Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei dere..

Jeg meldte meg inn i gruppen her, da jeg har en Jack Russel som jeg omplasserte til meg i oktober 2011. Når jeg snakket med de som hadde han fortalte de meg at han bjeffet veldig mye og var urolig. Han bodde der sammen med tre andre store hunder og var ikke en i gjengen, jeg tror det er mye av grunnen til at han oppførte seg slik han gjorde der.

Når han kom til meg merket jeg ingenting av de tingene som de fortalte meg. For meg virket han veldig glad og fornøyd. Greit at han bjeffer litt for å varsle at det banker på o.l, da svarer jeg han rolig og han blir fort rolig etter det + at der jeg bodde når jeg tok han til meg, hadde han muligheten til å løpe fritt og kose seg ute.. noe jeg ser han elsker.

For en ukes tid siden flyttet vi til Oslo og bor nå i blokk. Jeg ser på han at han er litt urolig, det er mye nytt for han. Mye mennesker utenfor hele tiden og mange som jogger/sykler forbi når vi er på turer og ikke minst mye mer trafikk/bråk ute enn hva han/vi er vant til.

Så kommer spørsmålene mine, jeg vil gjøre alt jeg kan for at han skal bli mer rolig med seg selv og trives i blokken sammen med oss (samboer og datter på fire år - som han elsker over alt).

- Når vi er i hagen utenfor blokka har vi langline så han kan løpe litt mer fritt enn hva han gjør når vi er på lengere turer, men på turene så trekker han veldig mye. Jeg har kjøpt sele til han, så det ikke skal stramme så veldig rundt halsen på han, men han trekker og trekker.. Jeg går med godbiter til han, som han får når han går pent. Når jeg går tur alene med han, går han noe mer rolig... fordi jeg gjør det.. men jeg ønsker at han kan være med oss alle på gå turer og at datteren min kan holde båndet.

Har dere noen tips her?

- Om han skvetter ute og plutselig ser noen/noe som han ikke var ops på, starter han å bjeffe en del. Jeg ber han da gå inn.. men syntes det blir litt "feil" av meg å "staffe" han og be han gå inn?

Kan også nevne at her i den nye leiligheten i Oslo har vi satt opp et større bur til han, hvor han er på natta og når vi er borte. Noe han syntes var litt trist i starten, men nå går det mye bedre og vi har satt inn mat/vann til han der.... Så det er hans plass. Vi føler det fungerer veldig bra.

All tips tar i mot med STOR takk! :-)

Skrevet

Hvor lenge har dere bodd slik?

Vil tro at det sikkert også er en tilpasning for ham og det kan jo ta varierende tid.

Når det gjelder å be ham gå inn når han bjeffer så syntes jeg det er en fin "straff", litt som timeout med barn. Nå kan det jo henne han er en litt usikker type og det er andre metoder som passer bedre, men der har jeg ingen erfaring men det har sikkert noen andre.

Også må jeg jo bare spørre hvorfor han settes i bur? Jeg syntes nemlig det er en uting, da hunder fortjener å ha litt friplass når de er alene, slik at de kan endre liggeplass og slikt. Og det finnes plenty av andre muligheter for å stenge av f.eks. sofa og lig. (les: kompostgrinder).

Det med å gå pent på tur er rett og slett trening, masse korte økter. Personlig foretrekker jeg å feste kobbel på halsbånd når hunden skal gå pent, og på sele når hunden kan gjøre litt som den vil, men man finner jo det som funker for en selv. Et kurs er ofte også en god ide, da får man masse god hjelp på veien :)

  • Like 2
Skrevet

Hvor mye har dere jobbet med å trene på å gå pent i bånd? Det er masse gode hundeskoler i Oslo, og det kan kanskje være verdt et kurs om dere ikke har fått det til ved hjelp av egen trening. Ellers kan du søke på "båndtrening" på forumet her og få en del tips.

Om han er stueren og ikke ødelegger er det bedre å ha ham i et rom eller to enn i bur når han er alene. Kanskje med et par trygge leker eller noe å tygge på.

Skrevet

Kan også nevne at her i den nye leiligheten i Oslo har vi satt opp et større bur til han, hvor han er på natta og når vi er borte. Noe han syntes var litt trist i starten, men nå går det mye bedre og vi har satt inn mat/vann til han der...

Kan jeg få spørre HVORFOR dere sperrer han inne i bur store deler av døgnet? Først hele natta, så hele arbeidsdagen deres?

Har han gjort noe galt mens dere har vært borte og han ikke har vært i bur? Hva gjør han i så fall?

Det er dessverre blitt nærmest en uting det der, å skulle sperre hunder inne i bur størstedelen av døgnet. Det er en hel del hunder som tilbringer mer tid inni et bur enn utenfor, om man regner det sammen og sammenligner med døgnets timer... Har du noengang tenkt over det der?

Det verste er de menneskene som rent rutinemessig og helt uten GRUNN og helt uten å tenke over det engang, bare sperrer hunden inne. Selv om hunden aldri har gitt dem noen grunn engang, og kanskje oppfører seg helt fint om den får gå fritt i huset!

Skrevet

Takk for svar..Skal prøve å svare på alt :)

- Vi har bodd i blokk en uke idag. Så vil tro at det er en del som både han og vi må vende oss til..

- Når det gjelder "tulle bjeffinga" han har begynt med etter vi flyttet og jeg ber han gå inn.. så har han gitt seg og da får han så klart komme ut igjen på ballkongen. Så kan hende det fungerer?

- Jeg er faktisk helt enig med dere når det gjelder buret. Jeg er vokst opp med hunder (collier og huskyer blant annet) og vi har aldri hatt hunder i bur på natten og slikt... så dette er uvant for meg også. Men... jeg syntes det er fint om han får en "egen" plass som er i buret (døren er alltid åpen) og i stua. "Problemet" og grunnen til at vi har valgt at han er der på natten er fordi han små markerer mye og jeg håper han vender seg litt av det... Jeg har snakket med ett par forskjellige veterinærer ang de små markeringene han gjør å de anbefaller meg en kjemisk kastrering. Noen som har noen erfaring med det?

Han har også noen tygge bein/leker som ligger litt overalt som driver med + noen i buret

- Hundetrening/skole er noe jeg virkelig ønsker å ta han med på og kommer til å gjøre det :)

Vil bare si ifra også siden noen reagerer på dette med bur. Han har det veldig bra her, mye bedre enn hva han har hatt tidligere (det har de forrige eierne sagt også). Jeg er en veldig dyreglad jente og drevet aktivt med dyrevern. Jeg meldte meg inn i denne siden, for å få tips/råd og hjelp, for at min hund skal ha det godt her sammen med oss i Oslo... ikke får å få kritikk, misforstå meg rett :)

Skrevet

Kan starte med å svare at jeg bare er kritisk til unødvendig bruk av bur, og det er overhodet ikke ment som kritikk. Mer en oppfordring til å prøve å ha han løs, og også fordi jeg var nysgjerrig på grunnen.

Det finnes forresten utallige fine småløsninger mot markering inne, det er jo ikke helt uvanlig på Chihuahua. Du får nemlig et slags "mage"belte som går over tissefanten hans som man bare kan legge truseinnlegg på forresten, men du blir jo ikke kvitt problemet på den måten, men du slipper at ting inne blir tisset ned og at hunden kan gå fritt.

Hørtes ihvertfall ut som om du har riktig holdning, og det er nok det aller viktigste. Her er det jo bare å sile frem råd du føler deg komfortabel med og prøve dem ut. Jeg vil tro at med et kurs vil du også kunne spørre om de andre tingene, og vil foreslå et hverdagsdressur kurs.

Skrevet

Kan starte med å svare at jeg bare er kritisk til unødvendig bruk av bur, og det er overhodet ikke ment som kritikk. Mer en oppfordring til å prøve å ha han løs, og også fordi jeg var nysgjerrig på grunnen.

Det finnes forresten utallige fine småløsninger mot markering inne, det er jo ikke helt uvanlig på Chihuahua. Du får nemlig et slags "mage"belte som går over tissefanten hans som man bare kan legge truseinnlegg på forresten, men du blir jo ikke kvitt problemet på den måten, men du slipper at ting inne blir tisset ned og at hunden kan gå fritt.

Hørtes ihvertfall ut som om du har riktig holdning, og det er nok det aller viktigste. Her er det jo bare å sile frem råd du føler deg komfortabel med og prøve dem ut. Jeg vil tro at med et kurs vil du også kunne spørre om de andre tingene, og vil foreslå et hverdagsdressur kurs.

Trooor damen har JRT :whistle:

Skrevet

Er som sagt mange gode hundeskoler i Oslo, kan anbefale Canis, Gooddog.no og HundeAkademiet for eksempel. Alle har hyggelige kurs med positiv forsterkning og flinke instruktører. :)

  • Like 1
Skrevet

Greit jeg bare skyter inn en liten kommentar ang bur?? :)

Jeg syns man skal se an hunden før man bruker buret, vi brukte bur på begge BC her i starten av "hjemme alene treningen". Vi merket veldig tidlig att de likte seg bedre i buret enn løst siden naboer sa til oss "nå idag har bikkja deres bjeffa mye!" å da var han ikke i bur, var han i bur så var han stille. De pleide også å legge seg i buret frivillig når de ville sove eller ha ro.

Jeg tenker att de føler seg tryggere i bur for da har de ikke ett så stort område å passe på og da blir det ikke noe stress.

Men etterhvert så slutta vi med buret så nå står det i garasjen, vi trengte det ikke lenger siden han nå sover/er i ro når han er alene.

MEN som jeg sa, det kommer helt an på hunden, noen blir jo helt paniske bare de sitter inne i 2 min...

Jeg syns buret skal brukes som ett "trenings apparat" istedet for "oppbevaring" som mange ofte gjør...

:) :) *Forbereder meg på endel refs nå..*

PS. dette var vell kanskje ikke heeelt tråd relatert...:P

Skrevet

Caro jeg syntes det er veldig bra det du skriver der.. For jeg tenker det samme. Altså.. vi mennesker har gjerne vært vårt rom/sted hvor vi kan søke ly... Det burde hundene ha også. Derfor tenker jeg at buret hans står åpent hele tiden når vi er hjemme, det er ingenting negativt som skjer der.. og det har han nok merket også, for han legger seg der når han vil "ligge litt i fred".

+ han har egen krok i stua, men han ligger helst i sofaen (har også prøvd å ha en sengen hans i sofaen, for å se om han legger seg der.. men det gjør han ikke). Han legger seg heller under alle sofa putene :-)

Jeg forsto ikke dette "mage" belte?! Hm...

Uansett med denne små markeringen han gjør, så tror jeg han gjør det mye pga han også er stresset.. det har vært mye som har skjedd i livet hans både før og etter han kom til meg.. Han er veldig glad i oss, det merkes og han små markerer ikke såå mye nå. Vi har faktisk ikke hatt ett uhell etter vi flyttet i blokka og han har stått i bur mens vi har vært borte.. Jeg tenker derfor som jeg skrev på avsnittet over.. At han kanskje føler seg mer trygg der og roer seg fint der når vi er borte og derfor små markerer han ikke sånn som han gjorde før.

Selvom jeg ikke er veldig fan av bur, så syntes jeg det virker som det fungerer litt på han nå... Så må vi så klart se an litt mer etterhvert hvordan vi gjør det.. Han er med oss på alt og sånn skal det fortsette å være, vi må bare jobbe med hverandre så ting vil fungere enda bedre her hjemme :-)

Meeeen! Jeg tror jeg ønsker å prøve kjemisk kasterering, ingen som har noen erfaring med dette? Han er tre år.

Jeg skal absolutt sjekke ut dette med kurs osv.. men i mellom tiden, har noen noe tips ang at han trekker veldig på turer?

(Igjen.. takk for svar=) )

  • Like 1
Skrevet

Tips til bånd trening: jeg bare stopper å rygger til hunden kommer etter meg hvis han trekker, da han er på siden min roser jeg og går videre. repeterer ++++, så tilslutt trenger jeg bare å stoppe og da kommer hunden bort og stiller seg ved siden min å holder seg der en stund, igjen repeterer ++++ Nå går voffen pent i bånd (ikke perfekt lydighet's stil men med slak line). Det er en gørr kjedelig måte å gjøre det på, men funka for oss ihvertfall. :):) Lykke til da. :)

  • Like 1
Skrevet

For det første vil jeg si at man må ikke menneskeliggjøre hunder - de har ikke behov for sin egen lille hule etc slik vi har. Å ha mindre å passe på er derimot et poeng. Mange hunder blir rolige i bur pga resignasjon ("indusert hjelpesløshet" er visst den formelle termen, dyret bare gir opp å protestere t.o.m.), men dere har jo døren åpen så da er det veldig greit.

For det andre: klart han blir urolig av slik flytting. Det er bare gått en uke jo. Har dere feks vendt han til langsomt å være alene på nytt sted? Jeg vil tro at han med tiden forstår at dette er "hjem" og vil roe seg etterhvert.

Vedr båndtrening. Der vil jeg anbefale å ha både sele og halsbånd. Går han med sele har han lov å trekke det han vil, er båndet festet i halsbåndet er det ikke lov. Det er en tålmodighetsprøve å stoppe hver gang bikkja trekker det minste, for i førsten kommer man ikke av flekken. Derfor er det helt vesentlig å ha sele også, slik at når tålmodigheten begynner å bli tynsslitt, så kan man koble om og la bikkja trekke til den stuper. Men metoden der funker ikke alltid. Hunden jeg har nå, funket det ikke på - han ble så sinnsykt frustrert av å ikke komme avgårde at det ble helt stopp for læring i skolten hans. Så han får trekke, men når jeg har bruk for at han ikke trekker får han kommando "gå bak", hvilket i praksis betyr at han går ved siden av meg (vi hadde 2 hunder og den andre hunden hadde plassen bak, så derfor måtte Strider gå på siden). Det kan være et alternativ, hunden blir ikke luftet av det fordi den går da ikke og snuser og koser seg og tisser etc, men det er nå kjekt allikevel.

Og så regner jeg med at dette med at 4-åringen skal kunne gå med han i bånd, er kun for moro skyld og skjer alltid under strengt oppsyn? (I Norge har forøvrig ikke barn under 12 år lov å gå med hund alene uten voksen tilstede.. obskur men veldig viktig og riktig lov).

Lykke til videre ihvertfall!

  • Like 2
  • 2 weeks later...
Skrevet

Caro - kjempe fint! Skal virkelig prøve det, tusen takk :-)

TonjeM - det er akkurat det, det er det jeg er vant med også. Har hunden på sele skal den få lov til å trekke, men det blir feil at han skal trekke når vi går på tur.. men jeg fortrekker sele uansett, for meg virker halsbånd veldig ubehagelig. Alle nervene til kroppen er jo i halsen og da håper jeg at han vil gå pent i både sele/halsbånd...

Når det gjelder dattera mi så er det ren for moro når vi alle er på tur. Hun syntes det er stas å ta han... men så klart aldri alene :-)

Utover det vil jeg bare at vi nå har bodd her lenger og buret står på stua enda, med døren åpen så han kan gå ditt når han vil. Han liker nok den plassen veldig godt, det har hendt at han har lagt seg der selv når det f.eks er veldig varmt i leiligheten for å søke litt ly + når vi pusser tennene etter kveldsturen, så forstår han at det er natta og da går han faktisk å legger seg i buret selv. Så jeg tror han liker buret godt og slik ting er nå :-)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...