Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en straks 10 uker gammel valp som fra om med neste mandag, må være hjemme alene i flere timer daglig. Hun har pr. dags dato ikke vært alene, men er noen ganger alene på et rom dersom hun selv velger det.

Jeg har bygget et eget valperom som hun skal være i. Vi har nå tilbragt litt tid der og det er tydelig at hun ikke syns at det er spesielt fint der. Har hatt litt godbitleker og sånt for å få henne litt på gli.

Har forsøkt å gå fra henne i våken tilstand og det endte med hyling fra hennes side. Ikke piping, men hyling. Jeg gjorde sikkert en feil og gikk tilbake etter kort tid, men jeg hadde rett og slett ikke hjerte til å gå i fra henne. Satt meg inn i området hennes og ventet til hun sovnet før jeg prøvde igjen. Hun våknet, så jeg gikk ikke lenger enn døra og ga henne null oppmerksomhet. Etter kort tid sovnet hun.

Planen min er at jeg skal la henne være alene på området hennes flere ganger om dagen de neste dagene så hun blir vant til det.

Høres det ut som en god plan? Tar i mot tips med takk!

Skrevet

Hei! Vi hadde litt det samme problemet, hyling! Men jeg gikk aldri fra en energisk hund. Mye hodebry, tur og kanskje hilse på en annen hund slet han ut såppas at når han var inne, la jeg ut "spor" til han. Gned litt leverpostei rundt omkring på gulvet, og gjemte større biter med leverpostei rundt omkring i alle krinker og kroker. Han var veldig sliten når han begynte å søke, men nesen og nyskjerrigheten vant.. Så han snuset rundt og ble helt okkupert av det, og sovnet når han var ferdig med snusingen. Jeg satt ute på trappa for å høre etter om det ble hyling. Men hørte ingenting. Jeg gikk inn for å sjekke; der hadd han sovnet! Great succsess!

  • Like 1
Skrevet

Når du har laget spor til henne, så gå fra henne når du ser hun er helt okkupert av det. Bare gå å hent posten.. Holder i massevis til å begynne med. Men aldri gå inn til henne når hun sutrer.. Da tror hun at det er det som må til for å få deg tilbake. Heller gå inn mens hun enda holder på med å søke opp godbiter. Funka bra hos oss:) t Fra å hyle til å være alene i 3-4 timer tok 2 dager..:) sånn "godbit-ball" var også til stor hjelp!

  • Like 1
Skrevet

Jeg går heller aldri fra henne energisk. Det funker dårlig... he he. Men hun er en racer på å våkne hvis jeg beveger på meg når hun er i nærheten.

I dag har jeg nok en gang tatt henne med ned i området hun har. Selv om hun var utslitt etter skogstur og besøk på jobben min, var det ikke snakk om å sove. Hyling til den store gullmedalje. Benyttet en mulighet i en pausehyling til å snakke med henne og gå inn. Hun la seg da ned og sov. Jeg gikk ut igjen. Og nå ligger hun og sover. Spent på reaksjonen når hun våkner igjen.

Jeg har lagt en kong i fryseren med litt leverpostei som skal testes ved neste anledning.

Skrevet

Jeg brukte ikke å gå i fra min mens han sov, var redd han skulle våkne alene og bli engstelig. Det viktigste i mitt hode er å ALDRI gå inn når hunden hyler/maser men vente til det blir stille. Og ta det veldig med ro, kanskje bare være borte i et eller to minutter i begynnelsen så øke tiden.

Håper det går fint med dere og at hun skjønner fort at det ikke er farlig å være alene :-)

Skrevet

Okei, jeg har nå testet en kong med leverpostei og så dra ut en liten tur. Var borte i maks 15 minutter og gjett hvem som stod og hylte når jeg kom tilbake... Jadda..

Ellers øver vi med å være alene når jeg dusjer ol. Men kan ikke si at vi har kommet så himla mye lenger. Hun misliker rett og slett veldig å være alene.

Så i natt skal vi teste å sove i innhegningen begge to. Forhåpentligvis gjør det at hun føler seg tryggere der og at hun dermed kan slappe av mer ved neste alenehjemme-trening. For det er IKKE gøy å ha en hylende valp hver eneste gang hun er alene.. :no:

  • 2 weeks later...
Skrevet

Hvordan går det?

Husk at du må gå tilbake til henne FØR hun blir engstelig. Det er cluet. Så utvider du tiden etterhvert. Hver gang hun er alene og hyler, så får hun en negativ erfaring som er med på å forsterke frykten hennes. Hver gang hun er alene og du kommer tilbake før hun blir redd er med på å gjøre henne tryggere.

Det er de første 30 minuttene som tar lengst tid å få de trygge på, etter dette kan man utvide raskere. Begynn med noen sekunder, ut og inn av rommet. Så utvider du, kanskje et halvt minutt, osv. Innimellom går du inn etter kortere tid, andre lengre. Da slipper hun å få følelsen av at hun blir forlatt lenge hver gang. Du kan også begynne å fore henne på rommet. Gi mat, gå ut, gå inn når hun er ferdig.

Skrevet

Oi, så ikke denne før nå, men det går mye bedre!

Jeg sov i innhegningen i 3 netter før det var greit at jeg ikke var der. Jeg sover nå ca. 10 meter unna, men uten at hun kan se meg, så det går bra. Lett for meg å våkne når du er urolig og vil ut og tisse :twitch:

Ellers er rutinen at hun er hjemme alene fra ca. halv 8 til kl. 11. Hun får da en kong med leverpostei når jeg går. Tror ikke hun hyler så mye lenger, for hun er egentlig trøtt på det tidspunktet. Naboen eller foreldrene mine henter hun 11 og går tur ++. Blir levert tilbake alt fra 11.30 til 13.30. Da får hun også noe godt å spise på (ja, jeg vet jeg skjemmer henne bort) og hun er såvidt jeg vet stille til jeg kommer hjem fra jobb sånn i 15.30 tiden.

Men ellers er hun en liten skygge som gjerne følger etter meg 24/7. Jobber med dette også, men ting tar litt tid... he he

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...