Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min blir så altfor, altfor "ivrig"


soaugh
 Share

Recommended Posts

Hei! Skaffet meg i vår min aller første hund. En stående fuglehund med for tiden masse energi.

Hun oppfører seg stort sett som en engel, men jeg føler det er så utrolig lite som skal til for at hun mister HELT fokus på meg.

For eksempel: i går kom det en bil til gården vår som bare skulle stoppe på i 10 min for å si "hei". (De hadde med seg sin hund, gikk fritt på gårdsplassen og oppførte seg pent) Jeg hadde informert dem om at de skulle ignorere min hund til hun hadde roet seg. Jeg tok på båndet og prøvde å opptre så rolig som mulig. Men jeg overdriver ikke når jeg sier hun mer eller mindre dro, bjeffet og peste fra de kom og så si til de dro igjen. Jeg satte meg etterhvert ned og holdt henne i halsbåndet for å unngå den verste dra'inga for hennes del.

Hva skulle/kunne jeg gjort annerledes?

I går tok jeg med henne ned til byen for litt "miljøtrening" og omtrent samme regla der. Hun har ikke fokus på meg i det heletatt og skal snuse på alt og nekter å gi seg. Satte meg ned på en krakk til hun fikk roet seg og prøvde igjen etterhvert. Da gikk det en del bedre.

Jeg er klar over at jeg bor i et mildt sagt "rolig" strøk av landet og at vi ikke får noe gratis i form av miljøtrening og sosisering i det daglig. Men jeg prøver å være flink. Har henne med meg hver gang jeg er på butikken og nede i byen. Slipper henne ut for å "trene" litt der det er mer folk og biler. Har også deltatt på valpekurs og 5-6 kvelder med miljøtrening og skal på 2 kurs utover høsten.

Det jeg egentlig spør etter i denne tråden er råd/tips for hva jeg skal gjøre:

i situasjoner der hunden mister sååå fokus på meg og vil bort til alt og alle.

Jeg tar hunden min veldig seriøst og trener så mye jeg kan.

Er svaret så "vanskelig" at jeg bare må få henne opp i sånne situasjoner enda oftere til det slutt blir kjedelig liksom? Skal jeg ta med fiskekaker i lomma døgnet rundt og virkelig kjempe for oppmerksomheten hennes når sånne situasjoner oppstår?

Hjelp, sånne situasjoner gjør meg så usikker, stresset og fortvilet! (PRØVER å ikke la hund merke det selvsagt!)

-Z

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Tja det spørs hvordan du trener. Men jeg liker å ha et nei eller stopp komando som sitter hardt, det gjør at hunden din kan bli friere. Jeg selv har strihåret vorsteh som kan gå fritt under tilsyn på gården, i nabohuset så bor det to katter og rådyra surrer rundt husset. Så selv om vorsteh er kjente for å lose rådyr og drepe katter har hun her ikke gjort det.

Når hun blir så ivrig når det kommer folk så ville jeg kanskje begynt å trene der det kommer litt folk og trent inn kontakt eller sladretrening. Hun vil da få noe å bruke hodet på. Jeg også bor en san plass som det ikke kommer så mye folk men til sosialiseringstrening så er det mange i bygda som bruker kjøpesenteret her. Man setter seg på en benk på utsiden og bør ha en god ligg komando på hunden. Hunden blir da gjerne lagt ved føttene og du selv setter deg ned på benken og blir sittende. Først kjempekort tid så strekke den lenger og lenger. HVis det er for mye så har vi noen benker andre plasser som blir brukt til samme tingene men med mindre forstyrrelser.

Håper dette var noe å nøste videre på. Du får spørre hvis det er noe uklart

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for fint svar!:) Tar gjerne i mot flere tips. Hva er sladretrening? I dag skal vi besøke noen hvor jeg VEIT hunden kommer til å bli overivrig når vi nærmer oss døra. De har hund som sikkert er en del av triggerne. Hvordan ville dere gått fram i dette konkrete eksempelet da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååå nå kjente jeg meg litt for godt igjen, min fuglehund er akkurat sånn.. og jeg hjalp ikke akkurat med at jeg selv lett blir stresset.

Men fremgangsmåten jeg fikk fra oppdretter var utrolig gode metoder, og hvis man er konsekvent og gjennomfører så vil jeg tro at man får en rolig og stabil hund tilslutt. Det er oppdretter som har hunden min nå, og når de er hjemme får han rett og slett bare beskjed om å ligge i senga si for å lære at "livet er kjedelig".

Det gjelder rett og slett å ikke la dem hause seg opp, og om de gjør det, så er det rett i time-out. Problemet er jo ofte at de blir så stressa at de rett og slett ikke klarer å roe seg.

Og akkurat som med mennesker, så hjelper fysisk aktivitet veldig på å roe ned stress.

På hundetreninger fikk jeg tips om å slenge han rett i bilen om han hauset seg opp, og det var endel treninger der han knapt var ute av bilen. Altså haugevis med passivitetstrening.

Og i det konkrete eksemplet du nevner her med besøk, vil jeg rett og slett bare snudd og gått tilbake mot bilen dersom hunden hauser seg opp når dere nærmer dere døra, og holdt på helt til hunden klarte å nærme seg døra rolig og avslappet. Men dette er noe som kommer til å ta tid, så tålmodighet og et rolig sinn er uuuutrolig viktig. Jeg kan liksom ikke understreke nok hvor stor jobb det er, men man kommer nok veldig fort i mål hvis man er helt sort/hvitt på hva hunden får lov til.

Hva slags rase er det forresten? Og alder på hunden din?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at miljøtrening ikke er den største utfordringen du har. Den største utfordringen er rett og slett å trene gradvis opp et nivå hunden behersker. Hvis hunden ikke takler å slappe av når noen kommer innom, så vinner du ingenting på å ta hunden ut og holde den fast. Da blir hun antageligvis bare kjempestresset.

Det du må gjøre er å starte med å trene kontakt og det å være rolig, først inne på stua, og i gradvis mer krevende omgivelser, og helst ikke omgivelser som krever mer enn hun greier. Om du er i byen, prøv å finne et roligere område, en stille parkeringsplass eller bare et sted der du kan holde kontrollert avstant til alle forstyrrelser (og plass til å gå unna dersom noen kommer for nær fra en retning). Dersom hun må være med i krevende situasjoner må du øke avstanden så mye som mulig, og senke kravene til hvordan du vil hun skal oppføre seg.

Om du har lært å kjøre bil på landet, og aldri kjørt på en motorvei eller i en rundkjøring før, og så ble plassert midt i Oslo sentrum i en bil, hvordan ville du følt det da?

Det med å ha hunden med på besøk der hun blir kjempestresset ville jeg latt være. Planlegg heller å ta noen korte turer dit hvor du trener litt med henne uten å gå inn, og ikke ta henne med inn der før hun (i løpet av flere ganger) lærer å være rolig der.

Jeg anbefaler deg å lese litt om BAT (Behaviour Adjustment Training). Den sier litt om grenser og det å lære hunden å håndtere ubehagelige situasjoner (stress er ofte ubehagelig for hunden, selv om det er noe den gjerne vil gjøre).

Litt rotete her, sitter på dårlig nett i England, men du får sikkert flere gode tips. Sladretrening eller kinderegg-metoden kan du søke opp på forumet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei:) Vil bare si tusen takk for alle svar! Har vært nede i "by-parken" flere ganger denne uka og føler allerede at det går mye mye bedre! Hun har en intens treang til å lufte på alt mulig rart og fokuset på meg er ikke allverden når vi forflytter oss, men hun stresser ikke på samme måte lengre. Når jeg setter meg ned på en krakk og folk går forbi slapper hun av og bryr seg knapt om de som går forbi:) (Men skateboards er veeeeldig spennende da;))

Det jeg har gjort er egentlig bare å sette meg ned på diverse krakker og trener kontakt også har jeg tatt det lengste båndet jeg har og stilt meg på en litt åpen plass hvor det samtidig skjer en del ting rundt oss. Og hver gang hun tar kontakt med meg får en klikk og belønning. Så skifter jeg posisjon i forhold til henne uten at hun merker det og gjør det samme igjen.

Ang. lukting: veit det er en 100% naturlig ting for en hund å gjøre, men skal jeg la henne bruke tid på nye lukter eller skal jeg ikke? Hun blir veldig fjern når hun finner en interessant lukt og er veldig glad i å ha nesa i bakken. Når vi forflytter oss og sånn skjer skal jeg ta la henne bli feridg med lukta eller skal jeg "dra" henne videre? Lite dilemma i forhold til båndtrening for vil jo ikke at hun skal lukte på alt mulig rart når vi går tur samtidig som jeg ikke liker å ta henne vekk fra ting med "makt".

mvh. Z

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lær inn et "nå er det nok"-signal? Jeg pleier å si "kom igjen" og bare gå (og trekke hunden med meg) når hunden min snuser lenge. Nå kan jeg bare gi signalet, og så kommer han gjerne tuslende selv uten at jeg må dra ham med meg. Klart hunden må få lukte, og noen ganger er det trivelig å gå en snusetur, men noen ganger passer det bare ikke (og jeg har en hannhund som ikke får lov å meske seg med tispetiss...). Med en slik kommando kan jeg la ham lukte, og så si ifra når vi går; evt kan jeg gi kommandoen når han vil lukte og det ikke passer, feks når vi er på vei et sted, jogger e.l.

Ellers kanskje det hadde vært en idé å gå spor med hunden din? Så får hun litt utløp for snusetrangen, på en konstruktiv måte som er morsomt for både hund og eier, og som en ekstra bonus er spor en veldig fin måte å slite ut nøtta på gærne unghunder :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør det veldig sånn som Pim, min får snuse sånn innen rimelighetens grenser, deretter får han kommando om å gå videre, og de gangene han ikke lystrer drar jeg ham bare med meg. Unntaket er tispeflekker, det er det nulltoleranse for, men er jo ikke noe vanskelig å se når han finner sånne :P Det funker i alle fall godt for oss, han er her også en sånn superdupergiraelskerheleverden-hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...