Gå til innhold
Hundesonen.no

Vår måte den eneste rette?


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Guest Belgerpia

Dette er ett topic som har vært diskutert på andre fora flere ganger, og kanskje litt på sin plass å ta den igjen.

Det kan synes som om folk som frekventerer fora på internett er skjønt enige om at deres måte å ha hund på er den eneste rette. Alt annet er på grensen til dyremisshandling og blir ofte av mange karakterisert som dyremisshandling.

Kjapp hoderegning gir meg da ett cirkatall på antall misshandlede hunder som langt overskrider 300 000 dersom man regner at det finnes ca. 450 000 hunder i Norge. :roll:

Jeg kjenner mange jeg - som har hund men som IKKE er aktive på internett, ikke er de medlem av diverse hundeklubber, ikke trener de i samla flokk flere ganger i uken, ikke har de ambisjoner om å bli verdensmester i en eller annen gren heller....... De har familiehunder - hunder som er til "nytte og glede" for sine eiere - og som - såvidt jeg kan bedømme - har ett helt ok hundehold.

De færreste av disse har hund sånn som jeg har hund - men jeg går jo ikke rundt å hyler at de misshandler hunden.

Noen av disse har en veldig "streng" måte å snakke til hunden på - og de kjenner overhodet ikke til begrepet å rose når hunden gjør noe rett - i alle fall ikke hver gang. Allikevel så har de superglade og fornøyde hunder - ulydige i forhold til det jeg ønsker, men absolutt glade og fornøyde selv om de blir brøla til osv.

Noen har skaffet hund på impuls, ikke gått kurs men allikevel har de full orden på firfotingen - den får tur morgen og kveld får mat og får ligge i sofaen og thats it - men det funker - de har vokst opp med slik hundehold og fortsetter sånn - og hundene - vel, de virker like lykkelig som hunder jeg treffer på hundeklubben - om ikke lykkeligere faktisk.......

En av disse har hunden stående ute på kjetting mye - den har stort hundehus med varme og lang nok kjetting - ikke slik jeg ville ønsket det for min hund, men det funker for dem - hunden virker fornøyd og glad den og selv om mye etter min mening kunne og burde vært bedre så vil jeg ikke gå så langt som å si det er misshandling...

Min påstand er derfor at det ikke nødvendigvis er misshandling selv om folk ikke har hund på samme måte som flesteparten her inne.

Selvsagt kunne sikkert mange hundehold vært bedre - men å kalle ett hundehold for misshandling fordi dere er uening i metoder osv. det kalle jeg drøyt.

Ta en titt på Animal Planet og programmene om SPCA - da kan man snakke om misshandling..............

.........det er ikke misshandling å si sittsittsittsitt - om det funker så funker det - det er ikke misshandling å si komkomkomkom heller - dersom det funker for de som sier det liksom............. Det er ikke misshandlig å kjefte på en valp som tisser inne - ubetenksomt ja, og ikke det de fleste vil anbefale - men misshandling? Nei - ikke i mine øyne i alle fall........

Ha en god jul......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var et godt innlegg! Og kanskje en liten tankevekker... :D Hundehold er ikke det letteste å diskutere alltid, for vi har vel alle våre måter å ha hund på. Må si at for min egen del så gjer jeg det jeg synes er best, og så får a :P dre gjere det de synes virker best for sin hund. Og det er vel det viktigeste at man ser at det virker på sin egen hund, og hvorfor skal man da endre dette. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

flott innlegg i god gammel stil pia, og jeg må si meg helt enig med deg. Tror forskjellen på "oss og dem" ligger litt i målsetningene og grunnene til å ha hund. (vet at det ikke gjelder alle, men...) Jeg kjenner også mange som har hund uten å bruke den til noe aktivt eller å trene den til noe spesielt, og alle disse har greid å få skikk på hundene sine uten kurs eller noe sånnt. Er langt fra at jeg er enig med dem i alt når det komer til hundeoppdragelse, men jeg ville aldri kallt det dyremishandling at de kjefter på hunden sin når den gjør noe galt eller rykker i båndet hvis hunden trekker når de er ute på tur. Synes at folk flest er alt for raske til å rope dyremishandling hvis de ser noe som ikke faller inn under deres ideer om hundehold, og så klager de på at dyrevernsnemda ikke tar nok ansvar etter at de selv har druknet dem i unødvendig arbeid. Nå er det vel engang slik at det gjerne (på nettfora som på andre områder) at det finnes en type enesker som skriker opp om den minste ting og lager stor ståhei for svært lite (fjær og hønsegård-sammenligningen), og det er ofte de som vil si mest som har minst å si...

God jul ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig med deg.Jeg har ei venninne som ikke har helt greie på hvordan man trener en hund fra min side. Hun lærer hunden å ligge i korgen sin ved å "ta den" når den prøver å gå ut av. Ikke hardt, men likevel. Dette er helt imot hva jeg synes er rett, men jeg sier ikke at de er mishandlere på noen måte. hunden er lykkelig den. Jeg sier bare at det er en måte jeg ikke ville valgt å lære hunden min på. Og hvis hun vil, forklarer jeg gjerne hvordan jeg ville gjort det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt innlegg!!

Er veldig enig med deg, for eksempel er det jo endel som har hunden ute i lufetgård inenndørs/utendørs (valgmuligheter), og det er endel hundeeiere som rykker bakover i forskrekkelse når de hører det. For øyeblikket er situasjonen sånn at min hund bor sånn- ikke ideelt i mine øyne, men sånn må det være frem til sommeren. Allikevel virker jo hunden lykkelig! Det er viktig å ikke dømme andre for raskt, men også viktig å gå ut og gjøre noe dersom det er snakk om virkelig mishandling av hunden.. Vi kan bli bedre på begge deler, synes jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg syns også at folk som har hund er lite tolerante. Hadde en morsom opplevelse i går. Stod å pratet med en annen hundemamma, og valpen løp litt rundt forå sjekke omgivelsene. Med korte mellomrom kommer hun og sitter seg foran meg for å få en godbit og en kos, det er hun opplært til. Fikk da streng beskjed om jeg absolutt ikke mått gi godbit når hun kom til meg, da ødelegger jeg hunden, og hun kan aldri bli veloppdragen.

Tenker at det blir med hunder som med barn, det er mye lettere å vite hvordan andres barn/hunder skal oppdras, enn å gjennomføre det med egne. For ikke å snakke om hvor lett det er å uttale seg om du ikke har hund/barn selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Belgerpia: Hmmm... Etter hva jeg forstår har du lest innlegget mitt om han i klassen som fikk hund, siden du har brukt en del av mine ord?

Misforstå meg rett. Hunden har det antakelig som plommen i egget, den blir ikke mishandlet eller noe i nærheten engang. Og det håper jeg aldri at jeg har sagt heller? Det var snakk om folk som skaffer seg hund uten å planlegge - og jeg ser et resultat av det. Uten at det er mishandling, eller at de sliter så mye med hunden at de vurderer å kvitte seg med den.

At noen har hund på annen måte enn meg, det plager ikke meg. Hei, jeg er jo førstegangseier :lol: Jeg vet ikke alt hva som er rett og galt, men noe tar jeg jo på følelsen. Prøver også å bringe noen gyldne regler videre på en ordentlig måte, så de skal slippe de verste problemene.

Jeg skulle bare ønske at folk var litt mer opplyste noen ganger. Det går fint an å bare ha en hund for kosens skyld, men jeg syns jo også at man for hundens del bør komme seg litt ut (nå mener jeg hva jeg syns er rettferdig ovenfor hunden, ikke at mannen i gata har et hundehold som er dårlig kun fordi jeg tenker noe annet). Jeg er hvertfall veldig glad for at folk har lært meg om læringslovene, og at jeg har lest forskjellige bøker slik at jeg ser alle nyansene og kan selv velge hva som er rett (dersom det finnes noe slik) og hva jeg vil tro på.

En episode fra han i klassen: Han er ute og går tur med hunden. Hunden ser en ball og kaster seg etter den så han som går med den nesten blir dratt over ende. Det han gjorde (han fortalte meg) var å stirre hunden hardt inn i øynene og knurret til den til den la seg ned i bakken. Hvorfor? Fordi hunden gjorde noe den visste den ikke skulle.

Jeg mener da at hunden ikke visste. Den hoppet jo etter ballen? Han kunne vært mer oppmerksom på hunden (jeg som har stor hund vet alt om det, haha, kan ikke bare bli slept rundt), eller lært den at det er morsommere å gå pent sammen med eier i stedet for å hoppe ut. Hverfall ikke knurre hunden ned i bakken!

Som sagt etter MIN mening er det en feil ting å gjøre i den situasjonen. Men det er langt fra mishandling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Plager meg ikke at andre har hun på annen måte enn meg, det er jo besvist at flere måter fungerer.

Syntes folk er generelt veldig raske med å rope dyremisshandling og klage på "stakkars hunden", som du sier ta en titt på Animal Planet det er dyremisshandling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns alle kan ha hund på sin måte, så lenge hunden har det bra :lol: Vet hvordan det er å bli rakket ned på fordi man gjør sånn og sånn. Hvertfall når jeg trener som jeg mener er rett. Det finnes ikke et fasitsvar. Og det er mange veier til Rom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med det som du skriver. Jeg har på ingen måte problemer med å forholde meg til andres treningsmetoder, hundehold osv, så lenge jeg ser at hunden har det godt. Jeg ser forskjell på dyremishandling og annet hundehold enn meg selv, selvfølgelig...!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er rart med det. Men det er jo eierene i utgangspunktet som er forskjellige. Ta meg for eksempel, har vokst opp med hund, en fantastisk en (seff :) ), og har i mange år ønsket meg en egen. I mellomtiden har jeg lest om forskjellige raser, lest litt om teorier om hundehold o.s.v. Så får jeg Sofus. Han var ikke planlagt! Jeg hadde tenkt på flere raser og hadde kortet dem ned til å være noen få..... men så var det denne deilige blandingen og møtet med ham ;-) Så da ble det Sofus. Noe jeg er veldig glad for, fordi størrelsesmessig og typemessig, så er det MIN hund. Men fornuftsmessig, så hadde jeg tenkt på noe bittelittegranne mindre. Ikke det at Sofus er så himla stor, men dog...

UANSETT (soory, babler litt her nå...), jeg har vært på valpekurs. TO ganger faktisk, fordi det første ikke "stemte" overrens med hvordan jeg selv ser på ting. Tilslutt havnet jeg ute hos Fjellanger, her i Bergen, og var relativt fornøyd med dem! De er mer på mitt "plan" når det gjelder metoder å oppdra/leve med hund på. I mellomtiden, har jeg møtt mennesker som føyser vekk mitt ønske om å dra på kurs, fordi de anser det som meningsløst! For dem satt oppdragelse og "møtet" med hund så inn i ryggmargen på dem, at dette ikke var nødvendig. Dette var også ofte mennesker som mente at eieren var SJEFEN, og da mener jeg øverst på rangstigen og hele den suppa der.. Klart, jeg bestemmer over Sofus, men på en litt annen måte enn hva de helst ville jeg skulle gjøre det =D>

Og når folk forteller meg at de kniper i hundens øre fordi den gjorde noe den visste var galt, eller viser hånden til varsel får å "si ifra til hunden, at hvis du ikke gjør sånn som jeg sier, så kniper jeg deg...." ja, det er jeg absolutt ikke enig i som måte å nærme hverandre som individer, og jeg ser ikke poenget med å "true" hunden heller. Men, dem om det! Var ingenting å utsette på noen av disse hundene, strålende glade og sosiale. Ingen atypisk oppførsel overfor andre hunder what so ever. Så da mener jeg, hvorfor "disse" mine ønsker om kursing og øking av kunnskap, når jeg mener det er den ydmyke veien å gå. Fordi det er alltid mer man kan lære seg om sin beste venn... og det er dessverre ikke alltid den kunnskapen sitter i "ryggraden" på mennesket. Det vet iaf jeg.. Sofus og jeg, vi prøver og feiler, men hver kveld koser vi oss sammen i sofaen og bare later oss, sammen ;-)

Jeg tror altså at det finnes fire sjikt av eiere, de som går på ex antall kurs, og ønsker å oppleve samt lære mer om hunden sin. De som er født med nok kunnskap om hund, og ingen må forsøke å fortelle dem noe annet, også de som driver med en kombinasjon av økt kunnskap og er veldig energiske og trener masse med hund. Og tilslutt de som bare gir f'en ;-)

Dette er seff bare et oversiktsbilde...

Men jeg GLEDER meg til han er over to år, og forhåpentligvis MODEN og VOKSEN =D> Da er det ro og fordragelighet over hele linja!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra innlegg! :mrgreen: Dersom jeg sammenligner nabohunden (som er en "til nytte og glede hund") sammen med min egen er det store forskjeller. Jeg er nøye med timing, kriterier, forsterkningsfrekvens og forsterkningskvalitet. Naboen forstår ikke hvorfor ikke hunden kommer når han roper på den der han står med båndet og vifter. Hunden er kjempelykkelig den, selv om treningen ikke er like mye gjenomtenkt og målrettet. Det er langt ifra mishandling! Tror hunden trives veldig godt der den får løpe og leke med andre hunder mens eieren frustrert roper at de må skynde seg hjem :mrgreen:

god jul

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...