Gå til innhold
Hundesonen.no

Sette ut hund på fôravtale


Beautina
 Share

Recommended Posts

Vurderer å kjøpe en hund til som vi kan bruke til utstilling og avl. Problemer er bare at vi har ikke plass og tid til å ha en hund til hjemme. Derfor tenkte jeg å sette han ut på fôr. Har aldri gjort dette før, så vet ikke helt hvordan det funker... Har lest noen annonser på finn.no hvor folk setter ut hund på fôr, men da får fôrverten kjøpe hunden etter så og så mange år eller kull. Jeg vil jo ikke selge han, bare sette han ut på fôr til noen som har tid til å ha han, mens jeg har avlsretten. Er dette mulig? Synes dere jeg burde ta betalt for det? Noen som har noen erfaringer/tips?

Takker for svar :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg skal ha en hund i en 10 - 15 år, syns jeg det er kjekt at hunden er min, eller blir det innen et begrenset tidsrom. Er det et så bra eksemplar av rasen at man kan få noen fordeler utover det vanlige hundeholdet med hunden, vil jeg gjerne at disse fordelene tilfaller meg som har hatt alt arbeid og alle daglige utgifter med hunden. Ialfall innen et par år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regner med det er en hannhund? Det jeg har erfart av sånne avtale som du beskriver at du ønsker er da at du kjøper hunden og de har den som "sin" hund. Den bor hos de og fungerer som deres hund. Du låner den med deg på utstillinger og til avl. Det er veldig greit å ha en grundig kontrakt der du beskriver hvordan du vil ha det.

Hvem står for vaksiner og veterinær?

Hvem betaler mat?

Skal du hente han når du vil bruke han eller må de stille opp på noen vis der?

Hva forventer du av de? Klipp, foring, hvordan hunde er i form osv.

Det jeg er mest vandt med er de har hunden som sin egen og betaler vaksiner, veterinær, mat, utstyr og ja alt enn må gjøre med egen hund. Hvis du skal ha den med til utlande som skrever ekstra vaksiner så står du for den utgiften

Du henter hunden når du vil ha han og som de som har han til vanlig blir ikke belastet på noe vis annet enn at de er hjemme og leverer hunden til deg når du skal hente han.

En forventer at hunden blir foret med et bra for og holdes i fin form og at den er normalt for med normal kondisjon og muskler.

Det jeg har vært borti så er det også da normalt at oppdretter vasker og klargjør hunden til utstilling selv :)

edit: Forsikring må du også ta med. Her er jeg også vandt med at de som har han dekker dette selv.

Da får noen en hund som de får gratis og kan ha som sin egen samtidig som de har en oppdretter i ryggen som de kan spørre om hjem og få veiledning av. Samtidig så stiller vell du gjerne opp som pass i ferier ol. Det synes jeg er en grei avtale selv om jeg aldri hadde hatt en hund på for selv da dette ikke er noe for meg.

Endret av Arielle
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan har en fôrvert en oppdretter i ryggen noe mer enn en som eier hunden sin selv? Hva om valpen viser seg uegnet som avlshund? Da har du kjøpt katta i sekken og fôrverten er blitt glad i en hund de kanskje ikke har råd til å kjøpe ut. Jeg ser noen feller her. Jeg anbefaler deg å snakke med andre som har hunder ute på ulike fôravtaler, folk som selv er fôrverter og se om dette er en god løsning for dere.

Endret av ida
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det blir vel du som hovedsaklig må ta han til utstilling for å skaffe han de merittene du må ha for å bruke han i avl? For fôrvertene er vel ikke interessert i å bruke masse tid og penger på å merittere en hund som ikke deres egen hund til odel og eie, men som bare DU tjener på å få utstilt?

Som en avlshanne over tid og for å bli far til mer enn et eller to kull bare, bør han jo virkelig ha noen gode premier å skryte av? Man bruker jo ikke en middelmådig hund om og om igjen i avlen. Ikke om man vil være seriøs iallefall.

Alt dette er jo heller ikke noe du vet på forhånd når du kjøper denne valpen. Den kan være lovende, ja, men fremtiden kan jo ingen spå, så du vet jo ikke sikkert om den vokser opp og blir en hund verdig å være en avlshund.

Spørsmålet er jo hva du gjør da? Hvis det viser seg at chihuahuaen ikke holder mål likevel og ikke drar inn noen premier, så skal du vel ikke bruke han i avl uansett. Hva skjer med fôrverten da? Får de overta hunden for f.eks. halv pris eller hvordan hadde du tenkt deg det?

Med en fôrvert-avtale må man nesten komme frem til noe som lønner seg for begge parter. Den ene parten skal jo ikke bli utnyttet. Så du kan ikke forvente at en fôrvert skal løpe på utstilling og betale påmeldinger og dyre hotellopphold for å stille ut DIN hund så du kan tjene penger på å få valper etter den - skjønner du? :-)

Som fôrvert får man en gratis hund med hensyn til innkjøpspris, men vanligvis har man ellers alle de vanlige, løpende utgiftene man ville hatt normalt sett ved å eie en hund. Dvs vanlige veterinærutgifter (som ikke har med avl å gjøre), fôring, leker, utstyr, forsikring osv. Som gjenytelse for at man slapp å betale innkjøpspris for hunden, "låner man den ut" til eieren som får bruke den i avl (enten det er tispe eller hannhund).

Detaljer rundt det "hvem bringer hvor" må man avtale nærmere, men det vanlige er vel at eier selv henter hunden når det er behov, men har rett til å forvente at fôrvert da er hjemme med hunden og venter til avtalt tid.

Innfelt i kontrakten bør det fåes med at hunden skal stelles godt til enhver tid og ikke være møkkete, ustelt og mager, og heller ikke fôres for mye så den blir overvektig, + at den skal ha jevnlige kurer mot lopper, flått og lus f.eks. Dette er jo ting som er svært viktig, med tanke på at hunden jevnlig skal vises i utstillingsringen. Det vil jo være et avtalebrudd nærmest om eier kommer for å hente hunden før en utstilling, og finner den nesten trillende bortover bakken av overvekt...:- )

Så det er mye og passe på å få med i kontrakten. Var jeg eier og skulle ha hund ut til fôrvert, ville jeg passet på å få med i kontrakten rett til å se hunden og "kontrollere forholdene" jevnlig også, jeg...Har bare lest om litt for mange fæle eier/fôrvert-tilfeller.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar :) Tenkte at de som har hunden på fôravtale kan jo også stille han ut hvis de ønsker det. Så lenge jeg har retten til å bruke han til avl.

Det kan de og mange oppdrettere med mange hunder tar det som et stort pluss at forvertene vil stille ut :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan har en fôrvert en oppdretter i ryggen noe mer enn en som eier hunden sin selv? Hva om valpen egner seg uegnet som avlshund? Da har du kjøpt katta i sekken og fôrverten er blitt glad i en hund de kanskje ikke har råd til å kjøpe ut. Jeg ser noen feller her. Jeg anbefaler deg å snakke med andre som har hunder ute på like fôravtaler, folk som selv er fôrverter og se om dette er en god løsning for dere.

En har ikke nødvendigvis det men enn har vell kanskje gjerne litt mer med oppdretter å gjøre så lenge oppdretter faktisk skal bruke hunden. Det er også viktig å ha et godt åpnet forhold til de som har hunden for å vite hvordan den er og for å vite mest mulig om den. Hvis ikke valpen blir en god alvshund så er i hvert fall de avtale jeg har vært borti sånn at da får de hunden, og det synes jeg er en grei avtale og noe annet synes jeg vil bli feil :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden jeg vurderer å kjøpe er en 1 år gammel hanne, er allerede junior champion og har hatt 1 kull. Han er en veldig spesiell hund med veldig bra stamtavle uten norske aner. :)

Hæ? En hanne på et år, og det er allerede født et kull etter han??? Jeg er målløs. Hvor gammel var han egentlig da han ble paret? Bare valpen? 9-10 mnd og rett på første paring? Han er jo ikke utvokst en gang!

Du høres ikke overrasket ut engang? Er dette normal kenneldrift innen chihuahua-miljøet eller...?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er viktig å finne en slags balanse, slik at ingen utnytter hverandre, som MiO sier. Håper bare at det er noen seriøse folk der ute som faktisk er villig til å ta på seg ansvaret. :icon_confused: Jeg ønsker jo at fôrverten bor i nærheten slik at vi enklere kan treffes og holde kontakten :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hæ? En hanne på et år, og det er allerede født et kull etter han??? Jeg er målløs. Hvor gammel var han egentlig da han ble paret? Bare valpen? 9-10 mnd og rett på første paring? Han er jo ikke utvokst en gang!

Du høres ikke overrasket ut engang? Er dette normal kenneldrift innen chihuahua-miljøet eller...?

Ja, han er 1 år og fire mnd gammel nå og valpekullet er 2,5 mnd :) Og ut fra det jeg har fått med meg er det helt normalt å bruke hanner i avl fra de er 1 år :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Hæ? En hanne på et år, og det er allerede født et kull etter han??? Jeg er målløs. Hvor gammel var han egentlig da han ble paret? Bare valpen? 9-10 mnd og rett på første paring? Han er jo ikke utvokst en gang!

Du høres ikke overrasket ut engang? Er dette normal kenneldrift innen chihuahua-miljøet eller...?

Vanvittig, destruktivt for nattesøvnen, burde være restriksjoner for å poste sånt så sent.

http://www.nchk.no/index.php/avl/9-avlsetiske-retningslinjer

"Hannhunder som skal benyttes i avl bør være minst 1 år og ha oppfylt helse- og utstillingsanbefalinger."

Generelt mye "bør" og lite "skal". Her er det fritt frem for det meste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En har ikke nødvendigvis det men enn har vell kanskje gjerne litt mer med oppdretter å gjøre så lenge oppdretter faktisk skal bruke hunden. Det er også viktig å ha et godt åpnet forhold til de som har hunden for å vite hvordan den er og for å vite mest mulig om den. Hvis ikke valpen blir en god alvshund så er i hvert fall de avtale jeg har vært borti sånn at da får de hunden, og det synes jeg er en grei avtale og noe annet synes jeg vil bli feil :)

Det er da ikke oppdretteren til hannen som skal bruke hunden, men en som ønsker å kjøpe en hann for å starte sitt eget oppdrett, leie ut hannen, eller iallfall bruke den i avl ;)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et spørsmål til TS, når hunden har hatt de kullene den skal ha enten grunnet nok kull eller alder på hunden, kunne det ikke da vært en ide å la forvert få hunden til odel og eie?

Altså ikke vondt ment, men hva skal du med hunden da.

Sånn som det skisseres her, så ser jeg egentlig bare på det som et skikkelig langtidspass og hadde faktisk forventet at alle kostnader utenom det daglige falt på eier og ikke forvert, altså forsikring, veterinærkostnader som vaksiner etc. og utstilling går på eier, mens forvert betaler for, utstyr og det de måtte ønske til hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da ikke oppdretteren til hannen som skal bruke hunden, men en som ønsker å kjøpe en hann for å starte sitt eget oppdrett, leie ut hannen, eller iallfall bruke den i avl ;)

Nei det ble feil formulert men jeg så på TS som "oppdretteren" her. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden jeg vurderer å kjøpe er en 1 år gammel hanne, er allerede junior champion og har hatt 1 kull. Han er en veldig spesiell hund med veldig bra stamtavle uten norske aner. :)

Han er sikkert kjempespesiell. Men jeg får oppfatningen av at det er positivt at han har en stamtavle uten norske aner. Hvorfor det egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vanligste er da at fôrvertene får (ikke trenger å kjøpe) hunden etter at avtalen er oppfyllt? Oppdretter har avlsretten så lenge avtalen er gjeldende. Er tispeavtaler jeg kjenner best til, og der er det vel 2 eller 3 kull så er hunden fôrvertens odel og eie. Vet om en som har hannhund ute på fôr, men vet ikke detaljene i avtalen hans.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror egentlig man kan gjøre det som passer seg selv best. Tror ikke det er noen fasit på hva fôravtale egentlig er, etter hva jeg har fått inntrykk av her. Så lenge jeg finner noen som er villig til å passe hunden min og ta seg av han uten problemer, tror jeg man kan gjøre akkurat hva som passer best for begge. Man trenger jo ikke å være så innmari firkanta :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror egentlig man kan gjøre det som passer seg selv best. Tror ikke det er noen fasit på hva fôravtale egentlig er, etter hva jeg har fått inntrykk av her. Så lenge jeg finner noen som er villig til å passe hunden min og ta seg av han uten problemer, tror jeg man kan gjøre akkurat hva som passer best for begge. Man trenger jo ikke å være så innmari firkanta :)

Selvsagt, men du kan få store problemer med å finne gode forverter du kan stole på om du ikke er villig til å ha en avtale som gavner forverten i det minste.. Bare sånn lite tips ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror egentlig man kan gjøre det som passer seg selv best. Tror ikke det er noen fasit på hva fôravtale egentlig er, etter hva jeg har fått inntrykk av her. Så lenge jeg finner noen som er villig til å passe hunden min og ta seg av han uten problemer, tror jeg man kan gjøre akkurat hva som passer best for begge. Man trenger jo ikke å være så innmari firkanta :)

Hvis du er ute etter noen som skal ha hanhunden boende hos seg hele livet, betale forsikringer, helsetester og fôr, samtidig som du skal ha "fri" bruk av hanhunden til avl og utstilling så tror jeg du blir å slite med å finne noen. Jeg håper nesten ikke du finner noen forå si det slik. Noe må fôrverten få for dette. Det vanligste er som nevnt tidligere at når du har benyttet den X antall ganger i avl så vil eierforholdet bli overført til fôrverten.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...