Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva med å bare gi henne romtemperert V&H 2 ganger om dagen, og så fjerne det om hun ikke viser interesse med en gang når hun får det? Er jo bare å ta opp posjonspakkede V&H biter og la de tine. Hvis det er det hun spiser...?

Ellers tror også jeg at det er alderen. MANGE unghunder/valper duller en del med matinntaket rundt denne alderen.. Forrige tispa mi var sånn fra hun var 7mnd og oppover. Hun ble tynn men jeg kunne ikke noe for det. Ville hun ikke spise maten når hun fikk den servert så fikk hun ikke mat før neste måltid. Ble bedre etterhvert.

Guest lijenta
Skrevet

Kjenner meg godt igjen. Var kjempebekymret for mengden mat når BC kom i hus her, før den så hadde jeg hunder med vakumsug. Den vile helst ikke spise og jeg snakket med vetrinær. Hun kunne fortelle at BC var gjerne hobby anorektikere fram til de var ca 1,5 og ja det gikk over men hun var nærmere to. Urbi Vorsteh jeg har nå hadde to store knuter i magesekken i fjorten ddager før hun kastet dem opp. Kunne ikke se forskjell på almentilstanden. Det eneste jeg så var at jeg syntes buken var litt mer nedsunket enn vanlig. Hun spiste og gikk på do som før.

Det kan være greit med en tur til vet for å sjekke tenner, hals og om det finnes fremmedlegemer i mage tarmsystem. Men hvor grundig dere skal sjekke bestememr dere.

Ellers ville jeg servert mat to ganger om dagen og at maten tilbys en kort periode før den forsvinner. Jeg hadde glatt holdt på i en måned eller lengere, men jeg hadde fulgt med på vekt og almmentilstanden. (Med BC ble det jo nesten to år vi holdt på men hun hadde en god almentilstand og vekt hele vegen)

Skrevet

Hvis du er så bekymra, hvorfor drar du ikke til veterinæren slik de kan sjekke om det faktisk er noe galt? :blink:

Fordi allmenntilstanden er god, jeg ikke kan se noe galt i munnhulen, og veterinæren fnyste av meg da jeg var der for 14 dager siden...

Skrevet

De fleste valpene jeg har hatt, har fått gå ned fra 3 til 2 måltider når de begynte å tøyse med maten. Det har gjerne fikset saken!

Men når det er sagt, Strider her er blitt hobby-anorektiker og jeg synes det er kjempeslitsomt for jeg har aldri før hatt hund som ikke spiser. Vel og bra at en frisk hund ikke sulter ihjel - men de kan bli fryktelig tynne altså. Jeg har de siste ukene stått og sett på Strider miste muskelmasse fordi han kun spiste en brøkdel av det han trenger. Men nå har jeg oppdaget at ved å bytte foringstider - samt med 1/2 boks kattemat i maten - så spiser han plutselig greit nok. Han vil ikke spise når han er trøtt, og om morgenen er han trøtt. Han vil gjerne spise etter vi har vært på tur og det skal være hovedmåltidet. Og så tar han en liten porsjon til ved halv ti tiden, ca 1/2 timer før han legger seg for kvelden. Så istedenfor å fore morgen og kveld, forer vi nå ettermiddag og kveld, og passer på at siste måltidet ikke er for sent.

Og forøvrig - Strider kan ikke fordra rå mat han, forsøkte en stund med rå kyllingvinger her.. kjempe deilig å rulle seg i synes Strider, og gøyal leke (klistrer seg fast på veggen når han kastet dem - artig altså!) men spise dem - niks!

Skrevet

Variasjon kan jo og muligens være en løsning. Harly luttet å spise når labbisen ble avlivet, løsningen for han ble å veksle mellom NP, tørrfòr og div rått :)

Skrevet

Fordi allmenntilstanden er god, jeg ikke kan se noe galt i munnhulen, og veterinæren fnyste av meg da jeg var der for 14 dager siden...

Hva er det slags veterinær du bruker, som fnyser av muligheten for å tjene penger?? For å sjekke halsen behøves sedasjon og evt røntgen med kontrastvæske.

Skrevet

Det med og gi mat etter mat han luftet hunden litt godt kan også hjelpe.. Da får de i gang systemet litt og føler mest sannsynlig mer behov for næring.

Jeg merka godt på tispa mi om det ble rolige perioder, altså vi gikk tur, men ikke ekstremt langt eller mye og selv om vi da gjerne var ute en time om dagen og hun har behov for mat så spiste hun lite. Var vi på ski/sykkelturer eller gikk lengre turer eller hun fikk springe løs i et par timer så spiste hun godt.

Liker hun tørrfor kan det også være et alternativ og bytte til feks høyenergifor så hun får i seg mer næring selv om hun spiser litt lite.

Skrevet

Det med og gi mat etter mat han luftet hunden litt godt kan også hjelpe.. Da får de i gang systemet litt og føler mest sannsynlig mer behov for næring.

Jeg merka godt på tispa mi om det ble rolige perioder, altså vi gikk tur, men ikke ekstremt langt eller mye og selv om vi da gjerne var ute en time om dagen og hun har behov for mat så spiste hun lite. Var vi på ski/sykkelturer eller gikk lengre turer eller hun fikk springe løs i et par timer så spiste hun godt.

Liker hun tørrfor kan det også være et alternativ og bytte til feks høyenergifor så hun får i seg mer næring selv om hun spiser litt lite.

Hun kan løpe "til hun stuper", men er fortsatt uinteressert i mat etterpå.. Og tørrfor, da er vi jo tilbake på det at hun spyr det opp igjen..

Hva er det slags veterinær du bruker, som fnyser av muligheten for å tjene penger?? For å sjekke halsen behøves sedasjon og evt røntgen med kontrastvæske.

En som normalt er veldig flink, men som tydeligvis mente jeg overdrev da jeg sa jeg trodde det var noe galt..

Skrevet

Vannet du tørrforet btw? Amiga spyr konsekvent om vi glemmer å ha i vann. Og kelpien spydde fordi hun spiser for fort så hun fikk Skål med knotter i som løste det :-P

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Skrevet

Vannet du tørrforet btw? Amiga spyr konsekvent om vi glemmer å ha i vann. Og kelpien spydde fordi hun spiser for fort så hun fikk Skål med knotter i som løste det :-P

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Vannet, uvannet, knust, servert på gullfat, samma pokker, går det ned kommer det opp igjen.. :icon_confused:

Skrevet

Vannet, uvannet, knust, servert på gullfat, samma pokker, går det ned kommer det opp igjen.. :icon_confused:

Jeg sier det igjen, gå til veterinær! Om den du gikk til med det først fnøs av det og ikke gadd å undersøke henne ordnetlig, gå til en annen å få deres vurdering.

Det ville hvertfall jeg gjort, før jeg begynte med alle de andre rådene her :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da får jeg prøve å se etter ett annet navn til den kommende valpen min da. Siden ingen av dem falt i smak. Har dere noen andre forslag på fine navn til tispe?
    • Hva gjør dere om 10-15 år? Kommer dere til å fortsette å ha ny hund da? Det er umulig å vite men hva tror dere? Hvor gamle er dere? Jeg selv aner ikke. Ser ingen liv utenom hund men nå har jeg hatt hund hele voksne liv. Men om jeg skal fortsette med hundetrening,kurs,utstilling vites ikke. Da må jeg ha noe annen hobby men jeg vet ikke hva. Hva tror dere dere skal?
    • Hvilket navn er finest av Emmy, Lilly eller Sally?
    • Det er variasjon i egenskaper innad i rasen, men generelt vil jeg påstå at Hovawarten er mer samlet mentalt. De skal ha arbeids- og samarbeidslyst. Til forskjell fra mange av gjeterne kan de nok virke litt sta og egenrådige, men mitt inntrykk er at det veldig ofte er fører som ikke har knekt koden for å motivere til samarbeid med en hund som gjerne arbeider selvstendig. Det som gjør at jeg tror hoffen kan passe deg ut i fra din beskrivelse av ønsker er: - "atletiske og friske bruksschäfere der «mykere» egenskaper vektlegges" - Hoffen er en generelt frisk rase, med en funksjonell bygning. Det finnes dessuten et enormt helseregister hvor det er god oversikt over forskjellige sykdommer.  -  "Hunden som jeg ser etter er atletisk og lett, elsker å bruke nesen til f eks smeller, fungerer bra til lydighet, veldig lite skarp og ikke like mye drifter og «heithet» som hos de heftigste bruksschäfere, men ellers med forventede egenskaper av en schäferhund i en sunn kropp." - dette er for meg egentlig essensen av en hoffe. De er veldig alsidige uten å være ekstreme, og perfekte som aktive familiehunder med kapasitet for langt mer. De er atletiske og holdbare (noe variasjon i størrelse er det). Elsker å bruke nesa og trener gjerne lydighet. Den gjennomsnittlige hoffen har lite skarphet. De har (og skal ha) en del drifter, men de aller fleste er mer moderate enn de heftigste bruksschäferne. Det en skal være klar over, er at det er en vokter. De skal dog ikke vokte på alt og alle. Mine følger for eksempel gjerne med på det som skjer utendørs, men varsler kun i veldig spesielle tilfeller (hvis det plutselig står en ukjent hund på gårdsplassen eller om det er unormal aktivitet på natta). De reagerer for eksempel ikke om det banker på døra. Lager ikke lyd når jeg kommer hjem eller om noen de kjenner kommer inn uanmeldt når jeg ikke er hjemme. Vet ikke hvor du holder til, men send meg en PM om du har spørsmål og/eller eventuelt ønsker å møte en eller flere hoffer så skal jeg finne noen i nærheten av deg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...