Gå til innhold
Hundesonen.no

Chihuahua selv ansvarlig for angrep


Nettan
 Share

Recommended Posts

Nå er det ikke pga hendelsen med chi'en at de store står i fare for å bli avlivet, men pga hvilken rase de er.

Vist det var meg du tenkte på, så er jeg klar over det.

Skrev det bare for å forklare at det ville vært feil...

Jeg har jo disse to gutta ,ene 3 kg andre 60 kg, og det går helt utmerket.

56g789j0k.jpg

Oscar har lært seg hvordan leke med de små, og har aldri trødd på dem eller skada dem på noe anna vis. Men lillemann der liker ikke fremmede hannhunder, spesielt ikke de store. Han løp engang bort å beit en rottweiler i beinet rett etter vi fikk ham. Det kunne gått veldig galt om rottweileren hadde svart. Men heldigvis gjorde den ikke det. Men om den hadde, hadde jeg ikke fått meg til å kreve den avlivd når min lille dustbikkje starta det hele.

Nå vet jeg jo hvordan han er, og slipper han ikke med fremmede hanner uansett størrelse. Så er jo jeg som eier som må passe på. Men ser når jeg går ute med Oscar at mange med småhunder blir nesten hysteriske, og da lærer jo disse små å reagere deretter også, noe som er veldig dumt.

De er kjempe søte sammen da :D

Theo leker best med de som er litt større for han leker veldig røft.

Men han har opplevd litt røff behandling av ei Labbe tispe som ikke helt forsto sin egen størrelse.

Hun kastet Theo mange meter da han bet seg fast i pinnen hennes, og ville få han av.

Han fikk litt vondt i labben sin, men det gikk nå veldig bra. Å de lekte fin rett etterpå...

Store hunder som vokser opp med små eller omgås små lærer bedre enn andre hvordan de skal oppføre, så ideelt hadde alle små og store fått omgås hveandre fra de var små.

Da hadde ting blitt mye bedre for alle...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 108
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har tydeligvis ikke kontroll på mine. Naboens hund kom som et olja lyn rundt hjørnet, sprengte seg inn i flokken, plantet begge frembeina i siden på min høydrektige tispe (hun fødte to dager ette

Vi har alle ansvar for den hunden vi har. Eiere av små hunder har faktisk ett ansvar for å oppdra sin hund de også. Det fordi de kan komme til å bli skadet om de har drittsekkatferd mot store hunder.

Vel, nå fikk jeg faktisk testet om jeg hadde såpass god kontroll som jeg mener folk burde ha *flink* To schæfere i bånd (mine) en sinna liten sak, som mente at det var hans oppgave her i verden å utr

Det er virkelig rart at noen mennesker mener at hunder er fritatt for all skyld, til og med drap av andre hunder, så lenge de har bånd på. Denne biten "tau" på knappe to meter er altså det som fullstendig fritar for alt ansvar, samme hva som skjer.

I hvilken forvridd verden lever du? Kan du poste et sitat hvor man mener at man er fritatt for alt ansvar - samme hva som skjer?! På forhånd, takk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, nå fikk jeg faktisk testet om jeg hadde såpass god kontroll som jeg mener folk burde ha ;) *flink* To schæfere i bånd (mine) en sinna liten sak, som mente at det var hans oppgave her i verden å utrydde schæfere. Rett inn i min "flokk" og mine sto litt slik :blink: før Asti hadde tenkt å snakke om det. Jeg sa bare "kutt ut" hvilket han gjorde, tok tak i den lille sinte, ba mine om å legge seg og leverte til eier med en oppfordring om å ha den lille i bånd :P

:rofl:

Du er flink, flink, flink, du :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kan jo en så liten hund som en chi bli drept ved et uhell. Men jeg tror man også må væres så ærlig å se på rasen Amstaff`s egenskaper her. Det handler om hvilke terskler en rase og individer har på bl.a. aggresjon, kamp, vokting m.m. Dette hadde neppe skjedd om det hadde vært snakk om f eks 2 Engelsk settere, eller to Luserne støvere. Har noe hørt om: To Springer spaniles drepte liten hund.... ??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
    • Ingen fremgang på utgangsstilling. Han setter seg konsekvent ned i 90 graders vinkel mot meg om venstre hånd er tom. På den lyse siden er direkte levering av apportbukken konsekvent nå. ..for tiden. Kan belønnes med kampeleke eller et nytt kast. Gir håp om å få utgangsstilling på tom hånd en dag.  Den største utfordringen vi har er manglende IVER på tom hånd. Den viser seg i sitt og dekk, spin og twirl, hvor han er uengasjert og treg uten godisen i hånden. Trenger ikke være foran nesen hans, jeg kan stå på litt avstand med hendene i ro, men det MÅ være godis i dem - ikke i lommene, ikke på hylla, men i hånden - for å få IVER og fart i bevegelsene. Han er SÅ flink når jeg har godisen i hendene. Lineføring/fvf har vi mer fremgang med på tur. Her tilbyr han bedre og bedre posisjoner over lengre tid, med iver, fordi han har skjønt at godisen BLIR plukket opp fra lomma, eventually.  Det hele handler vel om å ha tillit til prosessen. Rome wasn't built in a day.  Han er forøvrig vokterhund med stor V. Ansvarsbevisst som få. Ble irritert av at jeg nettopp flyttet meg fra skrivebord til sofa i samme rom, for da "måtte" han også reise seg fra det harde gulvet han foretrekker ligge på, og flytte seg de to metrene etter meg. Han så hvor jeg satte meg, lenger inn i rommet uten mulighet for å stikke av uten å måtte passere ham, men avstanden.. Han sukket tungt og irritert over the inconvenience jeg påførte ham, før han motvillig - på eget initiativ - fulgte etter og la seg ned igjen. Max en meters avstand for god sikkerhet ser ut til å være regelen han har lagd for seg selv. 
    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...