Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva med å bare gi henne romtemperert V&H 2 ganger om dagen, og så fjerne det om hun ikke viser interesse med en gang når hun får det? Er jo bare å ta opp posjonspakkede V&H biter og la de tine. Hvis det er det hun spiser...?

Ellers tror også jeg at det er alderen. MANGE unghunder/valper duller en del med matinntaket rundt denne alderen.. Forrige tispa mi var sånn fra hun var 7mnd og oppover. Hun ble tynn men jeg kunne ikke noe for det. Ville hun ikke spise maten når hun fikk den servert så fikk hun ikke mat før neste måltid. Ble bedre etterhvert.

Guest lijenta
Skrevet

Kjenner meg godt igjen. Var kjempebekymret for mengden mat når BC kom i hus her, før den så hadde jeg hunder med vakumsug. Den vile helst ikke spise og jeg snakket med vetrinær. Hun kunne fortelle at BC var gjerne hobby anorektikere fram til de var ca 1,5 og ja det gikk over men hun var nærmere to. Urbi Vorsteh jeg har nå hadde to store knuter i magesekken i fjorten ddager før hun kastet dem opp. Kunne ikke se forskjell på almentilstanden. Det eneste jeg så var at jeg syntes buken var litt mer nedsunket enn vanlig. Hun spiste og gikk på do som før.

Det kan være greit med en tur til vet for å sjekke tenner, hals og om det finnes fremmedlegemer i mage tarmsystem. Men hvor grundig dere skal sjekke bestememr dere.

Ellers ville jeg servert mat to ganger om dagen og at maten tilbys en kort periode før den forsvinner. Jeg hadde glatt holdt på i en måned eller lengere, men jeg hadde fulgt med på vekt og almmentilstanden. (Med BC ble det jo nesten to år vi holdt på men hun hadde en god almentilstand og vekt hele vegen)

Skrevet

Hvis du er så bekymra, hvorfor drar du ikke til veterinæren slik de kan sjekke om det faktisk er noe galt? :blink:

Fordi allmenntilstanden er god, jeg ikke kan se noe galt i munnhulen, og veterinæren fnyste av meg da jeg var der for 14 dager siden...

Skrevet

De fleste valpene jeg har hatt, har fått gå ned fra 3 til 2 måltider når de begynte å tøyse med maten. Det har gjerne fikset saken!

Men når det er sagt, Strider her er blitt hobby-anorektiker og jeg synes det er kjempeslitsomt for jeg har aldri før hatt hund som ikke spiser. Vel og bra at en frisk hund ikke sulter ihjel - men de kan bli fryktelig tynne altså. Jeg har de siste ukene stått og sett på Strider miste muskelmasse fordi han kun spiste en brøkdel av det han trenger. Men nå har jeg oppdaget at ved å bytte foringstider - samt med 1/2 boks kattemat i maten - så spiser han plutselig greit nok. Han vil ikke spise når han er trøtt, og om morgenen er han trøtt. Han vil gjerne spise etter vi har vært på tur og det skal være hovedmåltidet. Og så tar han en liten porsjon til ved halv ti tiden, ca 1/2 timer før han legger seg for kvelden. Så istedenfor å fore morgen og kveld, forer vi nå ettermiddag og kveld, og passer på at siste måltidet ikke er for sent.

Og forøvrig - Strider kan ikke fordra rå mat han, forsøkte en stund med rå kyllingvinger her.. kjempe deilig å rulle seg i synes Strider, og gøyal leke (klistrer seg fast på veggen når han kastet dem - artig altså!) men spise dem - niks!

Skrevet

Variasjon kan jo og muligens være en løsning. Harly luttet å spise når labbisen ble avlivet, løsningen for han ble å veksle mellom NP, tørrfòr og div rått :)

Skrevet

Fordi allmenntilstanden er god, jeg ikke kan se noe galt i munnhulen, og veterinæren fnyste av meg da jeg var der for 14 dager siden...

Hva er det slags veterinær du bruker, som fnyser av muligheten for å tjene penger?? For å sjekke halsen behøves sedasjon og evt røntgen med kontrastvæske.

Skrevet

Det med og gi mat etter mat han luftet hunden litt godt kan også hjelpe.. Da får de i gang systemet litt og føler mest sannsynlig mer behov for næring.

Jeg merka godt på tispa mi om det ble rolige perioder, altså vi gikk tur, men ikke ekstremt langt eller mye og selv om vi da gjerne var ute en time om dagen og hun har behov for mat så spiste hun lite. Var vi på ski/sykkelturer eller gikk lengre turer eller hun fikk springe løs i et par timer så spiste hun godt.

Liker hun tørrfor kan det også være et alternativ og bytte til feks høyenergifor så hun får i seg mer næring selv om hun spiser litt lite.

Skrevet

Det med og gi mat etter mat han luftet hunden litt godt kan også hjelpe.. Da får de i gang systemet litt og føler mest sannsynlig mer behov for næring.

Jeg merka godt på tispa mi om det ble rolige perioder, altså vi gikk tur, men ikke ekstremt langt eller mye og selv om vi da gjerne var ute en time om dagen og hun har behov for mat så spiste hun lite. Var vi på ski/sykkelturer eller gikk lengre turer eller hun fikk springe løs i et par timer så spiste hun godt.

Liker hun tørrfor kan det også være et alternativ og bytte til feks høyenergifor så hun får i seg mer næring selv om hun spiser litt lite.

Hun kan løpe "til hun stuper", men er fortsatt uinteressert i mat etterpå.. Og tørrfor, da er vi jo tilbake på det at hun spyr det opp igjen..

Hva er det slags veterinær du bruker, som fnyser av muligheten for å tjene penger?? For å sjekke halsen behøves sedasjon og evt røntgen med kontrastvæske.

En som normalt er veldig flink, men som tydeligvis mente jeg overdrev da jeg sa jeg trodde det var noe galt..

Skrevet

Vannet du tørrforet btw? Amiga spyr konsekvent om vi glemmer å ha i vann. Og kelpien spydde fordi hun spiser for fort så hun fikk Skål med knotter i som løste det :-P

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Skrevet

Vannet du tørrforet btw? Amiga spyr konsekvent om vi glemmer å ha i vann. Og kelpien spydde fordi hun spiser for fort så hun fikk Skål med knotter i som løste det :-P

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Vannet, uvannet, knust, servert på gullfat, samma pokker, går det ned kommer det opp igjen.. :icon_confused:

Skrevet

Vannet, uvannet, knust, servert på gullfat, samma pokker, går det ned kommer det opp igjen.. :icon_confused:

Jeg sier det igjen, gå til veterinær! Om den du gikk til med det først fnøs av det og ikke gadd å undersøke henne ordnetlig, gå til en annen å få deres vurdering.

Det ville hvertfall jeg gjort, før jeg begynte med alle de andre rådene her :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...