Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen her inne som har fått hannhunden sin kastrert som vil dele litt erfaringer med meg? Alle erfaringer er interessange å lese :)

For eksempel:

- Hvor lang tid etter operasjonen tok det før hunden ble "normal" igjen?

- Oppsto det noen komplikasjoner?

- Var hunden opptatt av såret sitt? Type ville slikke mye på det?

- Fikk du med smertestillende hjem?

- Brukte du krage eller klær eller lignende?

- Hvordan var matlysta til hunden i dagene etter?

- Hvor mange dager før stingene ble fjerna?

Min ble kastrert mandags ettermiddag og synes fortsatt han er veldig redusert. Inne vil han bare ligge å sove, ute vil han rulle seg og han setter seg ned ofte og klør/slikker febrilsk rundt såret med jevne mellomrom. Kan det være stingene som strammer og er ubehagelige?

Bæsjing tok det et par dager før han gjorde og når han skal tisse er det akkurat som han kvier seg litt først og han tisser heller ikke like mange steder som han bruker når han er ute.

Han får pencilin som han skulle ha i en uke men smertestillende har vi ikke fått med så det har han ikke fått.

Nå bruker han body inne (ikke krage) og lurer litt på om det er den som gjør at han er så innmari passiv inne, han HATER klær og begynner å skjelve når jeg skal ta den på igjen når vi har vært ute stakkars. Men han lar jo ikke såret være i fred hvis han ikke har den på og jeg kan jo ikke passe på ham hvert eneste sekund heller :/

Kan jo legge til at han har ikke bare fått fjernet testiklene men hud og alt.

Skrevet

Min hannhund ble kastrert for et par år siden, så kan jo si noe om hvordan det var :)

Han hadde en testikkel sittende fast oppe i buken, så hans kastrering var jo litt mer komplisert enn en vanlig kastrering der begge testiklene er nede i pungen. Han var meget redusert i et par uker etter operasjonen. Det var på et såpass nivå at jeg angret på hele greia... Det var tydelig at han hadde vondt, men vi fikk med smertestillende i flytende form som han skulle få i 5 dager eller så. Jeg syntes ikke det holdt med de 5 dagene, da det var tydelig at han fortsatt hadde vondt. Så jeg ga han smertestillende i et par dager til... Kan ikke huske at det var noe spesielt med matlysten hans, men jeg husker at han var veeeeldig forsiktig når han var på do. Han var også veldig opptatt av stingene/såret og ville gjerne slikke. Brukte krage.

Han ble plutselig veldig usikker rundt andre (hann)hunder etter kastreringen. Han var faktisk livredd dem. Men det gikk over etter noe tid. Han ble fort akkurat den samme som han var før kastreringen :)

Skrevet

Min forrige hannhund var kastrert så kan si litt om hvordan jeg husker det - selv om det er en stund siden nå...

Han gikk selv hjem fra veterinären (ca 15 min å gå) på ettermiddagen og hadde ingen problemer med å löfte på beinet og tisse, men tok jo litt lenger tid enn vanlig.

Vi fikk med smertestillende hjem (men husker ikke hvor mye) og han måtte gå med krage for han var ram til å sleike seg...

Det grodde veldig fint og fort og hadde ingen problemer med såret i det hele tatt.

Den förste forandringen jeg merket på ham var at han röytet noe heftig - mista lövemanken sin bla og den kom aldri tilbake. Så ble han mye mer intressert i mat, han la på seg ganske kraftig (noe som var positivt, da han var aaaalt for tynn når han ble kastrert).

Ellers var han som vanlig. Samme bikkja som jeg hadde för bortsett fra at han var interessert i mat og ikke brydde seg om tispene i nabolaget löp lenger...

Skrevet

Tusen takk for svar begge to, godt å høre at de ble som de var før til slutt :)

Helt forferdelig å se ham så redusert som han er nå, skulle gjerne ha vært foruten kastreringa kjenner jeg :/ Men i dag kom søstera mi hjem en tur og han ble helt vill når hun kom (veldig veldig glad) og var litt mer seg selv en stund. Virker jo ikke som det er noe "feil" med ham annet enn at han bare vil ligge å sove/hvile. Tar vel på med en sånn operasjon kan jeg tro :/

Hvis flere har erfaringer blir jeg veldig glad hvis dere tar dere tid til å dele :)

Skrevet

En nabo har to små hunder og den ene (hannhunden) der ble kastrert for ca tre uker siden. Han er 3½ år. De første dagene ville han også bare ligge inne og slappe av, og helst ikke gå ut i det hele tatt. De første dagene måtte de bære han med på tur for å få han med overhodet, og så bare sette han ned her og der for at han skulle få gjort fra seg. Så jeg tror det er ganske normalt at noen hunder reagerer sånn.

To uker etter inngrepet begynte han plutselig å våkne til live igjen og begynt å bli som før igjen. Jeg har ikke sett han med hverken krage eller body siden kastreringen fant sted, ikke når de har vært her eller når vi har vært på besøk i hagen hos de. Mulig han har hatt det på seg om natten eller noe,eller f.eks. bare innendørs, men han har gått mye uten såvidt jeg har sett. Har glemt å spørre om han har brukt det overhodet.

Skrevet

I dag måtte min i narkose igjen stakkars :/ Ei uke etter kastrering ville han fortsatt bare ligge i ro på plassen sin, og når vi var ute ville han fortsatt bare slikke febrilsk på stingene med jevne mellomrom, og såret var fortsatt hovent.

Fikk veterinæren til å se på det og det så ikke bra ut syntes han så vi måtte ta opp stingene og skjære vekk dødkjøtt (som var den delen av såret som jeg har vært mest bekymra for siden det var så rødt uten at vi hadde skjønt at det var dødkjøtt) og sårkantene og sydde på nytt. Så nå er det nye 10-12 dager til før vi kan ta stingene. Skulle få enda mer antibiotika og få smertestillende denne gangen så får vi bare håpe at det løser seg nå. Stakkars hunden min <3

Skrevet

Har kastrert tre hanhunder. Den første pga hyperseksualitet, den andre pga kul på testikelen og den tredje pga forstørret prostata. Førstnevnte hadde ytre sting og han hadde vondt i dem en stund. Tydelig at det reiv og var til plage. De to andre fikk innvendige sting og var kjapt på beina igjen og så ikke ut til å la seg merke med at de hadde blitt operert. Alle tre hadde skjerm på seg og så vidt jeg husker fikk vi smertestillende med hjem. Matlyst hadde de med en gang alle tre.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...