Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en straks 10 uker gammel valp som fra om med neste mandag, må være hjemme alene i flere timer daglig. Hun har pr. dags dato ikke vært alene, men er noen ganger alene på et rom dersom hun selv velger det.

Jeg har bygget et eget valperom som hun skal være i. Vi har nå tilbragt litt tid der og det er tydelig at hun ikke syns at det er spesielt fint der. Har hatt litt godbitleker og sånt for å få henne litt på gli.

Har forsøkt å gå fra henne i våken tilstand og det endte med hyling fra hennes side. Ikke piping, men hyling. Jeg gjorde sikkert en feil og gikk tilbake etter kort tid, men jeg hadde rett og slett ikke hjerte til å gå i fra henne. Satt meg inn i området hennes og ventet til hun sovnet før jeg prøvde igjen. Hun våknet, så jeg gikk ikke lenger enn døra og ga henne null oppmerksomhet. Etter kort tid sovnet hun.

Planen min er at jeg skal la henne være alene på området hennes flere ganger om dagen de neste dagene så hun blir vant til det.

Høres det ut som en god plan? Tar i mot tips med takk!

Skrevet

Hei! Vi hadde litt det samme problemet, hyling! Men jeg gikk aldri fra en energisk hund. Mye hodebry, tur og kanskje hilse på en annen hund slet han ut såppas at når han var inne, la jeg ut "spor" til han. Gned litt leverpostei rundt omkring på gulvet, og gjemte større biter med leverpostei rundt omkring i alle krinker og kroker. Han var veldig sliten når han begynte å søke, men nesen og nyskjerrigheten vant.. Så han snuset rundt og ble helt okkupert av det, og sovnet når han var ferdig med snusingen. Jeg satt ute på trappa for å høre etter om det ble hyling. Men hørte ingenting. Jeg gikk inn for å sjekke; der hadd han sovnet! Great succsess!

  • Like 1
Skrevet

Når du har laget spor til henne, så gå fra henne når du ser hun er helt okkupert av det. Bare gå å hent posten.. Holder i massevis til å begynne med. Men aldri gå inn til henne når hun sutrer.. Da tror hun at det er det som må til for å få deg tilbake. Heller gå inn mens hun enda holder på med å søke opp godbiter. Funka bra hos oss:) t Fra å hyle til å være alene i 3-4 timer tok 2 dager..:) sånn "godbit-ball" var også til stor hjelp!

  • Like 1
Skrevet

Jeg går heller aldri fra henne energisk. Det funker dårlig... he he. Men hun er en racer på å våkne hvis jeg beveger på meg når hun er i nærheten.

I dag har jeg nok en gang tatt henne med ned i området hun har. Selv om hun var utslitt etter skogstur og besøk på jobben min, var det ikke snakk om å sove. Hyling til den store gullmedalje. Benyttet en mulighet i en pausehyling til å snakke med henne og gå inn. Hun la seg da ned og sov. Jeg gikk ut igjen. Og nå ligger hun og sover. Spent på reaksjonen når hun våkner igjen.

Jeg har lagt en kong i fryseren med litt leverpostei som skal testes ved neste anledning.

Skrevet

Jeg brukte ikke å gå i fra min mens han sov, var redd han skulle våkne alene og bli engstelig. Det viktigste i mitt hode er å ALDRI gå inn når hunden hyler/maser men vente til det blir stille. Og ta det veldig med ro, kanskje bare være borte i et eller to minutter i begynnelsen så øke tiden.

Håper det går fint med dere og at hun skjønner fort at det ikke er farlig å være alene :-)

Skrevet

Okei, jeg har nå testet en kong med leverpostei og så dra ut en liten tur. Var borte i maks 15 minutter og gjett hvem som stod og hylte når jeg kom tilbake... Jadda..

Ellers øver vi med å være alene når jeg dusjer ol. Men kan ikke si at vi har kommet så himla mye lenger. Hun misliker rett og slett veldig å være alene.

Så i natt skal vi teste å sove i innhegningen begge to. Forhåpentligvis gjør det at hun føler seg tryggere der og at hun dermed kan slappe av mer ved neste alenehjemme-trening. For det er IKKE gøy å ha en hylende valp hver eneste gang hun er alene.. :no:

  • 2 weeks later...
Skrevet

Hvordan går det?

Husk at du må gå tilbake til henne FØR hun blir engstelig. Det er cluet. Så utvider du tiden etterhvert. Hver gang hun er alene og hyler, så får hun en negativ erfaring som er med på å forsterke frykten hennes. Hver gang hun er alene og du kommer tilbake før hun blir redd er med på å gjøre henne tryggere.

Det er de første 30 minuttene som tar lengst tid å få de trygge på, etter dette kan man utvide raskere. Begynn med noen sekunder, ut og inn av rommet. Så utvider du, kanskje et halvt minutt, osv. Innimellom går du inn etter kortere tid, andre lengre. Da slipper hun å få følelsen av at hun blir forlatt lenge hver gang. Du kan også begynne å fore henne på rommet. Gi mat, gå ut, gå inn når hun er ferdig.

Skrevet

Oi, så ikke denne før nå, men det går mye bedre!

Jeg sov i innhegningen i 3 netter før det var greit at jeg ikke var der. Jeg sover nå ca. 10 meter unna, men uten at hun kan se meg, så det går bra. Lett for meg å våkne når du er urolig og vil ut og tisse :twitch:

Ellers er rutinen at hun er hjemme alene fra ca. halv 8 til kl. 11. Hun får da en kong med leverpostei når jeg går. Tror ikke hun hyler så mye lenger, for hun er egentlig trøtt på det tidspunktet. Naboen eller foreldrene mine henter hun 11 og går tur ++. Blir levert tilbake alt fra 11.30 til 13.30. Da får hun også noe godt å spise på (ja, jeg vet jeg skjemmer henne bort) og hun er såvidt jeg vet stille til jeg kommer hjem fra jobb sånn i 15.30 tiden.

Men ellers er hun en liten skygge som gjerne følger etter meg 24/7. Jobber med dette også, men ting tar litt tid... he he

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...