Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg planlegger at hund nr to skal komme i hus neste sommer. En hund jeg vil jobbe mot å få godkjent som terapihund og ha den med i min utdanning innen hund. Kløv, agility, triks og mer blir også prioritert. Jeg hadde bestemt meg for kongepuddel, funnet drømmeoppdretter og lenge vært sikker på valget mitt, men nå begynner jeg å tvile. Jeg ser ikke på det som noe problem at jeg vil trives med og takle det, men samfunnet generelt. Skal man først ha to hunder blir man jo bedre "tatt i mot" med en mellomstor hund og en liten knøtt kontra to av litt str. Så nå vurderer jeg å legge kongepuddelen på vent og finne en mindre rase.

Jeg har en familie som ikke har noe interesse for hunder. Jeg bor alene, men har flyttet mye og kommer vel til å flytte en del.

Jeg ser på det som viktigere samme str at hunden er rolig inne og ikke gjør noe av seg om man er på besøk osv, enn at den ene hunden er liten men propell.

Hva er deres erfaringer med dette?

Desverre tar jeg lett ting til meg og jeg kjenner jeg ikke orker å få spydige kommentarer av bekjente stadig vekk.

Skrevet

Mellom,dverg eller toypuddel? :)

EDIT: De er lette å ha med overalt og er som en stor i liten pakke, men skal jeg være helt ærlig så blir folk flest mest sjarmerte av min store da hun er roligheten selv. Den store elsker å få kos og kan gjerne sitte hos en som bare vil klappe, mens mellompuddelen liker best å leke. Begge er like gode og rolige inne og kan absolutt fungere som terapihund. Vi har faktisk vurdert å trene den store til å bli terapihund, men vi har ikke nok tid til det.

Skrevet

Jeg planlegger at hund nr to skal komme i hus neste sommer. En hund jeg vil jobbe mot å få godkjent som terapihund og ha den med i min utdanning innen hund. Kløv, agility, triks og mer blir også prioritert. Jeg hadde bestemt meg for kongepuddel, funnet drømmeoppdretter og lenge vært sikker på valget mitt, men nå begynner jeg å tvile. Jeg ser ikke på det som noe problem at jeg vil trives med og takle det, men samfunnet generelt. Skal man først ha to hunder blir man jo bedre "tatt i mot" med en mellomstor hund og en liten knøtt kontra to av litt str. Så nå vurderer jeg å legge kongepuddelen på vent og finne en mindre rase.

Jeg har en familie som ikke har noe interesse for hunder. Jeg bor alene, men har flyttet mye og kommer vel til å flytte en del.

Jeg ser på det som viktigere samme str at hunden er rolig inne og ikke gjør noe av seg om man er på besøk osv, enn at den ene hunden er liten men propell.

Hva er deres erfaringer med dette?

Desverre tar jeg lett ting til meg og jeg kjenner jeg ikke orker å få spydige kommentarer av bekjente stadig vekk.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du vil ha en mindre hund? Bare pga kommentarene? Tipper det er like lett å få leilighet med en veloppdratt kongepuddel som en liten hund.

Og altså: Ikke bry deg om kommentarene. Det er dem sitt eget tap om de ikke skjønner gleden med hund. Ettersom du blir eldre, så kommer du nok til å bry deg mindre og mindre om det uansett. :)

Skrevet

Det er jo du som skal ha hunden, ikkje samfunnet, så sånn sett hadde eg ikkje tenkt så mykje over kva alle andre seier så lenge du sjølv føler du kan takle det å ha to hundar med litt størrelse.

Og når det kjem leige av leilighet/hybel, så kjem det vel mest an på lynnet på hunden, så sant dei tillater hund i utgangspunktet. Og då burde ikkje størrelsen ha så mykje å sei heller ;)

Skrevet

En kongepuddel har finfin størrelse, er en hund som ikke virker skremmende for folk flest og som er ofte lettlærte og hyggelige. Hvis det er en kongepuddel du virkelig vil ha, så er mitt forslag at du fortsetter på den tanken litt til :)

Bakdeler med en kongepuddel-størrelse kontra en god del mindre hund er jo ting som at de koster mer i kost, dyrere på togreiser, tar mer plass, problemer på en hund viser bedre jo større de blir, dyrere hvis de blir syke mtp medisindoser, pelsstell er dyrere jo større de er. Det er vel også slik at en liten og "enkel" hund kanskje lettere å få hundepass til framfor et lite knøtt.

Men hvis du har to mellomstore/store hunder og viser kontroll og ro så tror jeg ikke det vekker store reaksjoner fra omverden. Isåfall er det de selv som bør bite i seg surmulinga ;)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...