Gå til innhold
Hundesonen.no

Sonen folk i Oslo med barn...


Silkenita
 Share

Recommended Posts

Jeg trenger litt hjelp ang Elvis (9 mnd) og barn/håndtering. Han har aldri likt at fremmede tar på han, og i alle fall Ikke barn. Han har vært på fire utstillinger der han blir tatt på i vilden sky, men de to siste gangene så har han trekt seg unna dommer på bordet. Nå har han begynt å vise interesse for unger som løper, spiller ball, og hyler, men de får Ikke komme bort til han da hopper han bakover. Framlabbene i bakken, og rumpa i været. I dag rakk han å snappe etter en av ungene som dukket opp utenfor mitt synsfelt :(

Hvordan tar jeg tak i dette? Noen av dere som har barn som kan møtes oss å analysere ting litt? Vi går på hundekurs, men der er det ingen av deltakerne som har barn.

Jeg stresser kanskje litt med dette, men jeg vil jo ikke ende opp med en hund som biter unger/mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg henger meg på jeg altså. Minihunden hadde hatt godt av å treffe hundevante barn. Hun er veldig skeptisk, men har aldri snappet eller noe mot noen da. Skulle allikevel sett at det gikk an å venne henne til barn!

Min er også 9 mnd forøvrig... Rar alder :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tesh (Grand Danois) var ganske redd for barn da hun var liten (eller stor, alt ettersom:P) Hun boffa, gjemte seg og prøvde og skremme dem vekk. Jeg er HELT sikker på at hun aldri kunne komme til å bite og gikk derfor til en barneskole hver dag og gikk bare forbi hvor hun fikk masse godbiter ved å ikke bry seg. Etterhvert fikk hun hilse på barn ute og alle fikk godbiter å gi henne. Og poff en dag var barn helt greit! Nå kan barn klappe og kose på henne, men kommer de for brått kan hun fortsatt boffe litt.

Jeg tror ikke det er så uvanlig med hunder som ikke har vokst opp med barn, barn ER skumle, de ER uforutsigbare og noen ganger klyper de hardt.

Ungen til Kiyomi her inne dermimot er kjempespennende, spesielt når jeg triller tur og han ligger i vogna, Tesh må liksom INN i vogna hans :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pia, første hunden min, var livredd for barn. Om det kom barn og ville hilse så fikk de beskjed om og sette seg ned på huk med en godbit i handa som hunden kunne hente selv. Det er vel stort sett det jeg har gjort tror jeg og i en alder av to år kunne barn henge over ryggen hennes, gå tur med henne, løpe og leke med henne, og hun kom til og med og ga de suss frivillig. Det eneste hun ikke liker er barn som er redde for henne. De er rare og hun skjønner ikke hvorfor :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ER et reelt problem at jeg har "mangel på barn" i livet mitt/Leja sitt, ja. Jeg har en bror på 5, men han er overhode ikke egnet i forhold til å venne Leja til barn, da han er av den bråkete, urolige typen. Mer viderekomment-nivå liksom :P

Godt å høre at andre får det til. Mine ambisjoner er å jobbe på samme måte for å venne Leja til barn også. Hun bryr seg ikke om dem sålenge de ikke gir henne oppmerksomhet, heldigvis. Hun kan være med meg på toget, i byen osv. uten å bry seg om andre overhode. Så da er det mengderening med rolige, trygge barn som gjelder, ja. :) Hun er forøvrig som Tesh - flekker ikke tenner eller noe, og jeg tror ikke hun hadde funnet på å bite noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøvd gobit metodene her, men ser ikke ut til at det hjelper så mye. Problemet for min del er det at ikke alle unger klarer å skjønne beskjeden: Sitt rolig med godbiten i flat hånd, og la Elvis komme til dere...Vips! så er det en som flytter en fot, reiser seg, eller i det hele tatt beveger seg...Elvis trenger "statue unger og voksne" tror jeg hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da regner jeg med du utgår som handler for Kovu, han skal inn kl. 9 han også (dvs., hund nr 13, så nærmere ti, men dog).

Kaja?

Over 50 RR!? Jaja, vi kan se langt etter det certet...

Jeg har et par meget hundevante barn med godt hundespråk som begge har "vokst opp i valpekassa". Særlig eldstemann på 3,5 er veldig flink, forholdsvis rolig, uredd og sikker i språket.

Vi kunne sikkert ha hilst på noen hunder vi? Vi bor på Grua (50 min nord for Oslo) men det hender da vi tar en tur i Oslo også.390102_10150454271722693_633074775_n.jpg

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh. Yodel-minier hadde vært de perfekte sosialiserings-lære-barna. :D

Jeg skal ta tak i mye med lillehunden her om dagen. Og når hun er klar for det (hello fjortizzz-valp) er jeg helt med på sosialisering altså!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...