Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

På Agilityuken i Stavanger deltok jeg på dommeren Ian Watt sitt seminar om handling. På slutten ble det litt prat om felthinderne, og han spurte oss deltagere om vi visste opprinnelsen til disse gule feltene på hver ende. Ingen visste svaret og han fortalte historien fra starten. Jeg husker ikke årstall (mener alt startet med en demonstrasjon på Crufts på 70-tallet en gang), men helt i begynnelsen av sporten skulle hunden sitte og bli på både opp- og nedgang av møne og bom i en viss tid for at hunden skulle forsere hinderet korrekt. Den gang spilte ikke tidtaking en like stor rolle som i dag. Nå trenger hundene kun å berøre disse kontaktfeltene med èn labb, eller en del av den, og banen skal gås på kortest mulig tid og med minst mulig feil.

Running contacts, som det heter når hunden løper over feltene, er det mange utøvere i England som har gått bort i fra fordi dommerne ikke alltid klarer å se om hunden berører feltet eller ikke når den løper over i stor fart. Utøverne har sett seg lei av å få feltfeil enda hunden faktisk trår på feltet, og har derfor begynt med "stopp på felt". Ifølge Ian har dette resultert i en meget farlig forsering av hinderne ettersom hunden kommer i høy fart over mønet og ned bommen der den så bråstanser for å stoppe på feltet. Dette sliter enormt på hundens kropp, og med bakgrunn i sin dommerutdannelse og med sine 20 år som profesjonell instruktør, har han sett MANGE ekvipasjer i ringen. Det er ikke mange hunder over seks år som han vet at fortsatt går konkurranser. De har blitt ødelagt av måten de forserer felthinderne på, og blitt pensjonert som følge av det.

Så han spør følgende: er feltene noe vi fortsatt bør ha i dagens agility? Ian har vekket en del diskusjoner i det britiske agilitymiljøet med denne tanken.

Hva mener dere?

Skrevet

Jeg tror neppe det er feltene på felthinderne som er det store problemet når det gjelder skader, verken de akutte eller de mer over-tid-slitasje. Og de er i utgangspunktet der for at nettopp skader skal unngås. Ser for meg langt større risiko om hundene skal slippes i fri flyt både på og av felthinderne.

Det er kravet til fart og presisjon som er skadelig. Og at fart- og presisjonstreningen starter så altfor tidlig med veldig unge hunder. Jeg har sett så mye knall og fall, i tillegg til vridninger, at det støtet de får på vippa, eller i bråstoppene ved feltene ellers, ikke er i nærheten av det kroppen gjennomgår på resten av banen.

  • Like 2
Skrevet

Jeg er helt med på at felthinderene sliter på kroppen til hunden men den enda større slitasje på hunden er faktisk hinder. Alle mine har blitt trent på korrekt hoppteknikk og jeg har brukt de samme metodene på hundene som på hestene for å lære de å hoppe korrekt. Jeg ser så mange hunder som hopper veldig veldig feil og det belaster noe enormt på hunden. Jeg tror det burde bli mer fokus på at hundene blir varmet opp, gått ned, rett teknikk for å minske belastning, masasje og kiropraktor for at hundene skal slippe skader. Jeg har startet veldig tidlig med teknikk trening på noen av hundene og har hatt veldig mye igjen for det. Da ønsker jeg ikke fart eller store høyder, bare rett teknikk og det gjør jeg selv om jeg ikke konkurrerer i agility. Jeg trener for morro skyld og for at hundene skal få variert trening men hadde faktisk aldri trent agility hvis jeg fikk en hund som jeg ikke klarte å få til å få gode teknikker siden det krever så mye for kroppen til hunden.

  • Like 1
Skrevet

Enig med Arielle over her. Klart, alt innen agility sliter på hundene våre. Hundekroppen er jo ikke bygget for slike ekstreme belastinger. Men hopphinderene er en ganske glemt versting, spør du meg. Det er utrolig mange hunder der ute med veldig dårlig hoppteknikk, og det sliter veldig på hundebeina. Hører ofte folk ved ringene si "wow" og "så du hvor kult den hunden hoppet?" osv., når en hund med skrekkelig hoppteknikk går. Det ser kanskje spektakulært ut for noen, men jeg får mest lyst til og se en annen vei. Det de beina får gjennomgå i landingene rundt om i banen, vil jeg ikke tenke på en gang.

Dessverre er vel hoppteknikk-trening lite utbredt blandt agilityfolket. Bare se på de som driver med sprangridning. Der blir hestebeina stellet etter alle kunstens regler og hestene lærer først og fremst og hoppe bra, for og unngå unødvendig slitasje og skader. Der synes jeg virkelig vi agilityfolk har noe og lære!

Andre viktige ting er oppvarming før, og nedkjøling etter trening. Blir litt satt ut over hvor mange som bare tar hunden ut av buret og rett inn på banen. Min yngste trener masse hoppteknikk og hun blir massert med arnika etter agilitytreninger.

Det er viktig og tenke på at vi forventer at hundene våre skal prestere som toppidrettsutøver (noe de jo er), så da burde vi også behandle dem som det!

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...