Gå til innhold
Hundesonen.no

Sette ut hund på fôravtale


Beautina
 Share

Recommended Posts

Vurderer å kjøpe en hund til som vi kan bruke til utstilling og avl. Problemer er bare at vi har ikke plass og tid til å ha en hund til hjemme. Derfor tenkte jeg å sette han ut på fôr. Har aldri gjort dette før, så vet ikke helt hvordan det funker... Har lest noen annonser på finn.no hvor folk setter ut hund på fôr, men da får fôrverten kjøpe hunden etter så og så mange år eller kull. Jeg vil jo ikke selge han, bare sette han ut på fôr til noen som har tid til å ha han, mens jeg har avlsretten. Er dette mulig? Synes dere jeg burde ta betalt for det? Noen som har noen erfaringer/tips?

Takker for svar :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg skal ha en hund i en 10 - 15 år, syns jeg det er kjekt at hunden er min, eller blir det innen et begrenset tidsrom. Er det et så bra eksemplar av rasen at man kan få noen fordeler utover det vanlige hundeholdet med hunden, vil jeg gjerne at disse fordelene tilfaller meg som har hatt alt arbeid og alle daglige utgifter med hunden. Ialfall innen et par år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regner med det er en hannhund? Det jeg har erfart av sånne avtale som du beskriver at du ønsker er da at du kjøper hunden og de har den som "sin" hund. Den bor hos de og fungerer som deres hund. Du låner den med deg på utstillinger og til avl. Det er veldig greit å ha en grundig kontrakt der du beskriver hvordan du vil ha det.

Hvem står for vaksiner og veterinær?

Hvem betaler mat?

Skal du hente han når du vil bruke han eller må de stille opp på noen vis der?

Hva forventer du av de? Klipp, foring, hvordan hunde er i form osv.

Det jeg er mest vandt med er de har hunden som sin egen og betaler vaksiner, veterinær, mat, utstyr og ja alt enn må gjøre med egen hund. Hvis du skal ha den med til utlande som skrever ekstra vaksiner så står du for den utgiften

Du henter hunden når du vil ha han og som de som har han til vanlig blir ikke belastet på noe vis annet enn at de er hjemme og leverer hunden til deg når du skal hente han.

En forventer at hunden blir foret med et bra for og holdes i fin form og at den er normalt for med normal kondisjon og muskler.

Det jeg har vært borti så er det også da normalt at oppdretter vasker og klargjør hunden til utstilling selv :)

edit: Forsikring må du også ta med. Her er jeg også vandt med at de som har han dekker dette selv.

Da får noen en hund som de får gratis og kan ha som sin egen samtidig som de har en oppdretter i ryggen som de kan spørre om hjem og få veiledning av. Samtidig så stiller vell du gjerne opp som pass i ferier ol. Det synes jeg er en grei avtale selv om jeg aldri hadde hatt en hund på for selv da dette ikke er noe for meg.

Endret av Arielle
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan har en fôrvert en oppdretter i ryggen noe mer enn en som eier hunden sin selv? Hva om valpen viser seg uegnet som avlshund? Da har du kjøpt katta i sekken og fôrverten er blitt glad i en hund de kanskje ikke har råd til å kjøpe ut. Jeg ser noen feller her. Jeg anbefaler deg å snakke med andre som har hunder ute på ulike fôravtaler, folk som selv er fôrverter og se om dette er en god løsning for dere.

Endret av ida
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det blir vel du som hovedsaklig må ta han til utstilling for å skaffe han de merittene du må ha for å bruke han i avl? For fôrvertene er vel ikke interessert i å bruke masse tid og penger på å merittere en hund som ikke deres egen hund til odel og eie, men som bare DU tjener på å få utstilt?

Som en avlshanne over tid og for å bli far til mer enn et eller to kull bare, bør han jo virkelig ha noen gode premier å skryte av? Man bruker jo ikke en middelmådig hund om og om igjen i avlen. Ikke om man vil være seriøs iallefall.

Alt dette er jo heller ikke noe du vet på forhånd når du kjøper denne valpen. Den kan være lovende, ja, men fremtiden kan jo ingen spå, så du vet jo ikke sikkert om den vokser opp og blir en hund verdig å være en avlshund.

Spørsmålet er jo hva du gjør da? Hvis det viser seg at chihuahuaen ikke holder mål likevel og ikke drar inn noen premier, så skal du vel ikke bruke han i avl uansett. Hva skjer med fôrverten da? Får de overta hunden for f.eks. halv pris eller hvordan hadde du tenkt deg det?

Med en fôrvert-avtale må man nesten komme frem til noe som lønner seg for begge parter. Den ene parten skal jo ikke bli utnyttet. Så du kan ikke forvente at en fôrvert skal løpe på utstilling og betale påmeldinger og dyre hotellopphold for å stille ut DIN hund så du kan tjene penger på å få valper etter den - skjønner du? :-)

Som fôrvert får man en gratis hund med hensyn til innkjøpspris, men vanligvis har man ellers alle de vanlige, løpende utgiftene man ville hatt normalt sett ved å eie en hund. Dvs vanlige veterinærutgifter (som ikke har med avl å gjøre), fôring, leker, utstyr, forsikring osv. Som gjenytelse for at man slapp å betale innkjøpspris for hunden, "låner man den ut" til eieren som får bruke den i avl (enten det er tispe eller hannhund).

Detaljer rundt det "hvem bringer hvor" må man avtale nærmere, men det vanlige er vel at eier selv henter hunden når det er behov, men har rett til å forvente at fôrvert da er hjemme med hunden og venter til avtalt tid.

Innfelt i kontrakten bør det fåes med at hunden skal stelles godt til enhver tid og ikke være møkkete, ustelt og mager, og heller ikke fôres for mye så den blir overvektig, + at den skal ha jevnlige kurer mot lopper, flått og lus f.eks. Dette er jo ting som er svært viktig, med tanke på at hunden jevnlig skal vises i utstillingsringen. Det vil jo være et avtalebrudd nærmest om eier kommer for å hente hunden før en utstilling, og finner den nesten trillende bortover bakken av overvekt...:- )

Så det er mye og passe på å få med i kontrakten. Var jeg eier og skulle ha hund ut til fôrvert, ville jeg passet på å få med i kontrakten rett til å se hunden og "kontrollere forholdene" jevnlig også, jeg...Har bare lest om litt for mange fæle eier/fôrvert-tilfeller.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar :) Tenkte at de som har hunden på fôravtale kan jo også stille han ut hvis de ønsker det. Så lenge jeg har retten til å bruke han til avl.

Det kan de og mange oppdrettere med mange hunder tar det som et stort pluss at forvertene vil stille ut :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan har en fôrvert en oppdretter i ryggen noe mer enn en som eier hunden sin selv? Hva om valpen egner seg uegnet som avlshund? Da har du kjøpt katta i sekken og fôrverten er blitt glad i en hund de kanskje ikke har råd til å kjøpe ut. Jeg ser noen feller her. Jeg anbefaler deg å snakke med andre som har hunder ute på like fôravtaler, folk som selv er fôrverter og se om dette er en god løsning for dere.

En har ikke nødvendigvis det men enn har vell kanskje gjerne litt mer med oppdretter å gjøre så lenge oppdretter faktisk skal bruke hunden. Det er også viktig å ha et godt åpnet forhold til de som har hunden for å vite hvordan den er og for å vite mest mulig om den. Hvis ikke valpen blir en god alvshund så er i hvert fall de avtale jeg har vært borti sånn at da får de hunden, og det synes jeg er en grei avtale og noe annet synes jeg vil bli feil :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden jeg vurderer å kjøpe er en 1 år gammel hanne, er allerede junior champion og har hatt 1 kull. Han er en veldig spesiell hund med veldig bra stamtavle uten norske aner. :)

Hæ? En hanne på et år, og det er allerede født et kull etter han??? Jeg er målløs. Hvor gammel var han egentlig da han ble paret? Bare valpen? 9-10 mnd og rett på første paring? Han er jo ikke utvokst en gang!

Du høres ikke overrasket ut engang? Er dette normal kenneldrift innen chihuahua-miljøet eller...?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er viktig å finne en slags balanse, slik at ingen utnytter hverandre, som MiO sier. Håper bare at det er noen seriøse folk der ute som faktisk er villig til å ta på seg ansvaret. :icon_confused: Jeg ønsker jo at fôrverten bor i nærheten slik at vi enklere kan treffes og holde kontakten :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hæ? En hanne på et år, og det er allerede født et kull etter han??? Jeg er målløs. Hvor gammel var han egentlig da han ble paret? Bare valpen? 9-10 mnd og rett på første paring? Han er jo ikke utvokst en gang!

Du høres ikke overrasket ut engang? Er dette normal kenneldrift innen chihuahua-miljøet eller...?

Ja, han er 1 år og fire mnd gammel nå og valpekullet er 2,5 mnd :) Og ut fra det jeg har fått med meg er det helt normalt å bruke hanner i avl fra de er 1 år :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Hæ? En hanne på et år, og det er allerede født et kull etter han??? Jeg er målløs. Hvor gammel var han egentlig da han ble paret? Bare valpen? 9-10 mnd og rett på første paring? Han er jo ikke utvokst en gang!

Du høres ikke overrasket ut engang? Er dette normal kenneldrift innen chihuahua-miljøet eller...?

Vanvittig, destruktivt for nattesøvnen, burde være restriksjoner for å poste sånt så sent.

http://www.nchk.no/index.php/avl/9-avlsetiske-retningslinjer

"Hannhunder som skal benyttes i avl bør være minst 1 år og ha oppfylt helse- og utstillingsanbefalinger."

Generelt mye "bør" og lite "skal". Her er det fritt frem for det meste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En har ikke nødvendigvis det men enn har vell kanskje gjerne litt mer med oppdretter å gjøre så lenge oppdretter faktisk skal bruke hunden. Det er også viktig å ha et godt åpnet forhold til de som har hunden for å vite hvordan den er og for å vite mest mulig om den. Hvis ikke valpen blir en god alvshund så er i hvert fall de avtale jeg har vært borti sånn at da får de hunden, og det synes jeg er en grei avtale og noe annet synes jeg vil bli feil :)

Det er da ikke oppdretteren til hannen som skal bruke hunden, men en som ønsker å kjøpe en hann for å starte sitt eget oppdrett, leie ut hannen, eller iallfall bruke den i avl ;)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et spørsmål til TS, når hunden har hatt de kullene den skal ha enten grunnet nok kull eller alder på hunden, kunne det ikke da vært en ide å la forvert få hunden til odel og eie?

Altså ikke vondt ment, men hva skal du med hunden da.

Sånn som det skisseres her, så ser jeg egentlig bare på det som et skikkelig langtidspass og hadde faktisk forventet at alle kostnader utenom det daglige falt på eier og ikke forvert, altså forsikring, veterinærkostnader som vaksiner etc. og utstilling går på eier, mens forvert betaler for, utstyr og det de måtte ønske til hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da ikke oppdretteren til hannen som skal bruke hunden, men en som ønsker å kjøpe en hann for å starte sitt eget oppdrett, leie ut hannen, eller iallfall bruke den i avl ;)

Nei det ble feil formulert men jeg så på TS som "oppdretteren" her. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden jeg vurderer å kjøpe er en 1 år gammel hanne, er allerede junior champion og har hatt 1 kull. Han er en veldig spesiell hund med veldig bra stamtavle uten norske aner. :)

Han er sikkert kjempespesiell. Men jeg får oppfatningen av at det er positivt at han har en stamtavle uten norske aner. Hvorfor det egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vanligste er da at fôrvertene får (ikke trenger å kjøpe) hunden etter at avtalen er oppfyllt? Oppdretter har avlsretten så lenge avtalen er gjeldende. Er tispeavtaler jeg kjenner best til, og der er det vel 2 eller 3 kull så er hunden fôrvertens odel og eie. Vet om en som har hannhund ute på fôr, men vet ikke detaljene i avtalen hans.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror egentlig man kan gjøre det som passer seg selv best. Tror ikke det er noen fasit på hva fôravtale egentlig er, etter hva jeg har fått inntrykk av her. Så lenge jeg finner noen som er villig til å passe hunden min og ta seg av han uten problemer, tror jeg man kan gjøre akkurat hva som passer best for begge. Man trenger jo ikke å være så innmari firkanta :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror egentlig man kan gjøre det som passer seg selv best. Tror ikke det er noen fasit på hva fôravtale egentlig er, etter hva jeg har fått inntrykk av her. Så lenge jeg finner noen som er villig til å passe hunden min og ta seg av han uten problemer, tror jeg man kan gjøre akkurat hva som passer best for begge. Man trenger jo ikke å være så innmari firkanta :)

Selvsagt, men du kan få store problemer med å finne gode forverter du kan stole på om du ikke er villig til å ha en avtale som gavner forverten i det minste.. Bare sånn lite tips ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror egentlig man kan gjøre det som passer seg selv best. Tror ikke det er noen fasit på hva fôravtale egentlig er, etter hva jeg har fått inntrykk av her. Så lenge jeg finner noen som er villig til å passe hunden min og ta seg av han uten problemer, tror jeg man kan gjøre akkurat hva som passer best for begge. Man trenger jo ikke å være så innmari firkanta :)

Hvis du er ute etter noen som skal ha hanhunden boende hos seg hele livet, betale forsikringer, helsetester og fôr, samtidig som du skal ha "fri" bruk av hanhunden til avl og utstilling så tror jeg du blir å slite med å finne noen. Jeg håper nesten ikke du finner noen forå si det slik. Noe må fôrverten få for dette. Det vanligste er som nevnt tidligere at når du har benyttet den X antall ganger i avl så vil eierforholdet bli overført til fôrverten.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...