Gå til innhold
Hundesonen.no

Irsk ulvehund vs Skotsk hjortehund vs Grand Danois ..


Recommended Posts

Skrevet

Ja, vi har lyst på en gigant .. en gigantisk lekekamerat til Gaia!

Vi har altså ei OES tispe som nærmer seg to år nå, og begynner å innse at vi nok kunne tenkt oss til å ha enda en hund. Litt for vår del, og litt for Gaias del - vi liker å tro der kunne være noen fordeler med å gi henne en "søster" (eller bror??).

Kanskje kunne hun da kanalisere litt av energien hun øser over oss, på denne andre. Vi flytter nå, til et større hus med stor, inngjerdet hage (ca halvannet mål) og uante turmuligheter i terrenget rundt, så her skulle forholdene ligge til rette for et godt hundeliv for både en og to og kanskje tre hunder.

Og så er de jo så flotte da, disse sværingene. Spesielt er det ulvehunden eller hjortehunden vi spekulerer på, men GD er jo også flotte. GD virker dog å være en litt større håndfull enn de to andre, kan det stemme?

Hadde vært interessant å høre hva dere med erfaring med disse rasene tenker, hva er fordeler og baksider med de ulike, hvordan sammenlikner man dem?

Såvidt jeg skjønner er jo både ulvehunden og hjortehunden regnet som rolige, greie hunder som ikke nødvendigvis gjør veldig mye ut av seg. Men hvordan er valpetiden? Jeg ser for meg at det blir ikke småskvetter når giganten ikke rekker å komme seg ut for å tisse .. de blir vel temmelig raskt ganske store?

Og så er jo dette jakthunder da. Vi som er godt vant med at gjeterhunden Gaia ikke har behov for å ta lange turer på egen hånd og foretrekker å holde seg med "flokken" sin feks når vi går turer i fjellet, er jo litt redde for at en hund med mer jaktbehov kanskje vil være mer utfordring å holde styr på - eller kan man regne med at disse er såpass "familiekjære" at de ikke ut av det blå får lyst til å ta seg en tretimers tur på egen hånd?

Og kløv - det er vel ikke noe problem å henge kløv på disse store?

Og pels da. Nå har vi jo en pelshund, og er forsåvidt ikke ukjente med pelsstell sånn sett, men det er noe med å begrense mengdene litt. Vi trenger kanskje ikke en til hund med såpass stort behov for pelsstell. Og Gaia røyter ikke, det er fantastisk. Disse gigantene, røyter de mye? Må man børste og styre voldsomt, eller nøyer de seg med en dusj og en børst i ny og ne?

Jeg møtte en hjortehund for en tid tilbake, og denne sjarmerte stort. Så er det nok kanskje også disse vi skjeler mest til .. kanskje.

Uansett, input er velkomment! Her er det greit å ha alle eventualiteter på bordet før vi bestemmer oss - og vi har det ikke travelt ;)

Eventuelt - om der finnes andre raser, med litt av samme type "gemytt" og væremåte som disse gigantene, skulle det også være interessant å høre mer om.

Skrevet

Hjortehunden lever litt lengre enn de to andre,men er også vanskligere å få tak i. Begge myndene ihvertfall bør du regne med at tar litt på inventar som unghunder,noe de er leeenge :)) Jeg hadde helt klart valgt hjortisen,men som sagt - få kull gjør dem litt vanskelige å få tak på.

Skrevet

Hjortehunden lever litt lengre enn de to andre,men er også vanskligere å få tak i. Begge myndene ihvertfall bør du regne med at tar litt på inventar som unghunder,noe de er leeenge :)) Jeg hadde helt klart valgt hjortisen,men som sagt - få kull gjør dem litt vanskelige å få tak på.

Ja, der er ikke fryktelig mange oppdrettere. Men som sagt, vi har det ikke travelt, så om vi bestemmer oss så får det ta den tiden det tar - innenfor rimelighetens grenser selvfølgelig.

Forstår det slik at de ikke regnes som voksne og fullvokste før de er ca 3 år, det er klart det er en lang unghundperiode der som nok kan være slitsomt for både eiere og inventar .. det er nok et poeng å ta med seg ja ;)

Skrevet

Ja, der er ikke fryktelig mange oppdrettere. Men som sagt, vi har det ikke travelt, så om vi bestemmer oss så får det ta den tiden det tar - innenfor rimelighetens grenser selvfølgelig.

Forstår det slik at de ikke regnes som voksne og fullvokste før de er ca 3 år, det er klart det er en lang unghundperiode der som nok kan være slitsomt for både eiere og inventar .. det er nok et poeng å ta med seg ja ;)

Hjortehunden jeg kjenner har vært veldig rolig og grei innendørs, og hun er vel 2 år. Veldig mynde. En flokk hjortehunder merker man ikke vistnok :)

Skrevet

Hjortehunden jeg kjenner har vært veldig rolig og grei innendørs, og hun er vel 2 år. Veldig mynde. En flokk hjortehunder merker man ikke vistnok :)

Beklager om spørsmålet er dumt, men .. hva legger du i "veldig mynde"?

Jeg har lite erfaring med mynder.. ;)

Skrevet

Ja, dette med pelsstell er interessant. Men napping? Her må jeg innrømme jeg er grønn, mulig fruen vet mer, men .. hva innebærer det?

Skrevet

Beklager om spørsmålet er dumt, men .. hva legger du i "veldig mynde"?

Jeg har lite erfaring med mynder.. ;)

Rolige og verdige inne. Ikke "tussete" liksom :) Hun jeg kjenner har mange portiser også, og DE merker man :P Hehe. Uten at de er urolige av den grunn, de bare gjør mere ut av seg.

  • Like 1
Skrevet

Ja, dette med pelsstell er interessant. Men napping? Her må jeg innrømme jeg er grønn, mulig fruen vet mer, men .. hva innebærer det?

Man plukker pelsen av hunden med fingre eller en spesiell kniv. Dette gjøres på denne måten for å opprettholde pelskvaliteten - man tar rett og slett noen hår i gangen og napper dem av hunden.

Skrevet

Jeg ville nok gått for hjortehunden, tror jeg. Helse, alder, og det at den er noe lettere bygd enn ulvehunden og de fleste grander, veier mest.

  • Like 1
Skrevet

Hjortehunden skal vel ikke nappes? Ulvehunden skal :-)

De store myndene er ganske annerledes enn grander, så det spørs jo veldig hva man er ute etter. Hjortehundene jeg har møtt er noe "katteaktige" i sitt vesen, verdige, nærmest utilgjengelige for fremmede og myke hunder. Nyyydelige!

Skrevet

Jeg har grande, definitivt en fantastisk rase:)

Skal slrive litt mer senere når jeg er på data. Men lurer på hva du vil ha i en hund, mynder er ganske annerledes enn grander

Skrevet

Selv har jeg valgt Hjortehund, og er en lykkelig eier av to fantastiske skapninger. De er vidunderlige på alle områder.

Beste måten du kan danne deg et ordentlig inntrykk av de alternative rasene er å oppleve dem selv. Snakk med raseklubben og hør om de kan gi deg navn på noen som bor i nærheten av deg. Kontakt dem og spør om å få komme å hilse på hunden/rasen der. Da opplever du en hund som er rolig og avslappet i sitt hjemmemiljø. På de vedlagte hjemmesidene finner du også oversikt over oppdrettere i Norge og Sverige.

Vet ikke hvor du bor men er det i Oslo området så kontakt meg hvis du vil hilse på hundene mine. Legger ved linkene til

Hjortehundens rasebeskrivelse: http://www.hjortehund.no/?page_id=407

Hjortehundklubben i Norge: http://www.hjortehund.no/

Hjortehundklubben i Sverige: http://hjorthundklubben.se/

Skrevet

Nå er jo ulvehund desidert mitt hjertebarn, og ut av de tre ville jeg blindt valgt ulvehund igjen (min døde i juni i fjor).

Siden du bekymrer deg for jaktinstinkt, det er veldig lite av det i ulvehundene, generelt instikter er det lite av. Ja, de kan finne på å løpe etter om de ser f. eks rådyr på andre siden av jordet, men det blir gjerne bare en liten sprint og så er interessen borte.

Inne er de helt fantastiske, du merker omtrent ikke at de er der (kanskje når du skal spise og et lite skjegg prøver å snike seg innover bordet..!). De krever ikke mengder med aktivisering, har du en OES så vil den helt fint klare seg med det dere gjør til vanlig. De liker å strekke ut i løpet av en tur, altså en liten sprint eller to, og så er de fornøyde. Jeg hadde aldri noen problemer med at min løp av stien eller innover i skogen, hun likte å være i nærheten og bare tusle i rolig tempo. Kan absolutt ikke se for meg en ulvehund på tretimerstur alene :) . Du kan fint kløve med dem når de er voksne i kroppen. Å trekke noe med dem (eks. på vinteren) tror jeg ikke de har interesse for, det blir for mye "jobb", hehe.

De spiser mindre enn du tror, noe som kanskje står i stil med det bedagelige livssynet de har.

En dusj i ny og ne er nok, vi nappet Mona sjelden og du "må" ikke nappe. Jeg syns de er fine når de er litt rufsete på enkelte steder og mer frisert på andre steder. Du kan børste med vanlig børste, da slipper du at alle hårene detter av i sofaen din ;) . Røyter mindre enn f. eks retrieverraser, men de er ikke røytefrie.

Fordeler: Ekstremt godt temperament, det skal nesten ikke gå an å få en ulvehund med dårlig gemytt. Jeg har hørt om èn tispe som ble aggressiv rett etter hun fikk et kull, og hun ble avlivet og valpene satt bort til en annen tispe. De er tvers gjennom snille.

Trenger ikke mengder med aktivisering, så de tilpasser seg veldig enkelt i huset.

Ulemper: Tar stor plass i bil, hvis du vil ha bur inne så må det være veldig stort. Du bør lete etter en oppdretter som fokuserer på helse da det finnes hjerteproblemer, kreft og noe HD.

Personlig syns jeg ulvehunden er mye finere enn hjortehund, men det er fordi jeg liker at de er prosenten kraftigere i hodet og kroppen. Smakssak!

GD'en har jeg inntrykk av at er "mer", litt skarpere, noe vokt?

Jeg vil ha en ulvehund igjen i fremtida, men det er enda for tidlig.

Her er noen bilder av Mona, både nappet og unappet:

agility0312.jpg

IMG_55492.jpg

mona12.jpg

1.jpg

mona2011.jpg

  • Like 6
Skrevet

Haha, ser jo ut som hun tramper ihjel Siri! Jeg har mange sånne bilder hvor det ser helt groteskt ut :lol:

NB: Det var som regel alltid den lille saken som ertet på seg den store, men den store lodne endte alltid med å se skyldig ut pga. størrelsesforskjellen! :P

Edit: For de som ikke vet det så var både ulvehunden og aussien min, og de skadet hverandre aldri, bare sånn tilfelle, hehe..

  • Like 2
Skrevet

Det er sikkert ikke vanlig, men jeg nevner likevel at jeg kjenner til en irsk ulvehund som stakk etter hjort på fjellet og ble borte. Hun ble raskt "vill" og folkesky, og måtte avlives når de endelig fikk tak i henne fordi hun var så utsultet. Så i enkelte hunder er instinktene sterkere enn vettet.

Skrevet

Det er sikkert ikke vanlig, men jeg nevner likevel at jeg kjenner til en irsk ulvehund som stakk etter hjort på fjellet og ble borte. Hun ble raskt "vill" og folkesky, og måtte avlives når de endelig fikk tak i henne fordi hun var så utsultet. Så i enkelte hunder er instinktene sterkere enn vettet.

Klart det kan være jaktinstinkter i en ulvehund!

Skrevet

Klart det kan være jaktinstinkter i en ulvehund!

Jeg kjenner ikke spesielt godt til rasen, det var ment som et innspill til IWs innlegg :) Det hører vel likevel til sjeldenhetene at de blir så heite at de faktisk stikker langt og blir borte?

Skrevet

Vil tro det, jeg har ikke personlig hørt om noen, men jeg tviler ikke på at det kan skje. Det er jo alltid en risiko med alle raser. De jeg har kjent og kjent over nett har vært mer som min, det er ikke så interessant å løpe langt avgårde når den første sprinten er unnagjort.

Det er ganske tydelig når en mynde ser noe langt der borte, du ser hele holdningen endrer seg og hodet går opp. Da er det greit å følge med :) .

Skrevet

Jeg kjenner ikke ulvehunden godt nok til å vite mye om jaktinstinktet deres. Det er helt sikkert noe blandet, men jeg ville ikke tatt lett på det og tro at det ikke finnes. I en av mine bøker om mynder står det blant annet: "I think it is relevant to recall here that, the Deerhound having been used in the creation of the Irish Wolfhound as we know it today, the exemplary temperameent of the Deerhound is in the blood of the Wolfhound too. A word of caution though. Irish Wolfhounds, and Deerhounds for that matter, because of their hunting instincts, have been known to chase and kill cats. In the heat of the chase he does not always give enough consideration to what his quarry actually is."

Er man bekymret for jaktinstinkter er kanskje GD et bedre valg, men jaktinstinktene til myndene (som er variert og individuelt, men generelt sett finnes det) er normalt ikke et problem for eierne. Jeg opplever det i hvert fall ikke som noe strevsomt, og jeg har en hund med ganske bra jakt i seg.

  • 7 months later...
Skrevet

Har dessverre ingen erfaringer å komme med. Men herregud, nå fikk jeg lyst på hjortehund! Se på den der, da: Skotsk-Hjortehund-tispe-300x199.jpg

Skrevet

Kommer nok an på hva slags typer man liker om man skal velge mellom hjortehund eller ulvehund. Hjortehunden er mindre og mer "snipete" i hodet, ulvehunden har jo et langt tyngre og kraftigere uttrykk.

Åhhh vil ha ulvehund igjen...det er lov å drømme :D .

irish_wolfhound_0035_phototheque.jpg

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...