Gå til innhold
Hundesonen.no

Ung + 2 hunder


Linda=D
 Share

Recommended Posts

Jeg planlegger at hund nr to skal komme i hus neste sommer. En hund jeg vil jobbe mot å få godkjent som terapihund og ha den med i min utdanning innen hund. Kløv, agility, triks og mer blir også prioritert. Jeg hadde bestemt meg for kongepuddel, funnet drømmeoppdretter og lenge vært sikker på valget mitt, men nå begynner jeg å tvile. Jeg ser ikke på det som noe problem at jeg vil trives med og takle det, men samfunnet generelt. Skal man først ha to hunder blir man jo bedre "tatt i mot" med en mellomstor hund og en liten knøtt kontra to av litt str. Så nå vurderer jeg å legge kongepuddelen på vent og finne en mindre rase.

Jeg har en familie som ikke har noe interesse for hunder. Jeg bor alene, men har flyttet mye og kommer vel til å flytte en del.

Jeg ser på det som viktigere samme str at hunden er rolig inne og ikke gjør noe av seg om man er på besøk osv, enn at den ene hunden er liten men propell.

Hva er deres erfaringer med dette?

Desverre tar jeg lett ting til meg og jeg kjenner jeg ikke orker å få spydige kommentarer av bekjente stadig vekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mellom,dverg eller toypuddel? :)

EDIT: De er lette å ha med overalt og er som en stor i liten pakke, men skal jeg være helt ærlig så blir folk flest mest sjarmerte av min store da hun er roligheten selv. Den store elsker å få kos og kan gjerne sitte hos en som bare vil klappe, mens mellompuddelen liker best å leke. Begge er like gode og rolige inne og kan absolutt fungere som terapihund. Vi har faktisk vurdert å trene den store til å bli terapihund, men vi har ikke nok tid til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg planlegger at hund nr to skal komme i hus neste sommer. En hund jeg vil jobbe mot å få godkjent som terapihund og ha den med i min utdanning innen hund. Kløv, agility, triks og mer blir også prioritert. Jeg hadde bestemt meg for kongepuddel, funnet drømmeoppdretter og lenge vært sikker på valget mitt, men nå begynner jeg å tvile. Jeg ser ikke på det som noe problem at jeg vil trives med og takle det, men samfunnet generelt. Skal man først ha to hunder blir man jo bedre "tatt i mot" med en mellomstor hund og en liten knøtt kontra to av litt str. Så nå vurderer jeg å legge kongepuddelen på vent og finne en mindre rase.

Jeg har en familie som ikke har noe interesse for hunder. Jeg bor alene, men har flyttet mye og kommer vel til å flytte en del.

Jeg ser på det som viktigere samme str at hunden er rolig inne og ikke gjør noe av seg om man er på besøk osv, enn at den ene hunden er liten men propell.

Hva er deres erfaringer med dette?

Desverre tar jeg lett ting til meg og jeg kjenner jeg ikke orker å få spydige kommentarer av bekjente stadig vekk.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du vil ha en mindre hund? Bare pga kommentarene? Tipper det er like lett å få leilighet med en veloppdratt kongepuddel som en liten hund.

Og altså: Ikke bry deg om kommentarene. Det er dem sitt eget tap om de ikke skjønner gleden med hund. Ettersom du blir eldre, så kommer du nok til å bry deg mindre og mindre om det uansett. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo du som skal ha hunden, ikkje samfunnet, så sånn sett hadde eg ikkje tenkt så mykje over kva alle andre seier så lenge du sjølv føler du kan takle det å ha to hundar med litt størrelse.

Og når det kjem leige av leilighet/hybel, så kjem det vel mest an på lynnet på hunden, så sant dei tillater hund i utgangspunktet. Og då burde ikkje størrelsen ha så mykje å sei heller ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En kongepuddel har finfin størrelse, er en hund som ikke virker skremmende for folk flest og som er ofte lettlærte og hyggelige. Hvis det er en kongepuddel du virkelig vil ha, så er mitt forslag at du fortsetter på den tanken litt til :)

Bakdeler med en kongepuddel-størrelse kontra en god del mindre hund er jo ting som at de koster mer i kost, dyrere på togreiser, tar mer plass, problemer på en hund viser bedre jo større de blir, dyrere hvis de blir syke mtp medisindoser, pelsstell er dyrere jo større de er. Det er vel også slik at en liten og "enkel" hund kanskje lettere å få hundepass til framfor et lite knøtt.

Men hvis du har to mellomstore/store hunder og viser kontroll og ro så tror jeg ikke det vekker store reaksjoner fra omverden. Isåfall er det de selv som bør bite i seg surmulinga ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...