Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund på fòr.


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Hva er mest vanlig å betale for en hund man "låner" som er på fòr?

Selve fòret skjønner jeg at forverten ("låneren") skal betale selv.

Men hva med hundeforsikringa? dyrlegeutgifter? årlige vaksiner? andre vaksiner og medisiner ved sykdom?

Skal "eieren" betale eller forverten "låneren"

Noe annet man bør huske på?

Er det noen som har vært forvert her? Erfaringer? Synspunkter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det "vanlige" er vel at man (fôrverten) ikke betaler for selve hunden, men står for alle løpende utgifter som kommer på enhver hund fôr, veterinær, evt. forsikring, etc.

Eieren betaler det som har med avl å gjøre, som utstillinger, prøver, evt. helseundersøkelser og naturligvis alt som har med parring, valping, etc.

Men så finnes det såklart massevis av variasjoner på hvordan hver enkelt oppdretter gjør det. At man betaler halv pris, må betale for å "løse ut" hunden etter endt avlskarriære, evt. restriksjoner på videre parringer, osv.

Det finnes egentlig ingen fasit på dette - så man må høre hva oppdr. tilbyr, hva man selv forplikter seg til å gjøre, og tenke MEGET godt igjennom hva dette vil medføre i fremtiden. Det finnes fordeler og ulemper med de fleste avtaler, selvsagt. Men det aller, aller viktigste er jo at man føler at man får en god kontakt med den andre parten, at man føler at man kan snakke sammen, får ting godt forklart og selvsagt føler at man kan stole på hverandre.

Jeg har aldri vært fôrvert selv, men har satt ut tre tisper på fôr. Den første ble aldri parret og fôrverten fikk eierskapet når hun var ca 1,5 år pga dårlig helsestatus i kullet. (Dog stilte jeg henne til hun ble champion - så alle 6 i kullet fikk sin ch.tittel bare for moro skyld)

Den andre var så veik i temperamentet (selv) at jeg orket ikke engang tanken på å ta et kull på henne - så hun ble fôrvertens egen når hun var omtrent samme alder som den første.

Den tredje hadde jeg allerede hatt ett kull på når fôrvert tok over henne. Etter kull nr 2 fikk fôrverten eierskiftepapirene, men de har ennå ikke sendt det inn (8 år gammel nå). Hun er nå "bare" en kosegris, så det spilte vel ingen rolle for dem antar jeg. Litt fun fact var jo at foreldrene til denne fôrverten fikk en omplasseringshund fra meg mange, mange år før, og sønnen hadde kjøpt en sønn av tispen de fikk på fôr... Ikke ofte man selger/gir hunder til tre generasjoner i en familie, liksom.

Susanne

Men viktig med skriftlig avtale, og så detaljert som mulig. Ta gjerne utgangspunkt i NKKs avtale, den dekker ganske mye i alle fall.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to på for, jeg betaler alt utenom det som har med avl å gjøre :) tispa blir min når oppdretter har fått de kullene hun skal ha.

Jeg ser jo på begge to som mine, de bor hos meg og jeg kan drive på med hva jeg vil med de og da er det jo bare rett og rimlig at jeg også betaler det det innebærer og ha de:)

Jeg er også heldig å ha to eiere som er enkle og forholde seg til, og begge to virker fornøyd med meg:)

Når Tesh ( som jeg eier) får valper vil jeg sette ut en tispe på for, med ligende avtale som jeg har. Forverten har hunden som sin egen og betaler der som hører med, jeg betaler det som har med avl å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...