Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing..usikker?


Caro
 Share

Recommended Posts

BC min Caro har nå i det siste blitt utrolig "vokal", hører han en minste lyd som er uvanlig så knurrer han og kommer med små boff både når vi er inne og ute.

Han er 1 år nå så jeg tenker kanskje det har litt med alderen å gjøre...men jeg er neimen ikke sikker.

Det som skjer: Han hører kanskje stemmer fra naboen, da bjeffer han ut i lufta og kommer knurrende mot oss og står/legger seg bak beina våre å "gjemmer" seg. Han er absolutt ingen tøffing når det kommer til dette, han høres voldsom ut, men kommer tiltene til oss med halen mellom beina, noe jeg syns virker som han er litt nervøs/usikker.

Det vi da pleier å gjøre er bare å gå ifra han, da slutter han (er dette lurt eller kan det bli verre?)

vi har også regelen #bjeffing ute = inn, bjeffing inne = inn på soverommet# Men syns heller ikke dette virker lenger...

Han er så absolutt ikke aggressiv mot mennesker eller andre hunder/dyr, han kommer løpende/krypende/vinglende mot alle i ren glede ETTER en økt med "VOFFVOFF GRRRRR"

Til og med mot svigers, samboeren og andre kjente lager han lyd mot.

Vi kjørte traktor for litt siden på ett jorde, da noen folk vi hadde akkurat hilst på sto å så på, Caro bjeffa HVER GANG vi passerte dem...what to do?!?!?

Tar imot alle tips...jeg er snart tom for ideer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forskjell på bjeffing og bjeffing. Når mine hunder velger å gå bak meg (om de har bjeffet først, eller ikke), lar jeg dem gjøre det og da får heller ingen følge etter, klappe, forholde seg til dem. Heller ikke andre hunder. Når hundene mine viser meg den tillitten at jeg kan beskytte dem, så gjør jeg det. Det kan være kosedamer som vil dille med hun som ikke liker fremmede, eller en bråkete hund som Scilos velger å la meg møte først.

Tullebjeffing på lyder ute, stopper jeg med et: "Ti stille", jeg. Ikke det at det alltid hjelper, men det er ikke så mye å bjeffe på her ute at det bjeffes daglig, en gang.

Hundene får heller ikke "overfalle" gjester, rørleggere, eller andre enn oss. De skal være på stua til de får lov til å hilse. Iallfall Fibi. Fremmede får igrunnen beskjed om å overse henne til hun kommer bort for å hilse, også. Når hun først har godtatt noen, liker hun dem for alltid. Hun er grei sånn.

Usj, det jeg prøver å si er at det er lov å be bikkja si holde kjeft og det litt strengt. Hva hensikten med å isolere den når den bjeffer er, ser jeg ikke helt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hvis han kommer løpende mot oss når han bjeffer osv så skal vi la han gjøre det?

Det er jo på en måte betryggende å vite att han kommer til oss hvis det skjer noe uvanlig eller kommer/går folk forbi her, istede for att han stormer ut i veien osv....(for noen dager siden gikk det to hunder forbi her og da var Caro ute alene, jeg hørte han bjeffa så jeg kikka etter han...hvor var han?? joda han satt på trappa klistra inn til døra å ville inn...det er ganske kjekt da.)

Åjada han får høre "hysj, Fy, Nei, stille" ofte nok, men det hjelper ikke mye...han slutter å bjeffe, men det går bare over til knurring/grynting.

Men hva kan det ha seg att han bjeffer på kjente folk han ser så å si hver dag? burde han ikke kjenne dem igjen...eller varsler han oss om det kanskje?? "De er der asså! ser du mor?! se der!!" :dog_running:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...