Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Skaffet meg i vår min aller første hund. En stående fuglehund med for tiden masse energi.

Hun oppfører seg stort sett som en engel, men jeg føler det er så utrolig lite som skal til for at hun mister HELT fokus på meg.

For eksempel: i går kom det en bil til gården vår som bare skulle stoppe på i 10 min for å si "hei". (De hadde med seg sin hund, gikk fritt på gårdsplassen og oppførte seg pent) Jeg hadde informert dem om at de skulle ignorere min hund til hun hadde roet seg. Jeg tok på båndet og prøvde å opptre så rolig som mulig. Men jeg overdriver ikke når jeg sier hun mer eller mindre dro, bjeffet og peste fra de kom og så si til de dro igjen. Jeg satte meg etterhvert ned og holdt henne i halsbåndet for å unngå den verste dra'inga for hennes del.

Hva skulle/kunne jeg gjort annerledes?

I går tok jeg med henne ned til byen for litt "miljøtrening" og omtrent samme regla der. Hun har ikke fokus på meg i det heletatt og skal snuse på alt og nekter å gi seg. Satte meg ned på en krakk til hun fikk roet seg og prøvde igjen etterhvert. Da gikk det en del bedre.

Jeg er klar over at jeg bor i et mildt sagt "rolig" strøk av landet og at vi ikke får noe gratis i form av miljøtrening og sosisering i det daglig. Men jeg prøver å være flink. Har henne med meg hver gang jeg er på butikken og nede i byen. Slipper henne ut for å "trene" litt der det er mer folk og biler. Har også deltatt på valpekurs og 5-6 kvelder med miljøtrening og skal på 2 kurs utover høsten.

Det jeg egentlig spør etter i denne tråden er råd/tips for hva jeg skal gjøre:

i situasjoner der hunden mister sååå fokus på meg og vil bort til alt og alle.

Jeg tar hunden min veldig seriøst og trener så mye jeg kan.

Er svaret så "vanskelig" at jeg bare må få henne opp i sånne situasjoner enda oftere til det slutt blir kjedelig liksom? Skal jeg ta med fiskekaker i lomma døgnet rundt og virkelig kjempe for oppmerksomheten hennes når sånne situasjoner oppstår?

Hjelp, sånne situasjoner gjør meg så usikker, stresset og fortvilet! (PRØVER å ikke la hund merke det selvsagt!)

-Z

Guest lijenta
Skrevet

Tja det spørs hvordan du trener. Men jeg liker å ha et nei eller stopp komando som sitter hardt, det gjør at hunden din kan bli friere. Jeg selv har strihåret vorsteh som kan gå fritt under tilsyn på gården, i nabohuset så bor det to katter og rådyra surrer rundt husset. Så selv om vorsteh er kjente for å lose rådyr og drepe katter har hun her ikke gjort det.

Når hun blir så ivrig når det kommer folk så ville jeg kanskje begynt å trene der det kommer litt folk og trent inn kontakt eller sladretrening. Hun vil da få noe å bruke hodet på. Jeg også bor en san plass som det ikke kommer så mye folk men til sosialiseringstrening så er det mange i bygda som bruker kjøpesenteret her. Man setter seg på en benk på utsiden og bør ha en god ligg komando på hunden. Hunden blir da gjerne lagt ved føttene og du selv setter deg ned på benken og blir sittende. Først kjempekort tid så strekke den lenger og lenger. HVis det er for mye så har vi noen benker andre plasser som blir brukt til samme tingene men med mindre forstyrrelser.

Håper dette var noe å nøste videre på. Du får spørre hvis det er noe uklart

Skrevet

Takk for fint svar!:) Tar gjerne i mot flere tips. Hva er sladretrening? I dag skal vi besøke noen hvor jeg VEIT hunden kommer til å bli overivrig når vi nærmer oss døra. De har hund som sikkert er en del av triggerne. Hvordan ville dere gått fram i dette konkrete eksempelet da?

Skrevet

Ååå nå kjente jeg meg litt for godt igjen, min fuglehund er akkurat sånn.. og jeg hjalp ikke akkurat med at jeg selv lett blir stresset.

Men fremgangsmåten jeg fikk fra oppdretter var utrolig gode metoder, og hvis man er konsekvent og gjennomfører så vil jeg tro at man får en rolig og stabil hund tilslutt. Det er oppdretter som har hunden min nå, og når de er hjemme får han rett og slett bare beskjed om å ligge i senga si for å lære at "livet er kjedelig".

Det gjelder rett og slett å ikke la dem hause seg opp, og om de gjør det, så er det rett i time-out. Problemet er jo ofte at de blir så stressa at de rett og slett ikke klarer å roe seg.

Og akkurat som med mennesker, så hjelper fysisk aktivitet veldig på å roe ned stress.

På hundetreninger fikk jeg tips om å slenge han rett i bilen om han hauset seg opp, og det var endel treninger der han knapt var ute av bilen. Altså haugevis med passivitetstrening.

Og i det konkrete eksemplet du nevner her med besøk, vil jeg rett og slett bare snudd og gått tilbake mot bilen dersom hunden hauser seg opp når dere nærmer dere døra, og holdt på helt til hunden klarte å nærme seg døra rolig og avslappet. Men dette er noe som kommer til å ta tid, så tålmodighet og et rolig sinn er uuuutrolig viktig. Jeg kan liksom ikke understreke nok hvor stor jobb det er, men man kommer nok veldig fort i mål hvis man er helt sort/hvitt på hva hunden får lov til.

Hva slags rase er det forresten? Og alder på hunden din?

Skrevet

Jeg tror at miljøtrening ikke er den største utfordringen du har. Den største utfordringen er rett og slett å trene gradvis opp et nivå hunden behersker. Hvis hunden ikke takler å slappe av når noen kommer innom, så vinner du ingenting på å ta hunden ut og holde den fast. Da blir hun antageligvis bare kjempestresset.

Det du må gjøre er å starte med å trene kontakt og det å være rolig, først inne på stua, og i gradvis mer krevende omgivelser, og helst ikke omgivelser som krever mer enn hun greier. Om du er i byen, prøv å finne et roligere område, en stille parkeringsplass eller bare et sted der du kan holde kontrollert avstant til alle forstyrrelser (og plass til å gå unna dersom noen kommer for nær fra en retning). Dersom hun må være med i krevende situasjoner må du øke avstanden så mye som mulig, og senke kravene til hvordan du vil hun skal oppføre seg.

Om du har lært å kjøre bil på landet, og aldri kjørt på en motorvei eller i en rundkjøring før, og så ble plassert midt i Oslo sentrum i en bil, hvordan ville du følt det da?

Det med å ha hunden med på besøk der hun blir kjempestresset ville jeg latt være. Planlegg heller å ta noen korte turer dit hvor du trener litt med henne uten å gå inn, og ikke ta henne med inn der før hun (i løpet av flere ganger) lærer å være rolig der.

Jeg anbefaler deg å lese litt om BAT (Behaviour Adjustment Training). Den sier litt om grenser og det å lære hunden å håndtere ubehagelige situasjoner (stress er ofte ubehagelig for hunden, selv om det er noe den gjerne vil gjøre).

Litt rotete her, sitter på dårlig nett i England, men du får sikkert flere gode tips. Sladretrening eller kinderegg-metoden kan du søke opp på forumet.

  • Like 1
Skrevet

Hei:) Vil bare si tusen takk for alle svar! Har vært nede i "by-parken" flere ganger denne uka og føler allerede at det går mye mye bedre! Hun har en intens treang til å lufte på alt mulig rart og fokuset på meg er ikke allverden når vi forflytter oss, men hun stresser ikke på samme måte lengre. Når jeg setter meg ned på en krakk og folk går forbi slapper hun av og bryr seg knapt om de som går forbi:) (Men skateboards er veeeeldig spennende da;))

Det jeg har gjort er egentlig bare å sette meg ned på diverse krakker og trener kontakt også har jeg tatt det lengste båndet jeg har og stilt meg på en litt åpen plass hvor det samtidig skjer en del ting rundt oss. Og hver gang hun tar kontakt med meg får en klikk og belønning. Så skifter jeg posisjon i forhold til henne uten at hun merker det og gjør det samme igjen.

Ang. lukting: veit det er en 100% naturlig ting for en hund å gjøre, men skal jeg la henne bruke tid på nye lukter eller skal jeg ikke? Hun blir veldig fjern når hun finner en interessant lukt og er veldig glad i å ha nesa i bakken. Når vi forflytter oss og sånn skjer skal jeg ta la henne bli feridg med lukta eller skal jeg "dra" henne videre? Lite dilemma i forhold til båndtrening for vil jo ikke at hun skal lukte på alt mulig rart når vi går tur samtidig som jeg ikke liker å ta henne vekk fra ting med "makt".

mvh. Z

Skrevet

Det med å dra henne videre er opp til det, jeg ville ikke tillatt det fordi jeg misliker å stoppe hver 10ende meter når jeg går tur. Men om det ikke plager det, så syntes sikkert hun det er digg å lese ferdig avisen :P

Skrevet

Lær inn et "nå er det nok"-signal? Jeg pleier å si "kom igjen" og bare gå (og trekke hunden med meg) når hunden min snuser lenge. Nå kan jeg bare gi signalet, og så kommer han gjerne tuslende selv uten at jeg må dra ham med meg. Klart hunden må få lukte, og noen ganger er det trivelig å gå en snusetur, men noen ganger passer det bare ikke (og jeg har en hannhund som ikke får lov å meske seg med tispetiss...). Med en slik kommando kan jeg la ham lukte, og så si ifra når vi går; evt kan jeg gi kommandoen når han vil lukte og det ikke passer, feks når vi er på vei et sted, jogger e.l.

Ellers kanskje det hadde vært en idé å gå spor med hunden din? Så får hun litt utløp for snusetrangen, på en konstruktiv måte som er morsomt for både hund og eier, og som en ekstra bonus er spor en veldig fin måte å slite ut nøtta på gærne unghunder :ahappy:

Skrevet

Jeg gjør det veldig sånn som Pim, min får snuse sånn innen rimelighetens grenser, deretter får han kommando om å gå videre, og de gangene han ikke lystrer drar jeg ham bare med meg. Unntaket er tispeflekker, det er det nulltoleranse for, men er jo ikke noe vanskelig å se når han finner sånne :P Det funker i alle fall godt for oss, han er her også en sånn superdupergiraelskerheleverden-hund :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...