Gå til innhold
Hundesonen.no

Tiden etter kastrering?


Recommended Posts

Er det noen her inne som har fått hannhunden sin kastrert som vil dele litt erfaringer med meg? Alle erfaringer er interessange å lese :)

For eksempel:

- Hvor lang tid etter operasjonen tok det før hunden ble "normal" igjen?

- Oppsto det noen komplikasjoner?

- Var hunden opptatt av såret sitt? Type ville slikke mye på det?

- Fikk du med smertestillende hjem?

- Brukte du krage eller klær eller lignende?

- Hvordan var matlysta til hunden i dagene etter?

- Hvor mange dager før stingene ble fjerna?

Min ble kastrert mandags ettermiddag og synes fortsatt han er veldig redusert. Inne vil han bare ligge å sove, ute vil han rulle seg og han setter seg ned ofte og klør/slikker febrilsk rundt såret med jevne mellomrom. Kan det være stingene som strammer og er ubehagelige?

Bæsjing tok det et par dager før han gjorde og når han skal tisse er det akkurat som han kvier seg litt først og han tisser heller ikke like mange steder som han bruker når han er ute.

Han får pencilin som han skulle ha i en uke men smertestillende har vi ikke fått med så det har han ikke fått.

Nå bruker han body inne (ikke krage) og lurer litt på om det er den som gjør at han er så innmari passiv inne, han HATER klær og begynner å skjelve når jeg skal ta den på igjen når vi har vært ute stakkars. Men han lar jo ikke såret være i fred hvis han ikke har den på og jeg kan jo ikke passe på ham hvert eneste sekund heller :/

Kan jo legge til at han har ikke bare fått fjernet testiklene men hud og alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hannhund ble kastrert for et par år siden, så kan jo si noe om hvordan det var :)

Han hadde en testikkel sittende fast oppe i buken, så hans kastrering var jo litt mer komplisert enn en vanlig kastrering der begge testiklene er nede i pungen. Han var meget redusert i et par uker etter operasjonen. Det var på et såpass nivå at jeg angret på hele greia... Det var tydelig at han hadde vondt, men vi fikk med smertestillende i flytende form som han skulle få i 5 dager eller så. Jeg syntes ikke det holdt med de 5 dagene, da det var tydelig at han fortsatt hadde vondt. Så jeg ga han smertestillende i et par dager til... Kan ikke huske at det var noe spesielt med matlysten hans, men jeg husker at han var veeeeldig forsiktig når han var på do. Han var også veldig opptatt av stingene/såret og ville gjerne slikke. Brukte krage.

Han ble plutselig veldig usikker rundt andre (hann)hunder etter kastreringen. Han var faktisk livredd dem. Men det gikk over etter noe tid. Han ble fort akkurat den samme som han var før kastreringen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min forrige hannhund var kastrert så kan si litt om hvordan jeg husker det - selv om det er en stund siden nå...

Han gikk selv hjem fra veterinären (ca 15 min å gå) på ettermiddagen og hadde ingen problemer med å löfte på beinet og tisse, men tok jo litt lenger tid enn vanlig.

Vi fikk med smertestillende hjem (men husker ikke hvor mye) og han måtte gå med krage for han var ram til å sleike seg...

Det grodde veldig fint og fort og hadde ingen problemer med såret i det hele tatt.

Den förste forandringen jeg merket på ham var at han röytet noe heftig - mista lövemanken sin bla og den kom aldri tilbake. Så ble han mye mer intressert i mat, han la på seg ganske kraftig (noe som var positivt, da han var aaaalt for tynn når han ble kastrert).

Ellers var han som vanlig. Samme bikkja som jeg hadde för bortsett fra at han var interessert i mat og ikke brydde seg om tispene i nabolaget löp lenger...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar begge to, godt å høre at de ble som de var før til slutt :)

Helt forferdelig å se ham så redusert som han er nå, skulle gjerne ha vært foruten kastreringa kjenner jeg :/ Men i dag kom søstera mi hjem en tur og han ble helt vill når hun kom (veldig veldig glad) og var litt mer seg selv en stund. Virker jo ikke som det er noe "feil" med ham annet enn at han bare vil ligge å sove/hvile. Tar vel på med en sånn operasjon kan jeg tro :/

Hvis flere har erfaringer blir jeg veldig glad hvis dere tar dere tid til å dele :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En nabo har to små hunder og den ene (hannhunden) der ble kastrert for ca tre uker siden. Han er 3½ år. De første dagene ville han også bare ligge inne og slappe av, og helst ikke gå ut i det hele tatt. De første dagene måtte de bære han med på tur for å få han med overhodet, og så bare sette han ned her og der for at han skulle få gjort fra seg. Så jeg tror det er ganske normalt at noen hunder reagerer sånn.

To uker etter inngrepet begynte han plutselig å våkne til live igjen og begynt å bli som før igjen. Jeg har ikke sett han med hverken krage eller body siden kastreringen fant sted, ikke når de har vært her eller når vi har vært på besøk i hagen hos de. Mulig han har hatt det på seg om natten eller noe,eller f.eks. bare innendørs, men han har gått mye uten såvidt jeg har sett. Har glemt å spørre om han har brukt det overhodet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag måtte min i narkose igjen stakkars :/ Ei uke etter kastrering ville han fortsatt bare ligge i ro på plassen sin, og når vi var ute ville han fortsatt bare slikke febrilsk på stingene med jevne mellomrom, og såret var fortsatt hovent.

Fikk veterinæren til å se på det og det så ikke bra ut syntes han så vi måtte ta opp stingene og skjære vekk dødkjøtt (som var den delen av såret som jeg har vært mest bekymra for siden det var så rødt uten at vi hadde skjønt at det var dødkjøtt) og sårkantene og sydde på nytt. Så nå er det nye 10-12 dager til før vi kan ta stingene. Skulle få enda mer antibiotika og få smertestillende denne gangen så får vi bare håpe at det løser seg nå. Stakkars hunden min <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har kastrert tre hanhunder. Den første pga hyperseksualitet, den andre pga kul på testikelen og den tredje pga forstørret prostata. Førstnevnte hadde ytre sting og han hadde vondt i dem en stund. Tydelig at det reiv og var til plage. De to andre fikk innvendige sting og var kjapt på beina igjen og så ikke ut til å la seg merke med at de hadde blitt operert. Alle tre hadde skjerm på seg og så vidt jeg husker fikk vi smertestillende med hjem. Matlyst hadde de med en gang alle tre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...