Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasen som er for krevende.


Djervekvinnen

Recommended Posts

Tja..I motsetning til "alle "andre her tror jeg ikke en malle hadde blitt for krevende for meg..En god og stabil malle vel og merke,men det gjelder jo alle belgerene.Orker ikke en problembelger til :roll:

Rasene som ville blitt for krevende for meg er raser som ikke passer meg og min livsstil..Feks.RR,boxer ,weimaraner ,dobermann etc er raser jeg kunne tenkt meg utseendemessig og selv om de rasene etter boka skal være mindre krevende enn en malle så ville de blitt mer krevende for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det må bli Jack Russel... Slenger på Rottweiler og, men det er ikke fordi jeg synes de er for krevende, men fordi jeg har alt for stor respekt for den rasen til å ha en selv. Hunden hadde rett og slett tatt kontrollen over meg ganske fort. Ikke noe negativt om rasen, jeg liker de kjempegodt, men samtidig så kjenner jeg meg selv... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder av de største rasene skal jeg holde meg unna, og mest fordi jeg ikke har plass.

Av de rasene jeg har aller mest lyst på (boxer, belger, collie, dalmatiner, osv) så har jeg ikke tid nok til noen av dem.

Egentlig har jeg ikke tid til noen hund (er bare del-eier) Men så fort jeg får god tid til hunden min, blir det en krevende hund som trenger å få brukt hele kroppen (psykisk og fysisk) Er litt av den typen selv :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen raser er for krevende for meg, føler jeg. Jeg legger bare forholdene til rette, slik at hundene får optimale forhold. Men det betyr ikke at jeg kunne tenke meg å ha alle slags raser. Jeg er i grunnen godt fornøyd med de rasene jeg har. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Settere og andre fuglehunder, men særlig settere tror jeg. Kan godt hende at jeg tar feil, men jeg syns de virker som fjerne energimosjonstressbomber. Og det tror jeg ikke at jeg orker.

Den skriver jeg under på. Passet onkelen min sin Engelsk Setter i en uke i sommerferien. For å si det slik så ble den en veeeldig lang uke. Sier ikke at alle settere er slik, men man kan ikke nekte for at de er noen energibomber, og de blir jo aldri tømt for energi heller. Og onkelen min bruker hunden sin til jakt. Synes jo rasen er fantastisk for det, men kunne aldri tenkt meg å ha en slik hund selv.

Ok hvor skal jeg begynne?  :lol:  

Settere - Fordi at disse er utrolig energi rike og fortjener å få jakte siden det er det disse rasene er skapt for. De er veldig vanskelig å få kontakt med hvis de ser en fugl f.eks kan de jo blokke hele verden ute (det kommer jo helt sikkert an på hvilke linjer de stammer fra også) og jeg har inntrykk av at disse blir lett stresset hvis de ikke får det de trenger

Kan trygt si ut ifra egne erfaringer at settere blir veldig lett stresset. Selv om de blir brukt til jakt blir de like stresset og er like full av energi når det ikke er jaktsesong. For min del blir dette veldig slitsomt!

Andre hunder jeg ikke ville klart å håndtere slik de skal er enmannshunder. Selv om de fleste enmannshunder er på sin måte fantastiske, så er dette en rase jeg ikke kunne hatt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror en polarhund kunne blitt litt mye for meg. Jeg kunne godt tenkt meg og drive trekk på hobby basis men en polar hun trenger vel mer enn det?

Ellers tror jeg en del av disse gjeterhundene kunne blitt litt mye selv om de er utrolig flotte dyr.

Egentlig,lurer jeg meg på om ikke du får den hunden du ønsker nesten uansett rase?

Alle hunder trenger jo noe mosjon,så er man hundeeier må man klare såpass. Men jeg hadde en schæfer,han krevde ikke noe spessielt mye mosjon og han var da blid og fornøyd.

Vlg den "rette" hunden(les:individet) for deg så tror jeg det stortsett går bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder uten lyster...

De passer dårlig inn i min hverdag. Jeg vil ha en hund som vil "mer mer og enda mer"

Så hunder som Eurasier, Tibetansk Spaniel ol. Vil passe dårlig inn i min hverdag og brukt opp mye av min tålmodighet.

Så¨jeg vil faktisk si at dem er for krevende for minhverdag pga de passer ikke sammen med meg og min motivasjon. Vi ville nok fått ett dårlig forhold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...