfaringer? Synspunkter?

[SusanneL]

Det "vanlige" er vel at man (fôrverten) ikke betaler for selve hunden, men står for alle løpende utgifter som kommer på enhver hund fôr, veterinær, evt. forsikring, etc.

Eieren betaler det som har med avl å gjøre, som utstillinger, prøver, evt. helseundersøkelser og naturligvis alt som har med parring, valping, etc.

Men så finnes det såklart massevis av variasjoner på hvordan hver enkelt oppdretter gjør det. At man betaler halv pris, må betale for å "løse ut" hunden etter endt avlskarriære, evt. restriksjoner på videre parringer, osv.

Det finnes egentlig ingen fasit på dette - så man må høre hva oppdr. tilbyr, hva man selv forplikter seg til å gjøre, og tenke MEGET godt igjennom hva dette vil medføre i fremtiden. Det finnes fordeler og ulemper med de fleste avtaler, selvsagt. Men det aller, aller viktigste er jo at man føler at man får en god kontakt med den andre parten, at man føler at man kan snakke sammen, får ting godt forklart og selvsagt føler at man kan stole på hverandre.

Jeg har aldri vært fôrvert selv, men har satt ut tre tisper på fôr. Den første ble aldri parret og fôrverten fikk eierskapet når hun var ca 1,5 år pga dårlig helsestatus i kullet. (Dog stilte jeg henne til hun ble champion - så alle 6 i kullet fikk sin ch.tittel bare for moro skyld)

Den andre var så veik i temperamentet (selv) at jeg orket ikke engang tanken på å ta et kull på henne - så hun ble fôrvertens egen når hun var omtrent samme alder som den første.

Den tredje hadde jeg allerede hatt ett kull på når fôrvert tok over henne. Etter kull nr 2 fikk fôrverten eierskiftepapirene, men de har ennå ikke sendt det inn (8 år gammel nå). Hun er nå "bare" en kosegris, så det spilte vel ingen rolle for dem antar jeg. Litt fun fact var jo at foreldrene til denne fôrverten fikk en omplasseringshund fra meg mange, mange år før, og sønnen hadde kjøpt en sønn av tispen de fikk på fôr... Ikke ofte man selger/gir hunder til tre generasjoner i en familie, liksom.

Susanne

Men viktig med skriftlig avtale, og så detaljert som mulig. Ta gjerne utgangspunkt i NKKs avtale, den dekker ganske mye i alle fall.

Susanne

[Kaja]

Jeg har to på for, jeg betaler alt utenom det som har med avl å gjøre tispa blir min når oppdretter har fått de kullene hun skal ha.

Jeg ser jo på begge to som mine, de bor hos meg og jeg kan drive på med hva jeg vil med de og da er det jo bare rett og rimlig at jeg også betaler det det innebærer og ha de:)

Jeg er også heldig å ha to eiere som er enkle og forholde seg til, og begge to virker fornøyd med meg:)

Når Tesh ( som jeg eier) får valper vil jeg sette ut en tispe på for, med ligende avtale som jeg har. Forverten har hunden som sin egen og betaler der som hører med, jeg betaler det som har med avl å gjøre.