Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplasseringshund på prøvetid..


BareLinn
 Share

Recommended Posts

Hei.

Jeg har et vennepar som har tatt til seg en omplasseringshund på 1år.

De har han nå bare på prøve,og de hentet han på fredag.

Dette er en ganske stor hannhund, blanding av schæfer,samojed & border collie.

Han er 1år gammel,og ikke kastrert.

MEN de har allerede opplevd problemer ved å ha han der.

Fra før har de en chihuahua gutt på snart 7år,og han er blitt et lett offer for denne andre hunden.

2 ganger nå.

Chi'en fikk tydelig vondt under sammenstøtet,og skal trolig til dyrlegen.

Så det er jo et problem.

Det neste er at dette venneparet har 3barn. (I annonnsen skulle hunden ikke være vant til barn,men være grei rundt de)

De har 3barn på 6år, 3,5år,og sistemann er 13mnd.

Den eldste kan ligge på gulvet med hunden,kose den,og leike og herje.

3,5åringen går greit,men noe stemmer ikke der heller.

Minstemann er verst.

Han kan sitte på gulvet,og leke fint,og plutselig setter hunden i han,og "napper".

Er det noensomhelst mulighet for å kunne trene dette vekk?

Hunden er litt klikkertrent, men kan ikke så mye. Sitt,Gi Labb,og Ligg.

Igår var jeg der inne,og hunden satt fint på gulvet,og hadde fokus på meg med klikker,mens moren satte seg ned rett ved siden av med minsten på fanget.

Dette gikk helt fint.

Rett etterpå passerte hunden minsten på gulvet opptil flere ganger,uten noen reaksjon.

MEN .. Hvor lenge varer det? Han har allerede vært borti minsten flere ganger,og dette med den andre hunden. Er det noen som helst mulighet for å venne disse til hverandre? Og ungene?

Ingen av hundene er kastrerte.

Og den "nye" hunden er STOR!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det meste kan vel trenes bort og vennes til, men min tanke er om de tørr å sjanse med denne hunden? Hadde min opprinnelige hund blitt offer for den nye, pluss at den hadde vist usikker oppførsel rundt mine barn så hadde jeg ikke nølt med å levere den tilbake. Skal man ha hund nr to finnes det mange andre hunder som forhåpentligvis passer inn i hjemmet fra dag en.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hundene kan vennes til hverandre.

Ja, hunden kan fungere uten å nappe i barnet.

Men, det krever arbeid og atter arbeid. Hvor mye er familien villig til å bruke på tid til trening av denne hunden?

Og etter disse få dagene med han, har de lyst til å jobbe med han, lyst til å beholde han?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres litt spesielt ut å ta inn en hund som viser at den A) ikke går helt fint sammen med deres "egen" hund, og B) som de ikke stoler helt på rundt barna? Mulig jeg er iskald og vrang, men det der høres ut som noe som lett kan få en tragisk fortsettelse i mine øyne, med mindre de virkelig vil, kan og gidder å virkelig legge seg i selen for at dette skal funke... Er jo en grunn til at man har omplasseringshund på prøve - og dette virker jo egentlig som om ikke funker for dem?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det finnes mange hunder der ute og når dere ikke har gjort noe offisielt enda, men har mulighet til og levere tilbake hunden så hadde jeg nok heller gjort det. Både for deres, den gamle hunden, den nye hunden og barnas del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet er vel hvor mye tid denne familien har til å trene det bort.

Det er en stor,og veldig krevende hund.

Det merkes med engang.

Jeg prøver så godt jeg kan å komme med tips til de,men jeg vet ikke helt hvordan jeg kan gå frem for å hjelpe.

Jeg vil ikke trene FOR nært ,og for lenge nær minste barnet.

HVA om han skulle bite.

Verst er d jo at minsten er livredd hunden nå,og bare snur seg vekk,og skriker når han er på fanget også :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant faktum: hundefolk er mer bekymra for den lille hunden enn det lille barnet.

Min mening; Jeg hadde ikke sjanset med en sånn hund i hus. Jada, det er ting som kan jobbes med, men det tar tid og i mellomtiden så lever både barn og hund i fare for å bli skadet. Jeg hadde levert den tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant faktum: hundefolk er mer bekymra for den lille hunden enn det lille barnet.

Min mening; Jeg hadde ikke sjanset med en sånn hund i hus. Jada, det er ting som kan jobbes med, men det tar tid og i mellomtiden så lever både barn og hund i fare for å bli skadet. Jeg hadde levert den tilbake.

Hvorfor mener du at vi er mer bekymra for den lille hunden enn det lille barnet? Alle som har kommentert har da vel skrevet at de er bekymret både for barn og hund? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor mener du at vi er mer bekymra for den lille hunden enn det lille barnet? Alle som har kommentert har da vel skrevet at de er bekymret både for barn og hund? :icon_confused:

Rekkefølgen?

Det meste kan vel trenes bort og vennes til, men min tanke er om de tørr å sjanse med denne hunden? Hadde min opprinnelige hund blitt offer for den nye, pluss at den hadde vist usikker oppførsel rundt mine barn så hadde jeg ikke nølt med å levere den tilbake. Skal man ha hund nr to finnes det mange andre hunder som forhåpentligvis passer inn i hjemmet fra dag en.

Hadde min opprinnelige hund blitt offer først, så kommer pluss at den har vist usikker oppførsel rundt mine barn etterpå.

Høres litt spesielt ut å ta inn en hund som viser at den A) ikke går helt fint sammen med deres "egen" hund, og B) som de ikke stoler helt på rundt barna? Mulig jeg er iskald og vrang, men det der høres ut som noe som lett kan få en tragisk fortsettelse i mine øyne, med mindre de virkelig vil, kan og gidder å virkelig legge seg i selen for at dette skal funke... Er jo en grunn til at man har omplasseringshund på prøve - og dette virker jo egentlig som om ikke funker for dem?

A) Går ikke fint sammen deres egen hund, og B) stoler ikke helt på den rundt barna.

Jeg tenker at det finnes mange hunder der ute og når dere ikke har gjort noe offisielt enda, men har mulighet til og levere tilbake hunden så hadde jeg nok heller gjort det. Både for deres, den gamle hunden, den nye hunden og barnas del.

For sin egen del, den gamle hunden, den nye hunden, og så barna.

Det var ingen big deal, jeg syns bare det er interessant å se hvordan det blir på hundeforum. For min del trenger det ikke å være mer enn en av delene som hadde gjort at en hund ble levert tilbake herfra. Går den ikke overens med min første hund, så vil jeg ikke beholde den. Går den ikke overens med barna mine, så vil jeg ikke beholde den. Går den ikke overens med hverken barn eller hund, så hadde jeg helt klart ikke beholdt den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe sånn ja... For min del var det nok pga rekkefølgen på TS innlegg, der skriver hun jo først om den andre hunden så om barna. Jeg leser start-innleggene flere ganger mens jeg skriver så da blir det sånn ;) Selvfølgelig er barna førsteprioritet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg er vel av den oppfatningen at her må det skjerming til og går ikke skjerming så lever hunden tilbake. Velger man skjerming så har man fortsatt ikke noen garanti for at det blir trykt mellom barn og hund og barna først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde aldri beholdt en hund som ikke er til stole på rundt et lite barn. Små barn handler på impuls, hva skjer den dagen det lille barnet plutselig har f.eks. dradd hunden i halen, når den reagerer som dette rundt barnet helt uprovosert? Neida, barn og hund skal ikke være alene, MEN med tre barn så har man jo ingen garanti for at man ikke er uoppmerksom et lite øyeblikk, og mer skal ikke til. Når de har en bitteliten hund som allerede er angrepet av den andre hunden i tillegg, hvorfor vil de virkelig ha den nye hunden? Det er nok av hunder der ute som leter etter ett nytt hjem, de finner helt sikkert en hund som er både hunde- og barnevennlig. Denne hunden høres ut som om den har det best i hjem som enehund (eller med tispe istedenfor hannhund) og uten barn :yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...