Gå til innhold
Hundesonen.no

Prosjekt: få pus i form!


Recommended Posts

Skrevet

Etter at jeg flyttet hjemmefra for to år siden har familiekatten virkelig est ut i kantene. Jeg mistenker at han får mat akkurat når han vil, og han spiser altfor mye av den også. Det ekstra fettet han hadde på kroppen når jeg var hjemme for et par uker siden ser ut til å ha forsvunnet som dugg for solen - det er nå hengemagen som er problemet.

Første skritt på veien er selvsagt en ormkur - jeg mistenker at han har orm siden han plutselig har blitt så skrall og har lite matlyst.

Så skal maten hans byttes ut - han har fått Whiskas til vanlig..

Og selvsagt må familien holdes i litt strammere tøyler - ikke mer mat enn han trenger!

Tar gjerne imot tips til hvordan jeg skal få pusen vår på rett kjøl igjen!

7fa747ef.jpg

Skrevet

Pass på at du kjøper slankefor (hos veterinær) og ikke light fòr. Det er to forskjellige ting, skal pus slankes bør den gå på slankefòr.

Videre er det en fordel å kjøpe en del leker (gjerne disse pinnene med dusk) for å få den til å bevege seg mye.

Skal maten porsjoneres er det viktig at den tilbys mat ofte, og ikke f.eks to ganger om dagen som med hunder.

Katter er ikke de letteste dyrene å slanke!

Skrevet

Veldig mange kastrerte katter får hengehud/mage, uten å være direkte overvektige,

gå over på lett fôr, eller et fôr for steriliserte/kastrerte katter(går utifra at han er det?).

Mål opp mengden han skal ha i løpet av en dag, og fordel det utover dagen,

fordøyelsessytemet til katten er ikke så langt som hunden sitt og de har liten magesekk,

de spiser i gjennomsnitt 14ganger daglig, og det må de få lov til også :)

Og, det som hvertfall hjelper med vår katt er at han blir med på turene med hundene så får han ekstra mosjon på den måten :)

Skrevet

Flere av kattene jeg har hatt har hatt hengemage uten at de har vært tykke. Jeg tror det henger sammen med kastrering og arv. De to jeg har hatt som har dette er søsken. Gå etter kattens form når du tar på den, ikke utseende. ;)

Jeg tror også det er viktig at katter har fri tilgang på mat, så jeg ville heller ha kjøpt mat hos dyrlege og aktivisert katten hver dag.

Skrevet

Ja, han er selvsagt kastrert.

Så da kan det være der hengemagen kommer fra altså. For noen uker siden var han faktisk tjukk, men det har som sagt bedret seg litt de siste par ukene - mulig det er fordi han rett og slett er mye mer ute? Hadde i tankene å kjøpe et fôr for kastrerte katter ja. Da begynner vi der - så kan det jo hende han ikke har så store fedmeproblemer som jeg først trodde. Hvertfall ikke nå lengre :)

Skrevet

Et fôr for kastrerte katter kan være fornuftig å gå på uansett,

det hjelper også mot krystaller som kan forekomme i urinen på kastrerte katter,

min katt har gått på det siden han mistet "ertene" ved 12ukers alder.. :P

Skrevet

min katt har gått på det siden han mistet "ertene" ved 12ukers alder.. :P

Oj, kan de kastreres så tidlig? Det visste jeg ikke. Husker vi fikk beskjed om å vente til han var 8-9 mnd av veterinæren! :P

Guest Belgerpia
Skrevet

Katter skal være litt runde - chubby - og kastrater bruker å bli det, og de bruker å ha litt hengeskinn under. Sålenge katten er frisk, aktiv og fornøyd så ser jeg ikke noen grunn til at den skal på matregime ala slanking. Katter bør ha tilgang på mat hele tiden, og kjøper man dyrebutikkfor - f.eks. tilpasset kastrater - og kjører bare tørfor så holder seg i godt hold selv med tilgang på mat hele tiden.

Boksmat som inneholder mye salt og anna drit er ikke sundt hverken for katter, hunder eller folk rett og slett.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...