Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kaizer blir en gang i blant kvalm, og for andre gang på ett år har han blitt kvalm i løpet av natta mens jeg sov og ikke merket noe.. Jeg våknet til oppkast på stua, en istykkertygd mp3spiller, øretlf er borte og han har spist av sløyfene på alle snøreskoa i gangen! Mp3spilleren er hel, men knust.. Sist gang spiste han kodebrikken til nettbanken,men den kom ut igjen på vei til vetrinæren!

Har noen her opplevd noe lignende? Har dere noen tips til hva jeg kan gjøre for å unngå at han spiser ting?(vil ikke stappe han i et bur).

Denne gangen fikk jeg beskjed av vetrinæren om å se an situasjonen, siden dyret virkel helt fin og alt kom ut på naturlig måte sist! Men jeg er redd for hva han kan finne på å spise neste gang:/

Skrevet

Ha han på rommet sammen med deg og rydde bort ting som kan spises. ? Og om det skjer ofte, så prøv og finn ut om det er en grunn til at han blir kvalm. For lenge mellom måltider feks kan gjøre at hunder blir kvalme.

Skrevet

Jeg tenkte på det samme som Hampus.

En annen mulighet kan være at han leter febrilsk etter noe som kan fungere som gress (cellulosefiber) for å få ut det som forårsaker kvalmen. Bare en tanke.

Skrevet

Han spiser ting definitift for å klare å kaste opp.. Han har nemlig vært slik et par ganger mens jeg har vært våken også, å det starter alltid me at han kaster opp og om han fortsatt er kvalm etter det begynner han å spise alt han finner:/ er jeg våken/hjemme når han begynner slik, så går vi ut så han får gresse. Så vil tro han spiser ting som erstatning for gress..

I dag endte det med dyrlegebesøk, med røngten og tømming av magen, og dyrlegen fikk seg en god latter av alt som kom ut:p

Jeg fikk også beskjed om å holde han i bur om natta og mens jeg er på jobb, siden han kanskje ikke er like heldig neste gang.. Men å holde han i bur 16 timer i døgnet er noe jeg virkelig ikke ønsker! Soverommet gjøres nå tomt for ting han kan spise, så blir han der om natta! Men det er lite der, og han er vant til å ha hele leiligheten å tusle på, og han sitter nesten hele dagen å ser ut av vinduet.. Kan det være en løsning med munnkurv mens jeg er på jobb? Eller bør jeg stenge han inne på soverommet eller i bur?

Beklager om det ble litt uoversiktelig, men jeg har ny tlf å sliter litt med alt på den:p

Skrevet (endret)

Kanskje plukke en liten bukett med gress hver morgen/kveld og ha tilgjengelig for ham i tilfelle han blir kvalm? :D

Edit: ellers kan du lage deg et sånt fint, minimalistisk zen-aktig gressblomsterbed inne?

grass-planters.jpg

Endret av Pim
Skrevet

Da får han holde seg i mørket på soverommet, og kanskje jeg skal plante litt gress til han i tillegg:D de hadde jo vært kjempe morro! Men klarer de ikke å drikke med munnkurven på?

Skrevet

Til katter finnes det noe som kalles kattegress. Det er gress en planter inne, så innekatter kan bruke det til å regulere fordøyelsen. Kanskje det funker for hunder også?

Skrevet

Som resten sier var det lurt med kattegress eller plukke gress selv;)Om han ikke tar skikkelig store ting kan det jo hende det holder rydde unna det værste av ting så han fremdeles kan være løs og ha tilgang til vinduet når er alene som er vant til?;)

Mi hilser og sier at brikke til nettbanken og alt som eventuelt kan finne seg på stuabordet er godt når er alene så det må bort;) Hjelper ikke at er 6 år nei!hehe.Hun ligger mest i sofaen og sitter titter ut av vinduet når er alene så tror ikke hun har likt det nå særlig om ikke fått fortsette med det når er alene.

Lykke til håper det går bra!

Skrevet

Som resten sier var det lurt med kattegress eller plukke gress selv;)Om han ikke tar skikkelig store ting kan det jo hende det holder rydde unna det værste av ting så han fremdeles kan være løs og ha tilgang til vinduet når er alene som er vant til?;)

Mi hilser og sier at brikke til nettbanken og alt som eventuelt kan finne seg på stuabordet er godt når er alene så det må bort;) Hjelper ikke at er 6 år nei!hehe.Hun ligger mest i sofaen og sitter titter ut av vinduet når er alene så tror ikke hun har likt det nå særlig om ikke fått fortsette med det når er alene.

Lykke til håper det går bra!

Hehe, er voksen hund(4,5år) det er snakk om her også:) blir nok planting av gress(har en potte som er ypperlig til det formålet), alt han kan finne på å spise er flyttet fra benker og hyller han når opp til og i morgen blir det innkjøp av tyggeting som han får frem kun når jeg er på jobb! Regner med han holder seg unna ting han ikke skal spise om han har gress og grisehale o.l. tilgjengelig!

Er heldigvis ikke ofte han er dårlig, dette er tredje gangen på 14mnd han har vært dårlig uten at det er en åpenlys grunn(som at han har spist råtten kråke ol.).

Får poste bilde av gressplanten når den har grodd til! Er vel ikke ofte man ser vanlig gress i en stor potte på gulvet i en stue:p

Takk for tips:D

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...