Gå til innhold
Hundesonen.no

Intelligens hos hund?


Gidske
 Share

Recommended Posts

En ting som jeg har lurt litt ekstra på i det siste, er intelligens hos hund. Tidligere har jeg lest rangeringer av hvilke hunderaser som er mest intelligent, men har lett avfeid dette dette med ulikheter mellom raser som hvor fort de lærer, hvor førerorientert de er, hva de er avlet for osv.

Men på de tre hundene vi har nå, ser jeg faktisk ganske store forskjeller på de. Særlig virker det som om minstemann (fuglehunden) lærer vesentlig raskere enn de to andre. Det virker også som om hun klarer å forutsi og dermed unngå en del problemer. Et eksempel er når vi går tur i skogen med bånd. Innimellom vikler de seg fast ved at de går på feil side av noen trær. Fuglehunden (1,5 år) har forstått konseptet veldig raskt, og når vi nå går tur velger hun som regel veien jeg ønsker å gå (når hun går foran meg). Så istedet for å løpe tvers over et myrparti, så holder hun stien som går rundt. Kommer hun på feil side av en busk eller et tre, så er hun også veldig rask med å komme seg bak igjen og rundt treet og tilbake på stien. Mira (11 år dachs) kan klare seg tilbake igjen rundt et enkelt tre, men hun reflekterer aldri over at det kommer noen bak som ønsker å gå der det ikke ligger et tre over veien. Buster (9 år dachs) kan vi bare glemme helt hele opplegget, og velge mellom å dra han rundt eller å dra båndet rundt.

Er det noen som har noen tanker på dette området? Finnes det intelligens-tester for hunder som man kan gjennomføre hjemme, eller er dette forbeholdt institusjoner med lysende trykkebrett og godbit-skåler?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et godt eksempel herfra,jeg har indipendent thinkers :)) Uintilligente hunder i manges øyne,for de har null interesse av å gjøre ting bare fordi jeg spør... De må selv se at det er en meningsfylt aktivitet vi bedriver eller det spørres om. Ellers bare går de sin vei :) Vel,jeg var på tur med 2 egne og en sheltie. Sheltien er lynsmart,kan masse komandoer og er veeldig lydhør. Mine kan ingenting,men så er de også stokk dumme :) Jeg gikk på jordene her og plutselig hadde alle tre kommetr seg over på feil side av diket som skiller markene. For bred til å hoppe over og for bratt til å krype nedi. Sheltien ble helt stresset av at vi var på hver vår side,og ble stående å bjeffe mot meg på andre siden og hoppe opp og ned. Som for å spørre "what to do??" Borzoiene tenkte seg ikke om et hundredels sekund en gang før de raste tilbake,fant overgangen de hadde brukt og var hos meg på et blunk. Sheltien skjønte fremdeles ingenting. Den måtte jeg gå rundt og vise veien tilbake til min side...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et litt annerledes syn på dette. Jeg syns det er forskjell på å være lærevilling og intelligent. Jeg synes det å tenke selv og løse problemer på egenhånd er mer intelligens. Noen raser som tar ting lett er lydhøre og avlet opp til å følge kommandoer og signal (type gjeterhunder som følger føreren) Mange syns disse er intelligente fordi tar ting så fort.

Jeg har møtt hunder jeg syns ikke ser særlig smarte ut, de bare er som en robot for eieren som stirrer på en leke eller godbit. Litt sånn -jeg gjør hva som helst for deg, men slipper å tenke selv på en måte. De bare venter på neste beskjed. De er flinke på sine ting,(blir litt fiksert på sitt område hehe)

Min første hund var veldig intelligent. Hun var lærevillig og tok ting raskt og kunne veldig mye. Men hun var en problemløser på mange områder også. Hun kunne kalkulere seg til å finne letteste vei til leken som havnet på andre siden av elven (ukjent sted). istedet for å stå å ule eller hoppe i elva og svømme over, så hun over terrenget og så en bru et sykke unna som hun løp bort til over og rundt. Dette er bare ett eksempel på mange.

Nitro er også intelligent. Han har egne meninger og syns ikke det er artig å repterere slike tåpelige sitt /dekk kommandoer. Det betyr ikke at han er dum, men han selv bestemmer hva han syns er vits og ikke. Slike hunder, som "tenker" selv, føles for meg mer intelligent enn hunder som bare er fiksert på en godbit og gjør hva som helst for den. Men på slike lister vil slike hunder kalles dumme. Så jeg ser på det helt anneledes.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er store forskjeller innenfor den samme problemløsning-intelligensen og. Boris hadde fått full pott på den intelligens-testen som Lille-Zara linker til. Han er veldig smart på sånne ting. Men den enkleste intelligens-leken til Nina Ottosen har han fortsatt ikke skjønt. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De smarteste hundene jeg har hatt, er de som har vært minst trenbare. De løste problemer og tenkte selv - gjerne helst når jeg egentlig ikke syns de trengte å løse problemer og tenke selv :P Nora, som er den mest trenbare hunden jeg har hatt, tenker også masse på egenhånd, men konklusjonene hennes er som regel feil, så jeg tipper hun er ganske kørka :P

EDIT: Jeg syns jo som Djervekvinnen at en hund er ganske dum om den gidder å jobbe og jobbe og jobbe bare for å få leke med tennisball eller kong eller få en pølsebit. Dinamor kalkulerte hvor mye hun gadd å jobbe for en pølsebit hun, hvis det ble for dårlig betalt, så så hun ikke noe poeng i å jobbe heller.. hehe

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skiller også mye på hva som er lett-trenthet og hva som er intelligens. Det er derfor jeg også tenker at når BC blir rangert som veldig intelligent er det noen som har blandet kortene litt. Det er jo litt som oss tobeinte, noen er skoleflinke men trenger ikke å være intelligente (selv om noen er begge deler). Man trenger bare å kunne sitte pent på stolen sin og følge med.

Men nå er jeg jo så heldig at jeg har fått en hund som ser ut til å være begge deler, lett-trent og "jakthund-smart". Så da satser vi på at det veier opp for mine dårlige trener-egenskaper...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...