Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kopierer fra kulltrådenmin.

Jeg klarer ikke helt å bestemme meg om vi skal ta blodprøve eller ikke... Fordi om vi feks tar blodprøve dag 7, så får vi kanskje ikke svar før sent dag 8/dag 9, og må reise i rundt et halvt døgn. Vurderer litt frem og tilbake om jeg skal bare dra dag 8/9 uansett, ta inn på hytte/hotell i nærheten og bare være der til hun er ferdig.

En annen oppdretter som har drevet med rasen i mange år så at hun prøver alltid å parre så sent som mulig i stådagene, da det blir flest valper da... Det er jo hennes mening, men verdt å ta med seg videre?

tenker litt på om det egentlig blir noe vits å ta blodprøve?

Vanskelig dette, så mye enklere om det hadde vært nabohunden :aww:

Skrevet

Om man skal reise langt, som i ditt tilfelle, er det jo en fordel med blodprøve, så vet du når de optimale dagene er,

men hvis du har lyst og råd til å sitte på hotell i over en uke, så er det jo greit, men husk at noen tisper kan stå så sent som dag 18+, og hvis Lyra har tenkt til det nå så blir det en veldig lang finlandstur på deg :P

Og selv om tispene har stått tidlig før så gjør de ikke nødvendigvis det på neste løp..

Skrevet

Sant. Men, på samme tid så tenker jeg OM det egentlig er verdt pengene, det er vel ikke ofte akkurat at tisper står så sent. Jeg har ikke noe problem å være der så lenge om det trengs (Alene ferie, yey!) og en annen ting er jo at når blodprøven er tatt så får jeg svar dagen en og halv dag etter tidligst og det er to og halv time hver vei til dyrlegen... Så å få beskjed at jeg får ta ny blodprøve når de har mottat blodprøven virker egentlig ut som bortkastet penger :P Spesielt med tanke på ny ventetid i forhold til forsendelsestid og når de har muligheten til å se på svarene.

Guest Jonna
Skrevet

Jeg har tatt på ca dag 8-10 (husker ikke i farten) og fått ett ca tall på hvor de er iløpet. For meg har det hatt nytte, men samtidig så har min magefølese med utgangspunkt i atferd og tidligere løp vært rett.

Men jeg har også kunne reise fram og tilbake på 1-2 dager og fått parringer de gangene.

Syns nesten det var mer stress når hannhunden var her hele løpetiden og jeg ikke hadde tatt noen blodprøve :lol:

Skrevet

Bruker du ikke like mye, om ikke mer penger på å sitte fem ekstra dager i finland?

Nei, bor på hytte hos oppdretterne :)

+ at jeg slipper 5 timer reisevei til dyrlegen per gang vi må ditt.

Jeg har tatt på ca dag 8-10 (husker ikke i farten) og fått ett ca tall på hvor de er iløpet. For meg har det hatt nytte, men samtidig så har min magefølese med utgangspunkt i atferd og tidligere løp vært rett.

Men jeg har også kunne reise fram og tilbake på 1-2 dager og fått parringer de gangene.

Syns nesten det var mer stress når hannhunden var her hele løpetiden og jeg ikke hadde tatt noen blodprøve :lol:

:lol:

Takk! Får tenke litt på det. Så når man tar blodprøve så får man svar på hvor ca de er i løpet sitt? Venninnen min fikk bare svar om at "ikke klar, ta ny blodprøve om tre dager" feks, og det synes jeg blir for risky i mitt tilfelle.

Guest Jonna
Skrevet

Takk! Får tenke litt på det. Så når man tar blodprøve så får man svar på hvor ca de er i løpet sitt? Venninnen min fikk bare svar om at "ikke klar, ta ny blodprøve om tre dager" feks, og det synes jeg blir for risky i mitt tilfelle.

Ved en blodprøve så har jeg fått svar som "staterstikken sier at det dobbler seg så og så mye pr dag blablabla du kan anta onsdag, ny prøve mandag for å være sikker." Jeg har da dratt søndag/mandag til hannhund og fått parring. Samme gjor jeg med Blaze, jeg dro en dag eller to før utregningen uten å ta ny prøve og fikk parring og valper.

Men jeg har tatt blodprøvene ganske "sent" i forhold til når mine står. Dag 8-10 i løpet alt etter når helgen har kommet og kunne få svar før helgen kommer.

Skrevet

Takk for svar :) Jeg får ringe dyreklinikken imorgen, også høre litt om hvordan vi gjør det :) Jeg er glad at neste valpekull bor jeg på østlandet :lol:

Hannhund eieren har sagt at jeg er velkommen fra imorgen av om jeg vil for å være sikker på at det går i orden, alt opptil meg :lol: Men trenger ikke å ta av så mye :aww:

Skrevet

Jeg har tatt progesteronprøve, og kommer til å fortsette å ta det, men bare ikke stol blindt på "normalen" i forhold til doblingstall. Det sies vel at de dobler annenhver dag etter at de har kommet opp til en verdi på 8 (ble brått litt usikker nå..?), men sist jeg tok hadde tispa en verdi på 2 på dag 10. Da vi tok neste prøve dag 13 (bare fordi jeg har dårlige nerver og vet de kan stige fortere - veterinæren mente jeg ikke trengte komme før dag 15) var hun oppe i 29...

Jeg liker å vite ca når de er klare da jeg har opplevd å ha en uerfaren, flørtende tispe som sa nei til hannhunden. Etter mine beregninger var det for tidlig, mens hannhundeier som har avlet diverse raser i en mannsalder mente tispa bare tulla og burde holdes. Da var det godt å få bekreftet av (ny) progesterontest at hun ikke var klar før de to kommende dagene, hvorpå paringen gikk uten problemer.

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet

Har aldri tatt blodprøver, og kun tatt utstryk en gang - da fikk vi beskjed om å kjøre umiddelbart - og det var veldig feil, tispa gikk tom - så jeg ser på tispa jeg. Og har man mulighet til å ta noen dager hos hannhundeier så er det jo bare bortkasta penger å ta blodprøver å styre, da er det jo bare å pare når tispa er klar og hannen vil.

Skrevet

Jeg tok blodprøver på min fordi jeg måtte ordne med fri fra jobb, det var midt i jul/nyttår og hannen bodde nok timer unna til at det ble et dagsprosjekt. Ingen mulighet til å la tispa bli over heller. For meg var dette til hjelp for hu tulla mi viste seg å være klar seint i løpet. Seinere enn hva forhorning av celler skulle tilsi (veterinæren tok utstryk av egen nysgjerrighet, jeg betalte ikke). Mens blødningsmengden passet bra med "boka". Adferdene hennes, ikke helt. Hun var nemmelig en flørt tidlig i løpet. Så en streng dame, før hun var klar på dag 17.

  • Like 1
Skrevet

Jeg hadde tispe som flørta vilt på dag 10 og utover. Halen til sides og rett og slett skamløs oppførsel :innocent: Men det ble ikke parring før dag 15.

Jeg har ikke særlig peiling på dette, men fikk et råd av en erfaren oppdretter om å ta "fingertest" - dvs. smøre inn fingern med vaselin og føre inn i skjeden. Dersom du ikke kommer lenger enn første fingerledd er tispa ikke klar - uansett hva et utstryk eller blodprøve sier.

Det viste seg å stemme på en prikk her i alle fall.

  • Like 1
Skrevet

Det blir til at vi ikke tar blodprøve. Har snakket med dyrlegen her som mente det ville være bortkastet med tanke på leveransetid på posten, dag 8-9 er i helgen, og før det var det lite vits. Så da blir det til isteden at jeg reiser neste mandag til finland og håper på det beste :) Har muligheten til å være der/sette henne igjen, så da er det jo greit.

Tusen takk for svar alle sammen!

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...