Gå til innhold
Hundesonen.no

Baste-vente-tråd


Tine Brubak Jahren
 Share

Recommended Posts

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg begynner å merke at mine omgivelser nå begynner å synes det blir litt i overkant mye valpeprat fra meg, så jeg tenkte det kunne være greit å få utløp for tankene mine rundt det å få valp hos et me

Da har vi vært på valpebesøk igjen, for tredje gang for mitt vedkommende.. Baste ser ut til å være den roligste valpen i kullet, han er sosial og kontaktsøkende som de andre men er ikke førstemann

I dag er det lille Basteaften! :)

Posted Images

Og vi er i gang med Bastesikring av hagen

Er lurt å sette opp et stengsel rundt blomsterbedet også ;) Hilsen en med to hunder. Dersom du vil beholde blomstene dine, er det lurt å ikke bare gjerde inn langs grensen av hagen, men også rundt blomstene.

Ellers er det fort gjort for valpen å grave i blomsterbedene. Det er noe med hunder og naken, bar jord.... de bare MÅ grave i det!

Jeg har valgt 60 cm høy grønn hagenetting-gjerde rundt bedene. Siden det er grønt så synes det ikke så godt med alle plantene. Jeg fant alle astilbene mine oppgravd og makulert og spredd utover plenen her tidligere på sommeren...alt som var igjen i bedet var et digert hull :P Nå er derfor alle bedene gjerdet inn.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da var Bastemumsen på plass og det har gått strålende så langt.

Han var helt rolig i bilen, lå på et teppe på gulvet mellom beina mine og sov stort sett hele veien (en times kjøretur)

Her hjemme har det vært litt piping, men også spising, kosing, utforsking, snusing og tissing. Han er veldig flink, har tisset flere ganger ute men bare en (og en 1/2, vi avverget ;) ) ute.

Blir spennende å se hvordan natta blir!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da var første natta overstått. Ikke veldig mange timers søvn men det er ikke utelukkende Baste sin skyld. Han sovna i halv tolv tiden, men jeg fikk ikke sove, så våkna han og var både sulten, tisse- og bæsjetrengt på en gang så vi sovnet vel ikke før i to-tiden. Så var det morgen kl. 06.30. Synes ikke det er så gæærn't til å være første natta :)

Litt piping innimellom fortsatt, men noe av det kan tilskrives at han signaliserer at han må på do. Han er så flink til å si i fra! :)

Søte smartingen vår!

post-11333-0-40901300-1345882518_thumb.j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjersti:

Følte meg nesten litt som Cruella De Ville da vi dro med Baste i går, men kan forsikre deg om at han har det bare bra :)

Og han er helt perfekt :wub:

I dag har mesteparten av tiden gått med til soving, men utenom det har han farta rundt i hagen, hilst på noen nye familiemedlemmer og lekt og kost seg. Nå piper han bare når han skal på do eller når han er trøtt. Da tusler han rundt og piper og snøfter litt før han deiser ned på gulvet og drar rett av.

Søtingen :heart:

Det går veldig greit med kattene, de er ikke overbegeistret men studerer han litt på avstand. Han enser dem stort sett ikke, og de holder seg unna. Får ta det litt gradvis.

Ellers er det lite faste rammer rundt måltidene foreløbig, de eneste gangene jeg får han til å spise noe særlig er hvis jeg blander små biter av godbiten han ELSKER sammen med tørrforet og slår en skvett vann over. Inntil videre får han bare forsyne seg med det han orker, så får vi få litt mer struktur på dette etter hvert.

Forresten gøy at han liker godbiter så godt, det gjør det jo enkelt å trene han.

Det eneste som kunne holde på oppmerksomheten til min forrige berner var youghurt naturell, og det var bittelittegranne upraktisk å trene med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud han er så fiiiiiin!

I går møtte han Riesenschnauzer-naboen Sheriff for første gang, og det gikk strålende :)

Hadde allerede bestemt meg for på forhånd at han skulle være en av de første voksne hundene Baste skulle få hilse på. For det første bor han bare rett på andre siden av gjerdet her så det er litt viktig at de kjenner hverandre og kommer overens, og også fordi jeg visste at Sheriff er en stødig type med godt humør, har sett han med knøttliten valp tidligere og han er bare søt og god.

Baste reagerte også akkurat som han skulle, dempet i hytt og gevær såklart men var ikke redd og syntes helt tydelig det var litt spennende med denne svære, svarte bartefyren :)

Har blitt litt mere "spunk" i han nå og litt mere system i rutinene rundt soving og spising. Han er et utpreget A-menneske så langt dessverre, men er heldigvis ikke så glad i å være ute i regn. Da gjør han det han skal og kommer rett inn igjen.

...også er han så smart! :D

Han kommer når jeg vil ha han til meg, stopper å spise blomster og kattemat når jeg sier nei, sitter pent før han får mat eller godbit, synes det er kjempegøy å trene (han er dødsfokusert!), kan ha på halsbånd og kobbel uten å gå bananas, går på do med en gang han kommer ut (selv om han såklart har uhell inne også), er sosial og tillitsfull og bare helt til å spise opp!

Note to self: Må ikke bli sånn som holder endeløse tirader over hvor fantastisk bikkje jeg har.

(Men her inne blant likesinnede må det vel være lov? ;) )

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag har han vært alene hjemme for første gang, med tilsyn av svigerforeldrene mine som bor i nabohuset. Måtte en tur på legekontoret for å fjerne noen sting... og kjøpe mere tørkepapir! :)

Stakk innom dyrebutikken også for en prøvepakke med Royal Canin Giant puppy. Han virker litt misfornøyd med Eukanubaen, spiser den hverken våt eller tørr hvis jeg ikke tilsetter litt kefir og leverpostei eller godbit, og sånn orker jeg ikke å drive og dille.

Virker som han syntes det nye foret var bedre, han goflet i allefall i seg litt tørt.

Nå er han såpass husvarm at jeg kan begynne å få litt rutiner på ting og begynne miljøtreningen (dvs den pågår jo hele tiden den da forsåvidt, mer bevisst eksponering for diverse situasjoner. )

Har begynt å sette han fra meg litt i hagen og gå fra han noen minutter osv. Det går helt fint, ingen separasjonsangst å spore så langt, han kommer labbende etter etterhvert hvis han synes det blir for ensomt.

Har også planer om å flytte tilbake i min egen seng i natt, ryggen min orker ikke en natt til på sofaen. Må dessuten få overbevist han om at det er mye smartere å sove fra 23.00 til 07.00 enn fra 21.00 til 05.00

Nå ligger verdens søteste under stuebordet her til lading, vi skal nemlig ut å spasere i nabolaget med bånd etterpå! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...