Gå til innhold
Hundesonen.no

Ung + 2 hunder


Linda=D
 Share

Recommended Posts

Jeg planlegger at hund nr to skal komme i hus neste sommer. En hund jeg vil jobbe mot å få godkjent som terapihund og ha den med i min utdanning innen hund. Kløv, agility, triks og mer blir også prioritert. Jeg hadde bestemt meg for kongepuddel, funnet drømmeoppdretter og lenge vært sikker på valget mitt, men nå begynner jeg å tvile. Jeg ser ikke på det som noe problem at jeg vil trives med og takle det, men samfunnet generelt. Skal man først ha to hunder blir man jo bedre "tatt i mot" med en mellomstor hund og en liten knøtt kontra to av litt str. Så nå vurderer jeg å legge kongepuddelen på vent og finne en mindre rase.

Jeg har en familie som ikke har noe interesse for hunder. Jeg bor alene, men har flyttet mye og kommer vel til å flytte en del.

Jeg ser på det som viktigere samme str at hunden er rolig inne og ikke gjør noe av seg om man er på besøk osv, enn at den ene hunden er liten men propell.

Hva er deres erfaringer med dette?

Desverre tar jeg lett ting til meg og jeg kjenner jeg ikke orker å få spydige kommentarer av bekjente stadig vekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mellom,dverg eller toypuddel? :)

EDIT: De er lette å ha med overalt og er som en stor i liten pakke, men skal jeg være helt ærlig så blir folk flest mest sjarmerte av min store da hun er roligheten selv. Den store elsker å få kos og kan gjerne sitte hos en som bare vil klappe, mens mellompuddelen liker best å leke. Begge er like gode og rolige inne og kan absolutt fungere som terapihund. Vi har faktisk vurdert å trene den store til å bli terapihund, men vi har ikke nok tid til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg planlegger at hund nr to skal komme i hus neste sommer. En hund jeg vil jobbe mot å få godkjent som terapihund og ha den med i min utdanning innen hund. Kløv, agility, triks og mer blir også prioritert. Jeg hadde bestemt meg for kongepuddel, funnet drømmeoppdretter og lenge vært sikker på valget mitt, men nå begynner jeg å tvile. Jeg ser ikke på det som noe problem at jeg vil trives med og takle det, men samfunnet generelt. Skal man først ha to hunder blir man jo bedre "tatt i mot" med en mellomstor hund og en liten knøtt kontra to av litt str. Så nå vurderer jeg å legge kongepuddelen på vent og finne en mindre rase.

Jeg har en familie som ikke har noe interesse for hunder. Jeg bor alene, men har flyttet mye og kommer vel til å flytte en del.

Jeg ser på det som viktigere samme str at hunden er rolig inne og ikke gjør noe av seg om man er på besøk osv, enn at den ene hunden er liten men propell.

Hva er deres erfaringer med dette?

Desverre tar jeg lett ting til meg og jeg kjenner jeg ikke orker å få spydige kommentarer av bekjente stadig vekk.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du vil ha en mindre hund? Bare pga kommentarene? Tipper det er like lett å få leilighet med en veloppdratt kongepuddel som en liten hund.

Og altså: Ikke bry deg om kommentarene. Det er dem sitt eget tap om de ikke skjønner gleden med hund. Ettersom du blir eldre, så kommer du nok til å bry deg mindre og mindre om det uansett. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo du som skal ha hunden, ikkje samfunnet, så sånn sett hadde eg ikkje tenkt så mykje over kva alle andre seier så lenge du sjølv føler du kan takle det å ha to hundar med litt størrelse.

Og når det kjem leige av leilighet/hybel, så kjem det vel mest an på lynnet på hunden, så sant dei tillater hund i utgangspunktet. Og då burde ikkje størrelsen ha så mykje å sei heller ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En kongepuddel har finfin størrelse, er en hund som ikke virker skremmende for folk flest og som er ofte lettlærte og hyggelige. Hvis det er en kongepuddel du virkelig vil ha, så er mitt forslag at du fortsetter på den tanken litt til :)

Bakdeler med en kongepuddel-størrelse kontra en god del mindre hund er jo ting som at de koster mer i kost, dyrere på togreiser, tar mer plass, problemer på en hund viser bedre jo større de blir, dyrere hvis de blir syke mtp medisindoser, pelsstell er dyrere jo større de er. Det er vel også slik at en liten og "enkel" hund kanskje lettere å få hundepass til framfor et lite knøtt.

Men hvis du har to mellomstore/store hunder og viser kontroll og ro så tror jeg ikke det vekker store reaksjoner fra omverden. Isåfall er det de selv som bør bite i seg surmulinga ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...