Gå til innhold
Hundesonen.no

Baste-vente-tråd


Tine Brubak Jahren
 Share

Recommended Posts

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg begynner å merke at mine omgivelser nå begynner å synes det blir litt i overkant mye valpeprat fra meg, så jeg tenkte det kunne være greit å få utløp for tankene mine rundt det å få valp hos et me

Da har vi vært på valpebesøk igjen, for tredje gang for mitt vedkommende.. Baste ser ut til å være den roligste valpen i kullet, han er sosial og kontaktsøkende som de andre men er ikke førstemann

I dag er det lille Basteaften! :)

Posted Images

Og vi er i gang med Bastesikring av hagen

Er lurt å sette opp et stengsel rundt blomsterbedet også ;) Hilsen en med to hunder. Dersom du vil beholde blomstene dine, er det lurt å ikke bare gjerde inn langs grensen av hagen, men også rundt blomstene.

Ellers er det fort gjort for valpen å grave i blomsterbedene. Det er noe med hunder og naken, bar jord.... de bare MÅ grave i det!

Jeg har valgt 60 cm høy grønn hagenetting-gjerde rundt bedene. Siden det er grønt så synes det ikke så godt med alle plantene. Jeg fant alle astilbene mine oppgravd og makulert og spredd utover plenen her tidligere på sommeren...alt som var igjen i bedet var et digert hull :P Nå er derfor alle bedene gjerdet inn.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da var Bastemumsen på plass og det har gått strålende så langt.

Han var helt rolig i bilen, lå på et teppe på gulvet mellom beina mine og sov stort sett hele veien (en times kjøretur)

Her hjemme har det vært litt piping, men også spising, kosing, utforsking, snusing og tissing. Han er veldig flink, har tisset flere ganger ute men bare en (og en 1/2, vi avverget ;) ) ute.

Blir spennende å se hvordan natta blir!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da var første natta overstått. Ikke veldig mange timers søvn men det er ikke utelukkende Baste sin skyld. Han sovna i halv tolv tiden, men jeg fikk ikke sove, så våkna han og var både sulten, tisse- og bæsjetrengt på en gang så vi sovnet vel ikke før i to-tiden. Så var det morgen kl. 06.30. Synes ikke det er så gæærn't til å være første natta :)

Litt piping innimellom fortsatt, men noe av det kan tilskrives at han signaliserer at han må på do. Han er så flink til å si i fra! :)

Søte smartingen vår!

post-11333-0-40901300-1345882518_thumb.j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjersti:

Følte meg nesten litt som Cruella De Ville da vi dro med Baste i går, men kan forsikre deg om at han har det bare bra :)

Og han er helt perfekt :wub:

I dag har mesteparten av tiden gått med til soving, men utenom det har han farta rundt i hagen, hilst på noen nye familiemedlemmer og lekt og kost seg. Nå piper han bare når han skal på do eller når han er trøtt. Da tusler han rundt og piper og snøfter litt før han deiser ned på gulvet og drar rett av.

Søtingen :heart:

Det går veldig greit med kattene, de er ikke overbegeistret men studerer han litt på avstand. Han enser dem stort sett ikke, og de holder seg unna. Får ta det litt gradvis.

Ellers er det lite faste rammer rundt måltidene foreløbig, de eneste gangene jeg får han til å spise noe særlig er hvis jeg blander små biter av godbiten han ELSKER sammen med tørrforet og slår en skvett vann over. Inntil videre får han bare forsyne seg med det han orker, så får vi få litt mer struktur på dette etter hvert.

Forresten gøy at han liker godbiter så godt, det gjør det jo enkelt å trene han.

Det eneste som kunne holde på oppmerksomheten til min forrige berner var youghurt naturell, og det var bittelittegranne upraktisk å trene med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud han er så fiiiiiin!

I går møtte han Riesenschnauzer-naboen Sheriff for første gang, og det gikk strålende :)

Hadde allerede bestemt meg for på forhånd at han skulle være en av de første voksne hundene Baste skulle få hilse på. For det første bor han bare rett på andre siden av gjerdet her så det er litt viktig at de kjenner hverandre og kommer overens, og også fordi jeg visste at Sheriff er en stødig type med godt humør, har sett han med knøttliten valp tidligere og han er bare søt og god.

Baste reagerte også akkurat som han skulle, dempet i hytt og gevær såklart men var ikke redd og syntes helt tydelig det var litt spennende med denne svære, svarte bartefyren :)

Har blitt litt mere "spunk" i han nå og litt mere system i rutinene rundt soving og spising. Han er et utpreget A-menneske så langt dessverre, men er heldigvis ikke så glad i å være ute i regn. Da gjør han det han skal og kommer rett inn igjen.

...også er han så smart! :D

Han kommer når jeg vil ha han til meg, stopper å spise blomster og kattemat når jeg sier nei, sitter pent før han får mat eller godbit, synes det er kjempegøy å trene (han er dødsfokusert!), kan ha på halsbånd og kobbel uten å gå bananas, går på do med en gang han kommer ut (selv om han såklart har uhell inne også), er sosial og tillitsfull og bare helt til å spise opp!

Note to self: Må ikke bli sånn som holder endeløse tirader over hvor fantastisk bikkje jeg har.

(Men her inne blant likesinnede må det vel være lov? ;) )

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag har han vært alene hjemme for første gang, med tilsyn av svigerforeldrene mine som bor i nabohuset. Måtte en tur på legekontoret for å fjerne noen sting... og kjøpe mere tørkepapir! :)

Stakk innom dyrebutikken også for en prøvepakke med Royal Canin Giant puppy. Han virker litt misfornøyd med Eukanubaen, spiser den hverken våt eller tørr hvis jeg ikke tilsetter litt kefir og leverpostei eller godbit, og sånn orker jeg ikke å drive og dille.

Virker som han syntes det nye foret var bedre, han goflet i allefall i seg litt tørt.

Nå er han såpass husvarm at jeg kan begynne å få litt rutiner på ting og begynne miljøtreningen (dvs den pågår jo hele tiden den da forsåvidt, mer bevisst eksponering for diverse situasjoner. )

Har begynt å sette han fra meg litt i hagen og gå fra han noen minutter osv. Det går helt fint, ingen separasjonsangst å spore så langt, han kommer labbende etter etterhvert hvis han synes det blir for ensomt.

Har også planer om å flytte tilbake i min egen seng i natt, ryggen min orker ikke en natt til på sofaen. Må dessuten få overbevist han om at det er mye smartere å sove fra 23.00 til 07.00 enn fra 21.00 til 05.00

Nå ligger verdens søteste under stuebordet her til lading, vi skal nemlig ut å spasere i nabolaget med bånd etterpå! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...