Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min er redd mennesker


PsychoLynx
 Share

Recommended Posts

Gry, aussie på 3,5 år, er redd mennesker. I all hovedsak fremmede mennesker, men også noen kjente.

Om folk prøver å hilse på henne, hylgneldrer hun og står på 2 meters avstand, klar til å løpe om mennesket strekker seg mot henne.

Bridie, hennes søster på 8, løper bort til de fleste hun møter, vil hilse, selv om hun kan bjeffe osv, og da kan Gry følge etter og kanskje innse at det ikke er så farlig. Men så fort fokus blir rettet mot Gry, så er det skummelt igjen.

Dette gjelder som sagt oftest fremmede, men også min pappa er tydeligvis dritskummel. Han har aldri gjort bikkjene noe som helst, han klapper dem, gir dem godbiter, men allikevel må hun hylgneldre hver gang hun ser han.

Sist de var på besøk her satt han med godbiter klar i flere timer og ga til Gry så fort hun nærmet seg, og etterhvert kunne han klappe på henne uten at hun spratt unna. Men neste gang er det det samme levenet igjen.

om vi bare overser henne, så later hun som den skumle ikke finnes. Hun tar aldri initiativ til å utforske selv. Til nød etter lang lang tid. Sånn tid man nesten aldri har.

Gry flyttet til oss 1 år gammel. Min erfaring fra hennes liv før, var at hun aldri fikk lov å ta initiativ til noe selv. Hun ble holdt igjen. Alltid blitt fortalt hva hun skal gjøre, og hvordan hun skal reagere. Men hun var ikke på langt nær sånn som hun er nå når hun kom til oss!!

Da lot hun bare være å vise interesse for folk. Nå kan hun vise interesse, men det er alltid skummelt.

Jeg forsøker å støtte henne ved å ta på personen hun er redd, snakke med den, la den gi henne godbiter osv osv, men det virker ikke å nå gjennom.

Det er såpass ille dette at folk har kommentert at de syns hun er skummel, fordi de ikke vet hvor de har henne. Selv er jeg jo ikke redd for at hun skal gjøre noe, men jeg syns det er vondt å se henne så redd! Jeg vil ha en logrende hund som er glad i å se mennesker!

Men, er det håp om dette?

Pappa prøver jo hver eneste gang vi møter han å gi Gry positive opplevelser. Godbiter, ros osv, men det når bare ikke gjennom. Så da kan dere jo tenke dere hvor vanskelig det vil være å trene på fremmede mennesker som hun kanskje bare møter engang... Eller vil dette kunne bli bedre om hver eneste fremmede hun møter gir henne godbiter? Ved å kaste bort til henne?

Haff, føler at jeg har nådd et punkt der jeg virkelig ikke vet hva jeg skal gjøre lenger..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Redsel for folk er vel noe som er svært vanskelig å trene bort - man kan kanskje komme et stykke på vei med veldig kontrollert og riktig trening, men ett sted vil det antakelig stoppe opp - og ting blir ikke bedre. Så lenge det ikke har hjulpet å få henne bedre vha å gi henne positive erfaringer, godis etc, så er det kanskje heller ikke noen vits i å fortsette det sporet lenger. Jeg tror kanskje det beste for Gry er at alle bare overser henne, ikke trenger seg på henne og gir henne oppmerksomhet. Skjerm henne fra kontakt, ta kontroll over situasjonene og bare la henne slippe å forholde seg til folk, rett og slett. Det høres kanskje litt passivt og teit ut, men siden hun ikke responderer særlig bra på positiv trening, så tror jeg det beste for henne vil være at hun finner ut at hun faktisk slipper å måtte forholde seg til disse ekle menneskene (i hennes hode). Kanskje vil hun også slappe bedre av etterhvert, dersom hun opplever at hun ikke trenger å møte folk og forholde seg til dem?

Dette er bare et forslag altå - eksperter på slikt vil kanskje ha en eller annen superoppskrift på dette, men inntil du finner ut av den, så tror jeg det beste for Gry er å slippe den treningen dere har drevet med.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det samme som jeg og Fokus sliter med. Han er veldig redd fremmede mennesker, skal han introduserese for nye må jeg passe på at alt skjer på hans premisser. Han får ikke hilse på noen av egen fri vilje, rett å slett fordi han ender opp med å sette seg i en situasjon han ikke takler å det endre med bjeffing/utaggering. Han elsker å rundere, at det da er fremmede mennesker gjør ingenting fordi dette er jobb og han er trygg på stiuasjonen.

Etter 4 år har jeg bare måtte akseptere at det er slik han er, han har alt for mye vokt/skape å aalt for lite mot!

Etter å ha akseptert at dette er slik gutten min er, så har ting begynt å fungere mye bedre for oss.

Min konklusjon er rett å slett at du bare må akseptere at Gry er slik, jeg ser nå at Fokus har ingen behov for å hilse på alle menneskene vi treffer på vår vei. Han har det mye bedre når jeg tar kontroll og lar han slippe.

Det skal sier at de Fokus kjenner, de elsker han <3 å som regel skal det ikke mer til en at vi bare er sammen på tur eller trening :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Smarte ord dere kommer med her. Så ja.... Jeg får vel bare innse at Gry ER sånn.

Nå kom det besøk her istad, og da ba jeg folk bare overse Gry. Og da de endelig fikk satt seg, Gry fikk snust etter godbiter i hagen en god stund osv, så la hun seg jammen på beina dems og sovna. Riktig nok måtte hun boffe igjen da folk reiste seg opp, noen gikk på do osv, men hun sov da på beina dems og fikk kos fra ungene. Så jeg får vel kanskje bare se meg fornøyd med det :)

For ser jo at det er når folk gir henne oppmerksomhet at hun fllipper...

Men, betyr dette bånd så fort det kommer folk til oss som hun øser seg opp over? Eller kommando om å bli hos meg? Inntil jeg evnt får sagt at folk skal overse henne liksom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra det funket ganske bra i dag :).

Men, betyr dette bånd så fort det kommer folk til oss som hun øser seg opp over? Eller kommando om å bli hos meg? Inntil jeg evnt får sagt at folk skal overse henne liksom?

Både bånd og være hos deg er vel ting som kan være smart å bruke ja. Vis henne at det er DU som tar deg av de besøkende (veldig kjekt dersom du greier å kontrollere dem som kommer, slik at de ikke bare braser inn uanmeldt, slik at du kan lage en rutine på måten dere håndterer det på kanskje?). Sett skilt på dørene kanskje? "Overse hunden - ikke ta kontakt med henne - men kast gjerne en neve godis på gulvet der hun er" :D. Det viktigste er nok at hun slipper å forholde seg til de som kommer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig i det som er sagt før her.

La Gry slippe å forholde seg til mennesker, og styr henne ut av situasjoner der du vet/tror hun kommer til å reagere.

Mest sannsynlig har hun nå fått en ide om at *å nei, der kommer et menneske som vil ta på meg- iiiiiiiiiik- best å prøve å jage de vekk*

Etter masse møter med mennesker som ikke bryr seg om henne, så kanskje, om du er heldig så vil hun etterhver oppdage at fremmede mennesker bare er statister som deler ut godis :)

Vil det hjelp å ha henne på et annet rom til folkene har kommet seg ned i sofaen? For å slippe den "møte fremmede i døra" situasjonen. For der kicker vel vokten inn?

Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Nå har ikke jeg hatt redde hunder men en strihåret vorsteh og en flat som kom og overfalt folk når dem kom inn døra ble i det meste løaget.

SÅ for min og besøkendes sin del så ble det at banker det på eller ringer på så skal dere gå på plassen og bli der til besøket har kommet inn og satt seg i sofaen. Da kunne hundene mine hilse med alle beina på bakken for da ble ikke besøket så interresant

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde oversett henne totalt. Dere kan gjøre vondt verre ved å lage en "sak" ut av det. Lat som du ikke ser at hun er redd, og vær trygg selv. Si "hei" til alle du møter, om du kjenner de eller ikke har ikke noe å si. Vis at du har kontroll, og at det ikke er noen som er farlig.

Det er ikke alle hunder som liker folk, sånn er det bare :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig i det som er sagt før her.

La Gry slippe å forholde seg til mennesker, og styr henne ut av situasjoner der du vet/tror hun kommer til å reagere.

Mest sannsynlig har hun nå fått en ide om at *å nei, der kommer et menneske som vil ta på meg- iiiiiiiiiik- best å prøve å jage de vekk*

Etter masse møter med mennesker som ikke bryr seg om henne, så kanskje, om du er heldig så vil hun etterhver oppdage at fremmede mennesker bare er statister som deler ut godis :)

Vil det hjelp å ha henne på et annet rom til folkene har kommet seg ned i sofaen? For å slippe den "møte fremmede i døra" situasjonen. For der kicker vel vokten inn?

Lykke til :)

Nå er det ganske sjelden vi har besøk her inne som hun ikke kjenner, og de hun kjenner men er redd vet å overse henne nå til hun evnt tar kontakt selv.

Men hender jo det er noen på gårdsplassen her, og da blir hun sånn "ekkel"..... Altså, hadde JEG opplevd en fremmed hund sånn som Gry, hadde jeg nok ikke stolt på den selv. Hun ser liksom ut som en hund som fint kan panikkbite om hun skulle havne i en situasjon der hun ikke kommer seg vekk. Selv om jeg egentlig fortsatt ikke tror Gry vil gjøre det da...

Gry er liksom to forskjellige hun.... Da det kommer noen hun liker, så hylgneldrer hun, piper og skriker av glede og hopper rundt i vilden sky og tar helt av. KOmmer det noen hun blir redd, så hylgneldrer hun og ser ut som et vilt dyr klar for å rømme.

Men hun viser da i det minste "følelser" nå.... Mot da hun kom til oss...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg hadde min forrige hund, Misty, som var hysterisk redd alt og alle. Så var det eneste som funka å ignorere henne totalt, og evnt ta henne ut av situasjonen. Mas og fjas gjorde henne værre, og hun, i motsetning til din Gry, bikka over til å angst bite.

Mitt råd er: Ignorer, Ignorer og Ignorer!

Få folk som kommer til å ikke hilse på henne. Ha en rutine på at hun blir oversett når det kommer folk, evnt tatt ut av situasjonen til hun har roet seg . F.eks kan hun plasseres i bur, i bilen, i et annet rom - et sted hun føler seg trygg, der folk IKKE får ta noe som helst kontakt med henne.

Lykke til :) Gry er fin hun :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det ganske sjelden vi har besøk her inne som hun ikke kjenner, og de hun kjenner men er redd vet å overse henne nå til hun evnt tar kontakt selv.

Men hender jo det er noen på gårdsplassen her, og da blir hun sånn "ekkel"..... Altså, hadde JEG opplevd en fremmed hund sånn som Gry, hadde jeg nok ikke stolt på den selv. Hun ser liksom ut som en hund som fint kan panikkbite om hun skulle havne i en situasjon der hun ikke kommer seg vekk. Selv om jeg egentlig fortsatt ikke tror Gry vil gjøre det da...

Gry er liksom to forskjellige hun.... Da det kommer noen hun liker, så hylgneldrer hun, piper og skriker av glede og hopper rundt i vilden sky og tar helt av. KOmmer det noen hun blir redd, så hylgneldrer hun og ser ut som et vilt dyr klar for å rømme.

Men hun viser da i det minste "følelser" nå.... Mot da hun kom til oss...

Ja, du må bare innse at det bare er sånn hun er.

Sånn egentlig så høres hun ikke ut som to forskjellige. Uten å ha sett henne, og kun ut fra det du skriver om henne, så høres det ut som at hennes overivrige hilsing og at hun "tar helt av" på kjentfolk også er usikkerhet. Der har hun bare lært seg å hilse på de, men sånn hysterisk atferd er ofte ikke noe trygg og god atferd.

Jeg stemmer i med de andre, men jeg ser egentlig ingen grunn til at hun skal trenge å forholde seg til andre folk i det hele tatt? Du skriver at hun bjeffer om folkene reiser seg igjen fra sofaen, hvorfor må hun ligge nært de? Kanskje det er liksågreit at hun lærer seg å ligge på sin plass hver gang dere har besøk, og ikke hilse i det hele tatt? Så slipper hun å være/havne i noen form for situasjoner som hun egentlig ikke liker? Så kan hun få sin trygge plass hvor hun kan være i fred og lære seg å slappe av. På tur så må hun ikke hilse på noen som helst, ha henne i bånd/be henne gå bak, eller noe som fungerer, la henne slippe å ta et ansvar hun faktisk ikke tåler. Det samme gjelder egentlig alt hun er redd for, la henne være, ikke press henne i situsjoner hun egentlig ikke tåler, mange ganger kan man heller lage seg større problemer enn det man tror man gjør. Disse flotte gjeterhundene våre kan være flinke til å bygge (irrasjonelle) redsler, uten at man oppdager det før ganske sent.

(Mange aussier setter seg i situasjoner de ikke tør å stå i, og de har heller ikke mot til å komme seg ut av situasjonen, desverre ender de mange ganger opp med å gjøre det vi ikke tror de blir å gjøre... "Det ekle aussieblikket" som en instruktør så "pent" sa.)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...